Til dere med fler: barneoppdragelse's spørsmål fra førstegangs-mor.

[Tullball]

Hei (dette er lagt ut andre steder også).

 

Jeg lurte på en ting: Dere som nå har ett barn, hadde dere klare oppfatninger om hvordan dere skulle oppdra det første, og har disse planene fungert, eller er det sånn at det ikke går ann å planlegge og alt blir bare kaos?

 

Jeg har ikke barn ennå, men jeg har klare oppfatninger om hvordan jeg vil oppdra mine barn. Jeg tror jeg vil være ganske streng, spessielt med rutiner, og tror ikke det skal være så vanskelig (har erfaring med barn, bare ikke mine egne). Men jeg får hele tiden høre fra småbarnsforeldre at “hahaha… det er bare å glemme!”. Jeg tenker spessielt på dette med å ikke gi barna for mye dritt mat (må spise ordentlig mat før de får dessert), at de skal sove i sin egen seng (senga mi er hellig; skal bære de tilbake hundre ganger hvis jeg må!), at de ikke skal mase i butikken (skal ALDRI gi barna bestikkelser) osv…

 

Er det mulig eller er det alt for lett å gi etter/bli “manupulert”?

Er det noen som har gode erfaringer?

 

Jeg anser meg selv som ganske realist, og blir ikke lett overtalt til ting, og det går ikke an å spille på den dårlige samvittigheten min… (Kanskje barn endrer på dette?)

 

Takker for svar!

 

 

[Gossip Girl]

Hei!

 

Har 2 barn på 2 og 4 år og venter nå nr. 3. Jeg tror mange førstegangsforeldre tenker sånn som deg.. at de skal gjøre sånn og sånn når ungen kommer ut.

 

Jeg har selv vært veldig konsekvent på leggerutiner. De har alltid blitt lagt i egen seng og jeg har aldri tatt de opp på kvelden når de først har blitt lagt. De har alltid måtte spise maten sin og de har ikke fått godteri/dessert før de har spist skikkelig mat. Ungene mine maser heller ikke butikken for å få godteri eller andre ting.

 

Men det som slår meg at du høres litt vel firkanta ut (beklager uttrykket!). Det vil alltids komme situasjoner hvor man gir seg litt og som foreldre klarer man ikke å tviholde på prinsippene til enhver pris. Og jeg tror du vil forstå at ungen din vil prøve seg i de fleste situasjoner. Husk, de er bare unger og klart de vil prøve seg hvis de skjønner det er til deres fordel.

 

Du sier du har erfaring med andres barn og jeg tror du vil innse at det er MYE vanskligere med dine egne barn enn med andres

 

Du sier at senga di er hellig, men kanskje du også må gi deg når du er utslitt og ikke har fått sove skikkelig på mange døgn (kanskje mange uker). Kanskje du vil innse at det er enklere å ta ungen i senga di slik at han/hun sover i stedet for å bruke tid og energi for ¨på å bære ungen tilbake i sin egen seng!

 

Alle barn er forskjellige. Noen unger er vanskeligere enn andre. Mine har vært engler som har sovet 14 timer i strekk hele natten fra de var 2 måneder gamle. Andre har kolikkbarn som krever mer og da blir også kanskje terskelen for å gi seg mye mindre?

 

Lykke til med barneoppdragelse. Det er verdens tøffeste jobb og det finnes dessverre ingen fasit, oppskrift eller andre ting man kan følge. Og av og til kan ikke alltid mammahjertet følge hodet og dets strenge prinsipper

[Tullball]

Hehe... det er det jeg er redd for skjoenner du. Er nok ikke helt "hitler" , og saa firkata som jeg fikk det til aa hoeres ut som. Man maa balansere det aa vaere streng og snill tror jeg. Bodde hjemme lenge og var enebarn til jeg var 14. Fikk etter det tre soesken... Fikk liksom oppleve det aa ha smaabarn i huset. Broren min hadde kollikk (og hvis ungen min faar det saa doer jeg tror jeg. Huff, det var grusomt...Stakars barn)

 

Jeg tror grunnen til at jeg spoer er fordi jeg har venner med barn som ikke har vaert spessielt flinke med rutiner og som naa ikke kan ta med barna i butikken, og har tre unger i senga hver natt... Haaper liksom ikke det skal bli saann for oss...

 

Godt aa hoere at det er mulig, som i ditt tilfelle...