Til dere med fler: barneoppdragelse's spørsmål fra førstegangs-mor.

[Tullball]

Hei

Jeg lurte på en ting: Dere som nå har ett barn, hadde dere klare oppfatninger om hvordan dere skulle oppdra det første, og har disse planene fungert, eller er det sånn at det ikke går ann å planlegge og alt blir bare kaos?

 

Jeg har ikke barn ennå, men jeg har klare oppfatninger om hvordan jeg vil oppdra mine barn. Jeg tror jeg vil være ganske streng, spessielt med rutiner, og tror ikke det skal være så vanskelig (har erfaring med barn, bare ikke mine egne). Men jeg får hele tiden høre fra småbarnsforeldre at “hahaha… det er bare å glemme!”. Jeg tenker spessielt på dette med å ikke gi barna for mye dritt mat (må spise ordentlig mat før de får dessert), at de skal sove i sin egen seng (senga mi er hellig; skal bære de tilbake hundre ganger hvis jeg må!), at de ikke skal mase i butikken (skal ALDRI gi barna bestikkelser) osv…

 

Er det mulig eller er det alt for lett å gi etter/bli “manupulert”?

Er det noen som har gode erfaringer?

 

Jeg anser meg selv som ganske realist, og blir ikke lett overtalt til ting, og det går ikke an å spille på den dårlige samvittigheten min… (Kanskje barn endrer på dette?)

 

Takker for svar!

 

[linn_olsen]

litt kaos må du nok regne med ja:) Hadde klare linjer selv da jeg fikk min første, jo de gikk i vasken men det har gått veldig fint, er jo å kunne komme med komprimiss og vise litt medgjrlighet. du blir jo automatisk litt rundere med eget barn som du elsker høyere enn annet. Samboern min mener jeg er altfor mild med dattern min men vet at når nestemann nå kommer så forstår han selv hvor "enkelt" det er å stå på krava.. Selvsagt i de viktigste reglene som leggerutiner og oppførsel er jeg veldig streng og jobber hardt med meg selv for å ikke gi etter, men alt annet er egentlig bare en dans .. Hun får bestemme litt og jeg bestemmer endel, gir valg iste for å krangle..

 

Hun får f.eks ikke lov å velge antrekk selv (ALLE fager i skapet skal da kombineres) men finner fram 2 eller 3 antrekk hun kan velge mellom.

Da får jeg betemme litt og hun bestemme litt..

 

Det har også gjordt henne til en veldig snill og hjelpsom jente idag, når hun vet at alt ikke er på stram linje så er det morro å se hvor snille de er for å nyte belønninger i etterkant..

[Sånn kan det gå]

Jeg har alltid oppdratt barna slik jeg så for meg at jeg skulle gjøre det før jeg fikk barn, men nå er vår grunntilnærming til oppdragelse antagelig langt mer fleksibel, (selv om min/vår også er ganske streng) enn det din høres ut for å være, så det kan jo være derfor at vår har fungert.

 

Rutiner for rutinenes del har jeg f.eks aldri skjønt poenget med. Det å ha barn og være barn skal være gøy for alle parter (innenfor klare rammer) og ikke en haug med regler og rutiner mener jeg.

 

En bør, i mine øyne, se på barna som gode og nære samspillspartnere heller enn "fiender" som man er redd for å bli manipulert av.

[Tullball]

Hei og takk for svar!

Jeg har lagt dette inn paa fler sider og har faatt saa mange gode svar. Ogsaa en del som har reagert paa at det hoertes litt vel strengt ut, og det er sikkert fordi jeg proevde aa vaere litt rett paa sak og overdrive litt for at folk skulle skjoenne poenget. Vil nok ikke vaere paa langt naer saa firkanta som det hoeres ut som...

