hvorfor gir dere mme?

[Anonym bruker]

Vil gjerne høre ders historie!

Hva er grunnen til at dere gir mme?

Jeg gir stort sett mme nå, ammer bare så vidt ved siden av. Mistet melka 3 uker etter fødselen pga var svært sliten i tiden etter fødslen. I tillegg hadde jeg brystbetennelse og tette melkeganger..

Vil gjerne høre hvordan dere mistet melken. Andre som har vært så slitne etter fødselen at de mistet melken? Synes i grunn det er fælt å tenke på. Har godtatt det nå til en viss grad, men synes det er trist likevel..

[kirsty*2barnsmamma]

Sa,,e grunn som deg egentlig. Jeg hadde en lang fødsel med rier i 4 døgn som endte i hastekeisersnitt. Så fikk jeg infeksjon etter ks og var kjempedårlig... Klarte ikke stelle babyen min så pappaen måtte ta seg av henne første uken. Utviklet fødselsdepresjon pga altsammen. Ammet i 4 dager så måtte jeg gi megj da det førte til at jeg rett og slett grudde meg skikkelig til at hun skulle våkne og ville ha mat... orket ikke kose med henne engang for jeg var redd hun ville ha pupp. Og så tror jeg heller ikke at jeg hadde noe særlig med melk, for har ikke hatt noe melkespreng eller noe etter at jeg slutta tvert, og fikk aldri noe ut når jeg prøvde å håndmelke.

[Anonym bruker]

For lite melk etter 3 mnd. Etter økedøgn i 14 dager ga jeg opp å få til mer melk, og gir ca 50/50 mm/mme.

 

[Anonym bruker]

Jeg slet litt psykisk med amminga. Det ble ikke slik jeg hadde trodd det skulle bli. Fullammet i 4 mnd med førstemann, men det gikk kjempebra.

Nr 2 hang ganske ofte på puppen og var veldig urolig. Taklet ikke økedøgn så veldig bra heller.

Jeg synes det var helt forferdelig å få melk.. Det var kjempevondt og fikk gjentatte tette melkeganger og betennelser. Mange kvelder jeg sto å gråt og masserte brystene i dusjen. Fikk ikke til å sitte, fikk ikke til å ligge og ble kvalm bare noen såvidt kom borti brystene mine. Det rann melk av meg KONSTANT i 2 uker. Hadde et slitsomt svangerskap bak meg og med det så ble det ikke bedre med barseltårer. Jeg lå å gråt når jeg ammet, uten å helt vite hvorfor. Gikk seg til etterhvert for min del, men barnet ble ikke roliger, tvert i mot. Hun kunne være våken i 5-8 t i strekk og var ikke tilfreds. Ingen hjelp å få på helsestasjon så istedet bet jeg tenna sammen å begynte å gi tillegg og pumpemelk. Nå hviler hun om dagen og når hun er våken er hun kjempegod:) Hun sover også godt om natta

 

Enda forstår jeg ikke helt hvorfor det ble slik det har blitt.. Melka var der og hun tok puppen.. Jeg forstår at det er mye amming og strev i begynnelsen, men jeg taklet det veldig dårlig.

 

Lenge var jeg veldig frem og tilbake på flaskemating og amming, og bruke maaange dager på å ha dårlig samvittighet, I STEDET for å kose meg med lille babyen.. Nå har jeg heller dårlig samvittighet for at jeg "sløste" bort tida på tenking. Men vi koser og er fornøyde.

 

Amming skal ikke gå på helsa løs!!! Det viktigste er vel at mor og barn er fornøyd? Det funker ikke at bare en av oss er misfornøyd, eller fornøyd.

 

Hilsen mammaen og tulla

[Anonym bruker]

Altfor lite melk i starten. På barsel og hs: "kjenner du virkelig ingen melkespreng??" - ingen stor oppmuntring.

 

Barnet gikk bare ned i vekt til tross for store forsøk på amming og etterhvert mme i tillegg. Sykehusinnleggelse etter to uker med mating, veiing, tårer og stor fortvilelse; sykt barn som ikke klarte å spise. Er nå frisk igjen.

