Tror jeg mister nå...

[Astra71 - tvillingmor]

For to dager siden var jeg så glad, da kunne jeg endelig si at jeg var i ellevte svangerskapsuke! 'Bare ei uke igjen til jeg ser tolv-tallet', sa jeg til meg selv. Jeg bestilte time hos jordmor og gynekolog, og hadde fått time hos ultralydlaboratoriet på Haukeland for dobbeltest ved fulle 12 uker. Men så, i går kveld, skulle jeg på toalettet før leggetid. Jeg ante fred og ingen fare, men så plutselig var det fullt av blod...! Det gikk flere sekunder før jeg skjønte hva jeg faktisk så, og deretter bare sank jeg sammen. Jeg fikk lagt meg, men kjente at jeg blødde mer. Tidlig i morges blødde jeg enda mer, men så roet det seg noe. Jeg ringte gynekologisk poliklinikk med det samme de åpnet, men der var det som vanlig masse spørsmål om jeg hadde henvisning fra fastlegen, om jeg har gjenomgått prøverørsbehandlingen hos dem... (det har jeg ikke, og det er tydeligvis et problem). I det hele tatt må jeg bruke all min argumentasjonsteknikk og apellere til følelsene deres for i det hele tatt å ha noen sjans til å komme inn der. Slik var det ved 7 uker, og. Hva skal jeg gjøre - skal vi kjøre i tre timer til sykehuset i Haugesund for å få hjelp liksom? Til slutt fikk jeg beskjed om at det egentlig var fullt i dag, men at hun skulle konferere med en lege og få noen til å ringe meg tilbake. Det er snart to timer siden, og jeg har ennå ikke hørt noe.

 

Fostrene skal være ca 6,5 cm nå. Såvidt jeg har registrert har de foreløpig ikke blitt støtt ut. Men jeg regner i grunnen med at det bare er et tidsspørsmål. Akkurat nå føler jeg meg helt tom. Hele livet er bare et eneste stort kaos. Jeg vet ikke lenger hva jeg vil - adopsjonsplanene tror jeg vi skrinlegger. Det viser seg at min mann egentlig ikke har lyst til å adoptere, det fikk jeg vite her i forrige uke. Han har bare 'gått med på det' fordi jeg absolutt vil ha barn. Så dersom jeg nå har mistet begge tvillingene og jeg heller ikke får adoptere, ja da vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre...

 

Er ganske fortvila nå. Håper bare Haukeland ringer meg snart.

[snøfilla - mamma til 2]

Aller først: En stooooooor klem til deg, forstår at du er fortvilet nå. Men vi må håpe og tro at det går bra, ikke sant?

 

Har du smerter? Hvis du "bare" har blødninger så er det ikke sikkert at dette er så skummelt som du tror.

 

Hvordan vet du at fostrene skal være 6,5 cm nå? Jeg var på UL på tirsdag (10 uker på vei), og da ble de målt til 2,7 cm (tvillingene) og 3,2 cm (den som er alene) - og det var helt riktig i forhold til antall uker. Dette var det er svært erfaren gyn. på Ullevål som fortalte meg, og jeg velger å tro på ham.

 

Masse lykke til Astra, håper du hører fra Haukeland snart :-)

 

Klem

[Astra71 - tvillingmor]

Tusen takk skal du ha, Snøfilla. Jeg setter stor pris på trøst akkurat nå. Jeg har ikke smerter, bare blødninger. Jeg har lite blødninger nå, men det var forholdsvis mye i går. Vanlig menstruasjonsblødning. Først bare helt tynt, men på slutten kom det litt koagulert, også..

 

Når det gjelder størrelsen, så refererer jeg til det som står her på BIM. Jeg har registrert terminen min, og dermed får jeg opp informasjon om hvor langt jeg er på vei (11. svangerskapsuke nå) og hva som kjennetegner fosteret på det aktuelle tidspunktet (bl.a. størrelsen). Men her er det sikkert en del variasjon, og jeg ville uansett stolt på en erfaren gyn. på Ullevål!

 

Klem til deg

[meg83]

Jeg vet ikke så mye om slikt, så vil bare gi deg en trøsteklem Håper du snart får noen svar!