 

Men godt aa hoere at det er mulig aa "oppdra" barn og at ikke alt trenger aa vaere kaos. Har nemlig venner som har kaotiske barn som er umulige aa ha med aa gjoere eller ha med noe sted og jeg mener bestemt det er fordi de ikke er "oppdratt". Samtidig har jegsett tilfeller hvor hele familien er avslappet og kan kose seg baade sammen og ute blandt folk, og jeg tror ogsaa like bestem at dette er fordi foreldrene er klare med rutiner, setter grenser og ikke lar ungene slippe unna med "uoppdragen" oppfoersel... Litt vanskelig aa forklare men dere skjoenner kanskje hva jeg mener...

 

Jeg tror at en fin balanse mellom klare grenser, rutiner, lek og kjaerlighet er noe aa streve for, og det er det jeg vil. Da tror jeg hele familien vil ha et bedre liv...

 

 

[magica fra tryll]

Ja, vi er jo forskjellige... Men jeg tenker kanskje at det også er viktig å tenke på hvordan du har tenkt å få det som du vil, ikke bare hvordan du vil ha det...Men..lykke til;) Hilsen 5-barnsmor som både nyter litt kaos og gjerne en varm barnekropp i senga..og liker mennesker som ikke er altfor "oppdratt"(gud, for et grusomt ord!!, liker bedre veiledning eller støtte til å bli respektfulle, sterke og frie mennesker:) Og mennesker er jo forskjellige,-kanskje noen er mer kaotiske enn andre??eller rolige?? Mine 5 barn er ihvertfall veldig forskjellige, alt fra superduperbehagelige til skikkelig utfordrende...

[magica fra tryll]

-ja, og det viktigste er kanskje hva slags rollemodell du selv er og hva slags atmosfære barnet vokser opp i. Hvordan de opplever at de menneskene de har rundt seg er mot hverandre og andre, hvordan de snakker om andre f.eks, kritisk eller respektfullt...og blabla,-er jo bare min mening da:)

[Cajsa]

Tror det varierer fra familie til familie hva som er OK. Hadde bestemt meg for at jeg skulle legge barnet mitt i rimelig tid og at all mat skulle inntaes med matbordet før jeg fikk barn. Hadde sett min niese og min nevø svime rundt så lenge de ville ut på kvelden samt at alle måltider hjemme hos min søster var det komplette kaos med barn som sprang rundt matbordet og fikk stukket til seg en bit i ny og ne. Visste med meg selv at jeg ikke kom til å orke det samme.

Har nok firt litt på kravene, men stort sett har vi holdt oss til leggetid rundt kl 1900 (hun er nå over 3 år). Det fungerer greit med hennes søvnbehov og at vi får litt voksentid for oss selv.

Mat bare ved matbordet har jeg nok slurvet litt med, men det går som regel greit. Oppdaget dessuten at små barn trenger mat ofte, og da er det greit å få en liten fruktbit før middag eller liten brødskive dersom det er lenge til maten er ferdig. Det er mye lettere å få husfred med et barn som har fått opp blodsukkeret litt, og sunn mat før middag synes jeg må være greit.

Målet vårt nå er at mat ikke skal bli gjenstand for krangel, men at det skal være hyggelig å spise sammen. Det er det stort sett.

Når det gjelder klær, så får hun bestemme en del. Jeg bestemmer at klær skal være praktiske, lette å vaske og hensiktsmessige etter forholdene. Men dersom hun bare vil ha rosa (og det vil hun som regel:-), så har jeg ingen innvendinger.

Eller har vi oppdaget at hun hermer etter oss. Er vi høflige og hyggelige mot hverandre, så plukker hun opp det samme. Er ikke nødvendig å lære ungen å si takk dersom foreldrene gjør det samme til henne og til hverandre.

Det jeg synes har vært en utfordring er trass og sinne. Hvor skal grensene gå her? Ungen må få lov til å være sint, men hva er en ok måte for hele familien? Det samme gjelder å spille foreldre opp mot hverandre, f.eks nekte at pappa skifter bleier i stedet for mamma. Det har vært vanskeligere å håndtere enn vi trodde.