 

Amming har aldri fungert pga lite melk og sen utdrivning (alle hjelpemidler er prøvd). Har pumpet i 3 mndr og gitt opptil 1/3 mm og resten mme. Et slit både praktisk og mentalt. Tenker nå å kutte pumping, trenger mer ro, nattesøvn og tid sammen med barnet. Men strever dessverre ennå med å akseptere at jeg ikke kan gi mitt barn (nok) morsmelk. Ammepropagandaen er utrolig strek...

[juli-jenta]

Fikk aldri til dette. Lang fødsel som endte i keisersnitt, sliten mor som ikke var oppegående i det hele tatt. Sulten baby og lite melk er dårlig kombinasjon, så vi gikk over til flaskemating da vi kom hjem fra sykehuset. Jeg forsøkte flere ganger å amme, men det ble bare mindre og mindre melk, og mer og mer sulten baby. Valgte derfor enkleste løsning, flaske. Alle ble da fornøyde, rolig baby og en mamma som ikke ble superlei seg fordi hun ikke fikk dette til.

Ingen krise å gi barnet mme! Datteren min er nå 5 mnd, frisk og sunn, ikke hatt en eneste forkjølelse, mageproblemer eller noe annet.

[Anonym bruker]

Begynte med mme på sykehuset pga lite melk hos meg og et lite sugevennlig barn. Har pumpet masse, men fortsatt lite melk. Prøvde å amme langs med, uten særlig gode resultater.

Jeg tok keisersnitt og hadde veldig mye vondt etterpå. Var i tillegg veldig sliten. Tror nok det har endel å si for min melkeproduksjon. Det ble mye stress ut av det også. Amme, pumpe, flaske osv.

Nå gir jeg i hovedsak mme og noen skvetter morsmelk jeg pumper ut noen ganger i døgnet.

 

Synes det er trist at vi ikke fikk til dette, men trøster meg også med at jeg har prøvd det meste, og at jeg har en fornøyd og frisk gutt.

 

[Anonym bruker]

jeg gledet meg så til å amme men ble ikke som jeg hadde tenkt.

jeg hadde nesten to døgn med rier samt komplisert fødsel som nesten endte med keisersnitt, og harde etterrier etter fødsel.

 

da jeg var på sykehuset sov ungen i nesten 2 døgn og jeg fikk ikke gått skikkelig igang med ammingen. barsel sa det var normalt og at jeg skulle prøve å vekke ungen. da ettemiddagen kom på 2 dagen fikk jeg ammet litt. men etter en hard fødsel og kjedelig barsel pga "ammepress" og evt traume man kanksje kaller det etter opplevelsen av fødselen...fikk jeg en mild fødselsdepresjon....

 

dette resulterte i at mme ble en fin løsning for meg. hadde heller ikke så innmari mye melk uansett...kanskje lite melk pgs psykiske belastninger.

 

nå er jeg i fin form takket være mannen min som forstod og hjalp meg

[Anonym bruker]

Jeg har en hormonsvikt og produserer derfor ikke prolaktin, dvs at det er fysisk umulig for meg å amme. Da jeg fikk min første var det ingen leger som tenkte på dette, det var et sinnsykt ammepress på barsel, jordmødrene maste på meg, rev og slet i brystene mine og nektet å gi den skrikende, sultne ungen min mme. Kom selv på at det kanskje kunne ha noe med hormonene mine å gjøre, og selv om legen ikke trodde dette var tilfellet, tok de prøver. Min "faste" spesialist var i utlandet på dette tidspunktet. Fikk beskjed av fastlegen/allmennlegen at verdiene var lave, men at jeg burde produsere melk allikevel. Dette var på 6-ukerskontrollen, og jeg hadde allerede gitt opp amminga, pumpet meg, men det kom bare blod. Helsesøster var fantastisk og en veldig god støtte, heldigvis, hun trøstet meg og sa at mme-barn kunne bli like "friske og intelligente" som mm-barn, var hun som sa at jeg ikke skulle pumpe mer, men godta at barnet mitt ble flaskebarn og heller se fordelene ved det. Etter å ha lest på Flaskeposten om alle dårlige erfaringer med helsesøstre når man har problemer med amming, er jeg så glad for at jeg kom til akkurat Hege. Var hun som reddet meg fra en liten depresjon, tror jeg.