[Sarah70-har 2 gull]

Kjære Astra71,

jeg krysser fingrene for deg og håper at dette går bra. Ville bare fortelle at når jeg hadde en SA i uke 5 så kom det rikelig med blodklumper. Det så helt annerledes ut enn mitt vanlige mensblod. Jeg hadde også en krampefølelse i mellomgulvet, kjente at hele underlivet støtte ut hva som nå var der inne. Fryktelig følelse, og annerledes enn vanlig mens.

God klem fra

[snøfilla - mamma til 2]

Har du hørt fra Haukeland?

 

[Gjest]

Ville bare fortelle at jeg hadde en ganske stor blødning i uke 11. Var sikker på at alt var over. Hadde ingen smerter bortsett fra de vanlige murringene. Fikk grått meg til ultralyd samme dag. Der var det en levnde spire som idag er 2 år:) håper du får avklart dette så fort som mulig!

 

Klem

[tromsøjenta]

Kjære Astra71!

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men dette va kjip lesing:-( Jeg håper virkelig at du får tatt en UL raskt, så du får avklart hva som har skjedd.

 

Jeg mener som de andre her at alt håp ikke trenger å være ute. Det er vanskelig å gå rundt å ikke vite... Jeg har en nevø på 3 år der moren hadde ei kraftig blødning rundt uke 10-12, så det går an!

 

Kan det være mulig at du evt mister den ene?

 

Angående str, så er de oppgitte målene forskjellige på forskjellige nettsider. Mine mål har stemt best med babyverden. Jeg er 11+3 i dag og i går var min 4,4 cm (CRL). Men det er jo såpass stort at man burde merke om det kommet ut.

 

Jeg krysser fingrene for deg!!!!

 

Klem fra

[GORDONSETTER]

Jeg har ikke opplevd dette som du har gjort og jeg kan tenke meg at det er en ganske skremmende opplevelse. Men når det er sagt så er det jo en gang slik at når en får en evnt abort så jobber jo kroppen ganske intenst får å få ut alt og du som er så langt på vei ville vel fått rimlig vondt i ryggen, mens smerter osv!? Det jeg tror er at du har fått en blødning som mange andre får, og at den ikke er så farlig.

 

Håper alt har gått bra med deg i dag, beste av ønsker fra meg. Jeg skjønner din fortvilelse veldig godt, men jeg tror på det aller aller beste:)

[MK73]

Hei, Astra, jeg har en anbefaling, kom deg på legevakta!

 

Det er langt fra sikkert at du mister - husk det! Jeg skjønner at du er vettskremt, men prøv å håpe det beste så lenge du kan.

 

Da jeg mistet 12 uker på vei hadde jeg blødning og smerter i tre dager før det gikk virkelig galt. Og da mener jeg ikke lette mensmurringer, men ordentlige smerter.

 

Da jeg i tillegg hadde nesten 40 i feber fikk jeg beskjed fra gynekolog om å komme meg til lege, og dro til legevakta. Der tok de imot meg etter en del venting, selv om jeg ikke var behandlet (IVF) der. Jeg ble til og med videresendt til Ullevål til gyn pol for en spesialistvurdering (fikk sjekk, GU og UL, blodprøver, bakterieprøver etc). Nå gjorde nok feberen at mitt tilfelle ble tatt enda mer alvorlig (så sykt det enn høres) - men kom deg til legevakta. Jeg tror de tar deg inn, du må ta med deg mannen og orke å vente litt, så får du hjelp.

 

Håper dette bare er blødning, Astra, når du er kommet så langt på vei skal det ganske mye til for å spontanabortere uten smerter og store klumper.

 

Klem,

M

[2barnsmor-2012♥♥?]

Kjære, kjære, kjære Astra! Jeg fikk helt vondt i magen når jeg leste innlegget ditt!! Dette SKAL GÅ BRA!!! Det virker på de andre som at apontanabort-blødning er annerledes enn slik som du har det! Jeg kom til å tenke på at du hadde cyster, hadde du ikke det da? Kanskje det bare er en cycte som har sprukket og blør? Det MÅ jo være noe sånt! Jeg tenker masse på deg i kveld, Astra! Varm trøste- og håpeklem fra meg! :-)))))))

[lillebie på`n igjen]

nei dette var ingen hyggelig lesning Astra! håper du hørte fra sykehuset? jeg skal krysse alt jeg har for at du ikke har mistet tvillingene dine!!

og en ting til : ikke stol på disse målene som barnimagen.com oppgir.... de avviker optil nesten 1 kg - trodde jeg bærte på en monsterbaby når jeg kom på ul - og målene stemte heller ikke når jeg var like langt på vei som det du er nå!

