Jeg fant en pose med ubrukte babyklær i skapet og knakk sammens...

[Gjest]

Under en ryddesjau på soverommet kom jeg over en pose jeg ikke har sett på leeeenge.. Helt innerst i skapet i øverste hylle lå den; posen med ubrukte, nye babyklær, fortsatt med prislappen på...

Jeg har ikke kjøpt dette til "oss", har ingen barn..

Dette er klær som egentlig skulle vært barselgaver til div. familie og venner.

Men jeg knakk bare sammens altså, ble liggende på senga å gråte..

Det minte jo meg så fælt på det vi ikke klarer å få til

Vi er jo inne i systemet, men hvor lang tid skal det egentlig ta?? Det er vondt, og dritt, rett og slett. Kan ikke få sagt nok hvor mye jeg beundrer alle dere damer her som holder ut i månedsvis, og kanskje årevis..

Sambo, kom inn etter ei stund da, han trodde jeg hadde sovna for det hadde blitt så stilt, men da han også så den posen, så blei han også veldig stille. Vi klemte hverandre leeeeeeenge, han hjalp meg å rydde reste av skapet og vi dytta den posen bakerst i skapet igjen.. Håper jeg ikke finner den igjen på lenge.

 

 

 

[nifficat]

Kjære deg.

 

Fikk tårer i øynene når jeg leste innlegget ditt... Tror nesten jeg kunne kjenne hvor vondt du hadde det :-(

Vil bare få gi deg en kjempestor klem!!!!!

Det er beintøft dette gamet her. Vet ikke hvor dere er i prosessen, men for mange av (oss) så kan det ta tid og mange forsøk, før den endelig sitter. Hvis man greier å mobilisere styrke til å fortsette.

 

Ta vare på dere selv.

 

Klem fra Niffi

[håpefull *er mamma*]

Trøsteklem fra meg. Synes det er godt å høre at du har en sånn omsorgsfull partner. Det trenger vi i tøffe tider;-)

[Gjest]

Hei jenter og takk for klemmer og svar )

 

Vi har prøvd å få barn leeeeenge, hører til ahus, og har fått vite at vi må ha ICSI. I tillegg har visst jeg manglende eggløsning å. Vi venter nå på å få tatt sædprøve nr 2, i slutten av februar!!!! -Huff blir så lei.. Sambo skulle egentlig tatt den prøven i desember, men pga svinevaksina måtte vi vente... ://

Deretter må jeg visst gjennom pergokurer har jeg fått vite, for å sjekke eggstokkene mine, vi må gjennom gen-tester pga ICSI også visst og jeg vet ikke hva.. Når vi faktisk får komme i gang med prøverør aner vi ikke, men kanskje om ett par år vel.. Blir vel gamle å grå før noe skjer..

 

Ps: jeg skal ha mensen, sikkert jeg virker så negativ..

[Nurket1 - prøver 2010]

Huff...slikt er trist..har mange slike opplevelser jeg og...det gjør vondt...

 

Lykke til!

[akicha]

Men du, er du sikker på at det trenger å ta så lang tid?

 

Når du sier dere hører til på A-hus, betyr det at dere blir fulgt opp poliklinisk på A-hus?

 

Her er min vei til prøverør, og det tok IKKE et par år før vi var i gang:

 

Både mannen min og jeg var først til fastlege for å få henvisning til gynekolog og urolog (tror jeg det heter). Jeg kom inn til gynekolog i løpet av max et par mnd. Mannen min kom parallellt inn hos Ken Purvis ganske kjapt. Gynekologen tok div. blodprøver for å sjekke hormonnivåer, g.u., noe som heter HyCoSy (sjekker at egglederne er åpne), dna-prøve, blodprøve for å sjekke ut antistoffer mot røde hunder. Når alle prøvesvar forelå, ble henvisning straks sendt til rikshospitalet for ICSI. I ventetiden fulgte gyn. meg opp fordi hun, som hun sa selv, ville få meg gravid. Ble satt på pergotime og fikk ganske tett oppfølging i forhold til dette. Mannen kom inn til Purvis, fikk påvist nedsatt kvalitet og også behandling for å bedre kvaliteten.

 

Tror jeg var hos gyn. første gang i mai, henvisning sendt riksen i september og begynte på medisiner i forbindelse med første ICSI i januar.

 

Det jeg ville si, i all din premenstruelle negativitet, er at det TRENGER ikke være så langt fram i tid som du tror... :-) Kan hende det tar lang tid på A-hus, men kanskje hvis dere sjekker litt rundt omkring, at det finnes andre muligheter som sparer tålmodigheten din litt mer :-)

 

Lykke til hvertfall :-)

 

 

[Gjest]

Hei igjen, og takk til dere for oppmuntring

 

Nja, håper ihvertfall ikke det kommer til å ta så lang tid.. Det virker bare som en evighet når vi går og venter og venter.. Jeg vet ihvertfall at jeg slipper en laparoskopi, gyn. mente vi ikke trengte det når vi allikevel skal ha ICSI. Så da betyr det vel at hun ikke ser så mye håp om å bli gravid via naturmåten desverre..

Noe av grunnen til at vi er utålmodige er også at vi vil ta de tre offentlige forsøkene, og klarer vi ikke det da heller så får vi heller tenke adopsjon.. Vi har desverre ikke økonomi til private forsøk, og har ikke så lyst å ta opp ekstra lån til det. Men vi tenker at når vi ihvertfall har vært gjennom tre offentlige forsøk, så har vi gjort det vi kan.. Vet det høres pessimistisk ut, men jeg har ikke den helt store troa på prøverør heller.. Det er vel en måte å beskytte seg på så vi ikke får kjempenedtur.