 

Fikk beskjed av spesialist et halvt år senere at det er fysisk umulig å produserer melk med så lav prolaktin-produksjon.

 

Denne gangen var alt så mye lettere, føden og barsel fikk beskjed på forhånd om situasjonen og babyen fikk mme fra første dag uten at jordmødrene eller barnepleierne maste eller satte spørsmålstegn ved hvorfor.

[Gjest]

Har ingen annen forklaring enn at jenta mi hadde skikkelig puppeskrekk.

Hver gang jeg la henne til brystet så hylskreik hun og vrei seg nesten ut av armene mine. Var helt umulig å roe henne inntil puppen var gjemt godt inni t-skjorta igjen.

 

Var en uke på sykehuset og hadde ammehjelp men tilogmed de profesjonelle klarte ikke å få henne til å ta pupp. På et tidspunkt hadde jeg 8 damer som dro i puppen min og prøvde å trykke den inn i munnen på jentungen min. Jeg gråt meg i søvn hver natt siden jeg ikke fikk til ammingen, jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle fullamme til hun var 6mnd.

Samboeren min sa tilslutt stopp da han så at jeg begynte å bli deprimert av hele greia. Han kjøpte flasker og mme og sa at nok var nok!

 

Pumpet rundt en 5-6 uker etter fødselen og ga mm på flaske men siden jeg ikke opprettholdt pumpingen annenhver time så mistet jeg melka tilslutt.

 

 

 

 

[Nummer1]

Huff, Cheeky Monkey! Jammen godt at mannen din klarte å behalda fornufta midt oppi det heile. Eg merkar eg blir kjempeirritert kvar gong eg høyrer om såkalla "profesjonelle" som riv og slit i puppane på nybakte (og hormonelle) mødre, og får dei til å tenkja svarte tankar om seg sjølve når amminga ikkje fungerer. Eg er sikker på at den herjinga med puppane dine og pressinga av babyen din, berre forsterka puppevegringa!

 

Sjølv har eg fullamma i 4 mnd, heilt til eg fekk influensa og måtte gå på tamiflu. Legen trur at tamifluen sette ein smak på mjølka mi, for plutseleg gjekk jenta mi i full streik. Eg var sjuk og sliten, og orka ikkje ta kampen (til tross for at eg prøvde det meste for å få ho på puppen igjen) - så no har eg ei blid og nøgd flaskejente. Eg tykte det var heilt forferdeleg med ein gong dette skjedde. Tenkte at det var noko gale med meg som mor og at eg svikta babyen min. Men no har me det så fint saman, og kosar oss med flaska på dagtid. På kveld og natt ammar eg framleis ein til to gonger - men det er mest for kos, ikkje for mat virkar det som. HS meinte at sidan ho tok pupp på natta, burde eg prøva å fullamma igjen. Men då må me jo gjennom nokre ekstreme økedøgn, og eg får ikkje jenta mi på puppen på dagtid utan kamp. Så kvifor i alle dagar skal eg det???

 

Nei, takk mannen din du, for at han frigjorde deg frå det ekstreme ammepresset! Og ny babyen din :-) Det har eg tenkt å gjera i alle fall!

[Silje_vanilje]

Jeg har gitt MME siden 3 dagen etter fødsel. Melka mi begynte og gå tilbake allerede dagen etter fødselen. Jeg og hadde sett frem til og gledet meg til amminga. Hadde en ganske komlisert fødsel, ungen pusta ikke når ho kom, trodde jeg hadde mista henne. Gikk over en time før jeg fikk se henne. Jeg var helt ødelagt.

Lå i to døgn med en unge som skulle suge hver time ( var så lite så hun ble aldri mett) men damene på barsel sa jeg skulle bare legge henne til hver gang hun ville ha uansett hvor vondt det gjorde!!!!!!!!!, sov ingenting på 3 døgn og ungen bare hylte. Så kom det ei dame, ga henne ei flaske og ungen sovna og var fornøyd, så kom det ei ny dame, så flaska å skjeldte meg ut for at ungen hadde fått flaske.