 

gir deg en stooor trøsteklem og venter på en gladmelding fra deg!

[stinemin med tvillinger]

Kjære deg, hvordan går det? Krysser fingere og tær for at alt er bra med deg. Bruker du blodfortynnende? Det kan være grunnen til blødningen i såfall. Synes det er rart at du blør uten smerter, det burde være vondt å miste når du er kommet så langt.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Dette er ikke noe gøy.

Når jeg mistet i uke 11 var det sinnsyke smerter. Blir vel litt som lette rier kan jeg tenkte meg (jeg hadde ks).

 

Får bare håpe at det ikke er et dårlig tegn at du ikke har vært her inne på en stund.

 

Vet at det er noen som har hatt flere styrtblødninger gjennom svangerskapet uten at det har gått galt så jeg krysser fingrene for deg!

 

KLÆM

[anonimo & gullprinsen :o)]

Dette var veldig trist å lese...

 

...håper du har fått tatt en UL og konstantert om alt er bra eller ikke! Tenker masse på deg!

 

Trøsteklem fra

 

 

[Astra71 - tvillingmor]

Hei alle sammen!

 

Jeg var så utkjørt i går kveld at jeg ikke orket komme inn hit igjen for å følge opp innlegget mitt. Men tusen, tusen takk for alle gode ord fra dere! Jeg blir helt rørt av det...

 

Her følger en liten rapport til de av dere som lurer på hvordan det gikk. Det skal ikke være lett dette her, visst. Klokken ble både ett og to i går uten at jeg hørte noe mer fra Haukeland. Da fant min mann og jeg ut at vi ikke kunne vente lenger. Jeg ringte til en gynekolog jeg har vært hos tidligere, og som har vært helt fantastisk mot meg de gangene jeg har hatt behov for hjelp. Han hadde helt fullt med pasienter, men sa at jeg bare måtte komme, så skulle han klare å få sett på meg innimellom! Som sagt, så gjort. Jeg kom gråtende inn på kontoret hans og forklarte om styrtblødningen jeg hadde hatt kvelden før (for jeg vil nesten karakterisere den som det - det var voldsomme mengder blod som kom på en gang, var helt knallrødt i toalettet..). I mitt hode var det umulig at man kunne blø så mye uten at det dreide seg om en SA. Noe av det var jo koagulert, også. Legen tok fatt på undersøkelsen, og jeg speidet etter to tomme fostersekker. Men så fikk vi plutselig se dem, begge tvillingene, og de levde i beste velgående! De var akkurat passe store (3,58 cm - nøyaktig samme mål på begge), vi fikk høre hjertelyden på høyttaleren, og de beveget seg som bare det! Jeg trodde jo knapt mine egne øyne, var nok bare veldig forvirret. Så fikk legen øye på et såkalt hemotom, dvs en blodansamling. Den lå som en 13 mm tykk 'vegg' mellom de to tvillingene. Det viste seg at jeg hadde hatt en såkalt hemotomblødning, altså at en blodansamlingen sprekker. Han forklarte videre at hvis jeg ligger mens jeg blør, så koagulerer blodet når det kommer ut i skjeden, og det var nok det som gjorde at jeg så klumper. Jeg ble litt bekymret for om dette hemotomet gir økt risiko for abort framover, men det mente han at jeg ikke skulle bekymre meg for. Han konkluderte med at alt så fint ut, men sa at jeg nok kunne komme til å blø igjen, siden denne blodansamlingen ligger der inne.

 

Jeg kom hjem, helt utslitt. I løpet av dagen hadde jeg 'omprogrammert' hjernen, jeg hadde nå sett for meg både julen og framtiden uten de to små. Jeg forsøkte å innstille meg på en sommer uten fødsel og permisjon, og et liv uten barn, og hadde såvidt begynt å forsone meg med tanken. Og så må jeg tilbake på det andre sporet igjen. Er det rart man blir tullerusk... Men da det sank inn hva legen hadde sagt, så var det jo bare helt fantastisk! Selv om jeg synes skjebnen driver unødvendig mye gjøn med meg med disse blødningene.