Jeg HATA barsel og alle som var der. Tror det ødela mye for min del.

 

Siden da har hun bare fått MME og alle er veldig fornøyde

Viktigste er jo ungen er fornøyd og mett

[Mammatiljente-09<3]

Hadde ikke nok melk til å tilfredstill snuppa mi...:/ jeg hadde det veldig hardt når jeg etter at jeg reiste hjem ifra sykehuset bare gråt jeg, og hun gråt..for jeg hadde ikke nok melk..så etter 4 uker, med blod, tårer og så vondt i puppene at jeg ikke fikk sove om natta for jeg grua meg til neste gang hun skulle ha mat..så var valget mme:)

 

Jeg syns ikke det var noe kos med baby i begynnelsen, for hun bare skrek, så etter å ha begynt på mme så er vi mye mer fornøyde begge 2:) Koser oss dagen lang:)

 

Silje_vanilje: jeg hadde heller ikke noen god opplevelse med barsel...:/

hadde sikkert 10 damer innom som skulle "hjelpe" meg med amminga...til ingen nytte...og hver eneste en skulle si at jeg ikke var god nok som ikke fikk det til..:/

[Lillemor&Gutta]

Vondt lese historiene deres. Må selv si jeg har en helt annen bakrunn. Hadde fra dag en en sugevillig gutt som tok puppen perfekt fra første stund. Fikk massevis av melk rundt dag 3 og til tross for ekstremt såre brystvorter sto jeg på å fullammet i 1,5 måneder. Da sluttet plutselig lillemann å gå opp i vekt. Prøvde ALLE råd som fantes men måtte til slutt begynne på MME. Lege sa at jeg mest sannsynlig ikke hadde nok næring i melka siden jeg tydlig hadde masse melk. Etter 1 uke gikk han opp 500gr , så det var nok det som var probleme. Nå får han litt pupp innimellom siden jeg enda har flust med melk men hovedsaklig MME og han øker stadig i vekt å er en blid og fornøyd unge

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Hadde allerede melk FÖR födselen, men under födselen mistet jeg saa masse blod at kroppen ikke produserte nok melk. Gutten min tok puppen og sugde masse, men ingen melk kom. Ble noen dager ekstra paa sykehuset siden han hadde gulsot og jeg trengte blodoverföring. Da de skulle ta blodpröve av babyen saa kom barselpleieren inn til meg og spurte om det var lenge siden han hadde faatt mat, for han virket saa urolig (hadde da nettopp gitt han pupp og sittet aa ammet i 45 minutter) Saa de ga han litt MME. Seinere veide de han för og etter jeg hadde ammet og stakkars babyen min fikk jo ingen melk. Saa det ble det MME. Det var utrolig tungt for meg. Slet veldig med barseltaarer (ikke deprimert) og er glad for at jeg har stötte fra helsesösteren jeg fikk.

[Silje_vanilje]

Mista melka på barsel, rett etter fødselen var det masse melk, dagen etter mindre. 3 dagen INGENTING. Hadde en tøff fødsel og kjerringene på barsel var noen forbanna rævhål (unnskyld meg) men det er det som er sant...

De første ukene var jeg utrolig lei meg for jeg hadde så lyst og amme, og syns det var veldig trist.

Men har en frisk,mett,blid og fornøyd baby på snart 3 mnd, så gleder meg heller over det

[Silje_vanilje]

hahahahaha jeg hadde svart på denne før jeg..Herlighet, snakk om å være fjern

[Rødhette <309+<312]

Jeg hadde masse melk, men hadde en veldig urolig unge som skrek mye helt fra starten, han lå med puppen hele tiden, kunne amme to timer i strekk uten at han ble mett, så allerede på barsel begynte vi å gi mme til lillegutt, ammet først og ga mme hvis han ikke ble mett. Jeg hadde en kjempe fin tid på barsel, de forstod meg og de spurte om jeg ville gi han litt mme når han var skikkelig urolig, og da ble han rolig og fornøyd. Vi skjønte ikke hvorfor han ikke ble mett av melken min, for jeg hadde rikelig, men når han var ferdig med begge brystene skrek han, og vi var nødt å gi han mme. han roet seg alltid etter litt mme, når han var ca 3 uker gammel begynte han å skrike hver gang jeg la han til brystet, han nektet å ta puppen, og vi måtte gå over til flaske (han hadde fått mme fra kopp fra før) Jeg pumpet meg og ga mm på flske og mme, men gikk over til bare mme etter en liten stund, var rett og slett slitsomt å pumpe meg hele tiden og hadde ikke mye melk igjen. Når han var 3 mnd gammel fikk vi vite at han hadde låsninger i nakken (KISS) etter vi hadde vært til manuell terapaut, så det er nok grunnet til at jeg ikke klarte å amme han skikkelig, han klarte sikkert ikke å suge skikkelig pga låsningene, litt sårt å tenke tilbake på, men har nå slått oss til ro med en blid og fornøyd gutt på 6mnd

[Anonym bruker]

Vi begynner idag, vi. Nå har jeg bestemt meg. Det er nok jobbing.

Har overproduksjon, og svæææært tette melkeganger. Har ikke før fått løst opp digre kuler før nye kommer, og det gir seg ikke. Alt er prøvd.

 

Mange tårer kunne vært spart om jeg ikke hadde gitt etter for dette ammepresset vi kjenner så godt til...og jeg hadde kunnet fått kosa meg masse med gutten min i det tida jeg har sittet og pumpet og knadd og grått.

 

Den lille er syv uker gammel, og har allerede gått opp tre kilo, og vokst elleve centimeter! Jeg trøster meg med at han har fått en god start...

 

Nå skal vi begynne med mme, etter mye veiing for om imot, og argumentene for begynner å bli mange. Det blir for dumt å måtte stå opp hver andre time for å pumpe og jobbe med kuler mens sønnen min sover som en engel hele natten igjennom...

 

Min dårlige samvittighet fikk jeg bukt med inatt.

Jeg sto på badet og prøvde å klemme ut noen dråper uten å bruke pumpa. Da slo det meg at kjerringene som sleit med tette melkeganger før i tiden, men som likevel måtte stå i åkeren, sikkert gladelig hadde tatt imot både Hipp og Collett. Jeg, som slipper å gi ungen min kumelk, har intet mindre enn et luksusproblem. Nå skal jeg heller glede meg til melka forsvinner, og jeg kan kose meg med et glass vin, i helt tørr genser!

 

 

Med vennlig hilsen en svært lettet mor :-)

 

 

[Studine mevik]

5dager etter fødsel fikk jeg en kraftig infeksjon. De fant aldri ut hvor infeksjonen satt, men trolig satt den i magen eller så hadde jeg brystbetennelse uten å vite det. Det tok det meste av melka jeg hadde fordi jeg ble totalt utslitt og orket ikke mat. Bare 4dager etter jeg var ferdig med tablett-kur så fikk jeg feber igjen og da hadde jeg fått urinveisinfeksjon. Jeg var da ikke kommet meg helt til hektene igjen, så da raste produskjonen enda lenger ned og til slutt fikk jeg ikke ut et halvt måltid engang. Da bestemte vi oss for å kutte helt ut.

 

I ettertid har jeg tenkt at hvis jeg bare holdt ut så kanskje jeg hadde klart å øke produksjonen igjen, men sånn kan man ikke tenke.

[2Gull09♥11!!]

Hadde godt med melk etter fødsel! Vanskelig å komme igang med ammingen da jeg ble sår etter første natt etter fødsel. Snuppa født 11 om kvelden og jeg fikk ligge med henne i morfinrus og amme og amme og amme hele natten alene! Dagen etter var et marerittt!!!! Måtte pumpe meg i flere dager, men før vi reiste hjem hadde vi fått dreisen på det!!! Super-ammere var vi

 

Fullammet i 1 mnd, så ble det utrolig varmt og jeg fikk mindre og mindre melk, snuppa skreik og skreik!!! Sambo sa da at vi MÅTTE gi henne noe tillegg! Begynte da å gi henne litt xtra på flaske.. 20-30 ml... Gikk da bedre... En stund!