 

Det var først da jeg kom hjem at jeg satte blødningen og hemotomet i sammenheng med Klexane (blodfortynnende) som jeg går på, og som jeg visstnok skal gå på fram til 12 uker, ihvertfall. Jeg har nå ringt Haugesund og informert dem om det som skjedde, og bedt legen vurdere om jeg skal fortsette på Klexane likevel. De skulle ringe meg etter lunsj, så får vi se.

 

Phu! Det ble en lang historie dette. Men nå håper jeg bare på en rolig helg, uten ubehagelige overraskelser! Og ei riktig god helg til dere alle her inne, og! Kos dere med spirene deres :-)

 

Stor klem til alle fra meg

[Astra71 - tvillingmor]

PS! Jeg kan føye til at jeg aldri hørte noe fra gynekologisk poliklinikk på Haukeland, som altså lovet å ringe meg opp veldig snart etter telefonsamtalen vår. Slike ting kan selvsagt skje, men sammen med den noe uhøflige mottakelsen jeg fikk da jeg ringte KK (damen som svarte var svært lite forståelsesfull og til tider direkte uforskammet, og hun klarte heller ikke sette meg over til riktig poliklinikk. Jeg måtte ringe opp igjen mange ganger fordi det bare brøt + masse annet krøll som jeg ikke går i detalj i her), så må jeg si at jeg sitter igjen med et svært dårlig inntrykk av dem. Får håpe jeg bare har vært litt uheldig..

[Natta & Alexandra *gravid*]

Åh, jeg har aldri vært så glad for å lese et innlegg som jeg ble nå.. Det er jo bare helt fantastisk at begge spirene har det helt flott til tross for store blødninger.. Skjønner godt at det har vært slitsomt de siste dagene ja, men nå kan du endelig begynne å se fremover igjen :oD

 

Masse lykke til fremover Astra :oD

 

Stor klem fra

[Astra71 - tvillingmor]

Tusen takk, Natta & Alexandra - så utrolig hyggelig sagt av deg! Og masse lykke til til deg, og, håper du storkoser deg :-)

[tromsøjenta]

Nå griner jeg. Jeg er så glad på dine vegne!!!

 

Det er virkelig ikke måte på hva vi må igjennom av påkjenninger! Og det i tillegg til alle påkjenningene vi har vært igjennom for å bli gravid i utgangspunktet...

 

Stor "god helg"-klem til deg!!!

:-)

[Sarah70-har 2 gull]

Hurraaa!!!!!!!!!! Hurraaaa!!!!!! Dette var dagens hyggeligste, Astra!!

 

[GORDONSETTER]

Å så bra!!!! Nå ble jeg utrolig lettet. Ja, det skal ikke være lett...puh. Nå håper jeg det roer seg veldig ned for deg, ta det med ro så kommer dette til å gå strålende!!!

Lykke til Astra:)

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Ååååå så herlig!!! jeg fikk ikke skrevet igår så tenkte jeg at jeg skulle bare vente å se. men vil si at det samme skjedde søsteren min hun styrtblødde flere ganger i svangerskapet i tillegg fikk hun konstantert lavtsittende morkake en gang etter 12 uke tror jeg. Ungen er idag en flott velskapt frisk gutt på 7 år. når de to har kommet så langt så er det størst sannsynlighet for at de overlever, tro på det :-)

Stooooor klem

[lilleta]

Kjære deg!

Så godt å se at alt gikk bra. Nå må du bare kose deg med babyene i magen din!!!

Stor klem

[2barnsmor-2012♥♥?]

HURRA!!!! Jeg ble så glad når jeg leste at alt er i orden med dine to søte små at jeg sitter her med tårer i øynene! For en lettelse! For en gladnyhet! Du fortjener så inderlig at dette skal gå bra! Du blir en superfin mamma, det er jeg HELT sikker på! Nå skal du IKKE ha mer "kødd", heretter skal alt gå bare fint og greit! Jeg ble så glad så glad på dine vegner! HURRA IGJEN!!!!!! :-)))