Måtte gi på kveldene, da jeg rett og slett ikke hadde nok til min suuultne baby!! Takk kjære sambo for at han fikk meg til å se gjennom ammetåka og ammepresset!!!

 

Da hun var ca 4 mnd var det krise... Hadde IKKE nok til min baby og ble mye frem og tilbake! Begynte da å gi annehvert mlt, fordi hun ble så forvirret.. Hadde prøvd å amme først slik at jeg ikke skulle miste melka, men stakaren ble så forvirret av å få litt pupp så flaske.. Var redd hun skulle nekte begge deler til slutt! Begynte derfor med annenhvert.. D funka heller ikke!

 

Da hun var 4,5 mnd ammet jeg kun om natten! Hun var jo en annen baby! Så lykkelig av flaska, hadde sikkert ikke vært skikkelig mett på flere uker!!!

 

Til slutt tok det også slutt! Men var ikke så lei meg, hadde fått ammet gullet i 4 mnd, masse god morsmelk! Mangen barn får aldri MM....

Beste avgjørelsen jeg har tatt noen gang!! Barn har ikke vondt av MME

 

 

[Anonym bruker]

jeg gir flaske, men hva er mme forkortelsen på?? Min historie er alt for trist til å komme inn på engang, det blir bare tårespreng..

[Tilde 2009+ Ida 2012]

Hei!

Eg var lykkeleg melkeku i ca to mnd.

Eg hadde masse melk og jenta vaks kjempefint.

Ho starta med å vere litt ilter om kvelden, eg tenkte at kanskje produksjonen var litt dårleg på det tidspungtet og fekk råd om å pumpe litt på formiddag for å gje ekstra på kveld.

Men då eg starta å pumpe litt for å ha det til kvelden, verka det som at ho oppdaga at det gjekk lettare med flaske, og vart vanskelegare og vanskalegare å amme. Då ho tilslutt nekta å ta puppen heilt, kunne eg pumpe over 7dl i døgeret. Det tok ikkje lang tid før eg gav opp pumpinga og... tungt å halde på med. Men eg må sei at bortsett frå den gode følelsen ein har når ein ammar babyen sin smertefritt, så ser eg masse fordelar med å gje flaske. Eg starta kjapt med å prøve å roe ho om natta med å gje ho smokken når ho grein, for eg merka at ho ikkje drakk noko særleg av flaskene på natt. Det resulterte i at jenta sov heile natta, i motsetning til når me amma kvar 2-3time heile døgeret (gjort på 2-3 netter!). I tillegg er eg meir fri, eg treng ikkje vente med å gå tur til ho har ete då mannen berre kan ordne ei flaske;O) Er og så heldig at eg har lagra litt mm i frysen i isterningsposar som vert brukt til graut:O) Slik får ho litt mm ei stund til.

[abella]

Jeg slutter i dag! Har forsøkt i 7 uker nå, men nå er det stopp! Har konstante tilstoppede melkeganger. Ligger våken om natta pga smerter. Masserer og knar og griner. Men det verste er at disse tilstoppingene har ført til at gutten min ikke har fått nok mat i disse ukene. Legger nesten ikke på seg :-( Da jeg så vektkurven hans ved siden av en normal kurve skjønte jeg at nok er nok, og at jeg ikke gjør han noe godt ved å fortsette med dette. Nå skal jeg begynne med flaske, slutte å grine og begynne å kose meg!

 

Har forresten hele tiden hatt en del smerter ved amming så kommer ikke til å savne det, men skulle virkelig ønske jeg fikk det til.

Dersom det blir en baby til på meg kommer jeg til å forsøke igjen!

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg gir mme i tillegg til amminga. Har veldig treg utdrivning og alt er forsøkt. Med jenta mi gikk det greit ei stund, men gutten min er av den utålmodige sorten og vil ikke suge når det blir tregt. Jeg får ikke til å pumpe, har prøvd alt der også. Så da er det ikke noe annet å gjøre enn å gi tillegg. Har ingen vonde følelser om dette, orker ikke slite meg ut pga amming. Håper jeg nå klarer å amme til han begynner med fast føde, da skal jeg være fornøyd!