Noen med barn med 2 år mellom her?Sjalusi

[Anonym bruker]

Hei!

Har en sønn som blir storebror nå i desember,da er han drøye 2 år. Han er veldig knyttet til meg,er en gutt som liker "det vante"...jeg er ganske sikker på at han vil reagere på å få et lite søsken!

Noen med erfaringer?

 

Har dere noen gode tips? Leser så mange steder at man kan ta med barna på innkjøp av babyutstyr,leke rollelek osv.,men han er jo bare 2 år og har ingen forståelse av dette enda....

Hvor lang tid må jeg regne med at sjalusien vedvarer?

Jeg er veldig innstilt på å bruke mye tid på å forsikre gutten min på at jeg fortsatt elsker han like mye,han skal få holde på rutinene sine og alt det der....men han må jo også lære seg at jeg må bruke tid på nykomlingen.....jeg gruer meg til dette jeg!

 

[annie-77]

Hei.

siden gutten din liker det vante, så ville jeg legge om litt vaner før babyen kommer.

Det jeg trente jenta mi mest på var venting. Hun var 2,5 år da babyen kom og hun er veldig oppmerksomhetsyk, vil ha hjelp til alt etc.

Før babyen ble født trente jeg veldig på det og somle før hun fikk hjelp av meg...Sto ved kjøkkenbenken og latet som om jeg holdt på med noe f.eks.Slik at når jeg senere satt og ammet etc gikk det ok at det drøyde litt.

Om du har stellebord, så kan du f.eks stå ved det og brette tøy, slik at han blir vant til at du står opptatt der uten at det er han det gjelder. Venn han til at du kan sitte i sofaen uten at han får komme på fanget. (f.eks når du leser avisen, eller om han er veldig sjalu av seg så kan du ha en dukke på fanget og si at nå er det dukkens tur).

 

Noe av det viktigste tror jeg likevel er og aldri skylde på babyen når du ikke kan hjelpe han med en gang. Sitter du og mater baby, og han vil ha hjelp til noe, si noe sånnt som "nå skal mamma sitte her litt", om han maser når baby skal legges, si da nå skal mamma legge babyen"

etc.

 

Og la selvsagt han få vise babyen til gjester, og kanskje velge klær til babyen i blandt, og kanskje gi han en egen dukke (overraskende mange gutter på 2-3 år som liker dukker :-) )

 

Lykke til , skal se barna blir fort galde i hverandre :-)

 

[Anonym bruker]

Vi har nøyaktig to år mellom våre(bare noen dager om å gjøre) og minsten er nå sju måneder så har fått prøvd dette litt nå!

Som du sier, ikke så mye en får gjort på forhånd med en toåring følte vi også. Han hadde ingen formening om hva en baby var, liksom! Når det skal sies, hadde jeg sett tipsene i det første svaret her hadde jeg nok brukt dem, for der var mye bra.

Men vi holdt på rutinene hans hele veien, dvs i barnehage hver morgen også når pappaen var hjemme i fødselspermisjon, vanlig leggetid osv. Viste han interesse for lillesøster var det greit og ville han ikke var det også greit. Han ville veldig tidlig holde i fanget, hjelpe til med bad osv og fikk lov til det. Også sørget vi for at pappa stelte mye med babyen når han var her så jeg kunne ta storebror og gi ham oppmerksomhet også.

Sjalusi merket vi spesielt ifht helger og fri fra barnehagen, særlig hvis pappaen var borte så jeg ble alene med begge to hele dagene. Det ble for lang tid å dele på mammaen sin og da prøvde han bl.a. å slå babyen et par ganger under amming. Han fikk da en rimelig kjapp konsekvens, jeg lempet ham oppi lekegrinda og tok ut alle lekene, slik visste jeg hvor han var og det var ikke noe moro for ham. Tok ikke mange turene der før han sluttet! I tillegg ble han mer utfordrende overfor oss en periode, naturlig nok og vanskelig å skille sjalusi fra vanlig trass der....

Nå er de veldig glad i hverandre begge to, og det går stort sett greit. Men storebror liker ikke at lillesøster nå begynner å ta i lekene hans osv, veldig bestemt på at den er MIN!!! Så må jobbe litt med det.

 

Husk at de store blir jo stadig større de også, og her synes vi ihvertfall det har skjedd utrolig mye med storebror siste halve året. Klarer mye mer selv, enorm språkutvikling gjør det lettere både å snakke til ham og for ham å uttrykke seg, mer selvstendig i lek osv. Og ikke minst: han har nå ingen minner om hvordan livet var uten lillesøster, tror det forsvinner rimelig fort i den alderen der.

Dette ble langt, men det jeg prøver å si er at du ikke trenger grue deg. Sannsynligvis går dette helt fint, husk at unger har fått søsken til alle tider og de færreste tar livet av hverandre;-) Lykke til med både den store og den lille!

[Faylinn]

Vår eldtse var 23 mnd da han ble storebror, og han hadde da et visst begrep om baby før han kom? Så han en baby, klappet han meg p magen, senga, bilstolen etc var "baby sin". Han besøkte oss på sykehuset, og bare en gang klappet han meg på magen og sa baby, etter det skjønte han at babyen nå var ute.

 

Vi har hatt fokus på å gi elstemann masse oppmerksomhet hele veien, og latt han være med å lage mat til babyen etc når han har villet. Hadde bare en liten periode med litt sjalusi hvor pappa skulle holde babyen for mammma skulle være med han, eller omvendt. Da babyen begynte å røre på seg ble det litt vanskeligere, men ikke sjalusimessig. Problemet er at minsten spiser på alle lekene hans og kaster de rundt.... Det som hjalp her var å si til den lille så eldste hørete det at "nå hadde storebror den" etc. Ikke bare si at babyen skjønner ikke, dette må du godta. Vi har vært heldige altså, det har ikke vært mye trøbbel her. Tror ofte det går greit med så liten aldersforskjell så lenge dere husker på storebror! :-)

[Anonym bruker]

Vår eldste var akkurat fylt to år når lillebror ble født. Hun var veldig tidlig ute med språket og snakket flytende når hun ble storesøster. i hele svangerskapet snakket vi om at hun skulle bli storesøster.og jammen får dem med seg mye altså. Da hun var 18 mnd var vi på besøk hos en venninne av meg som ahdde fått en liten gutt. jeg viste henne babyen og hun så på han og sa det er Ruben sin lillebror, min lillebror er der ( og pekte på magen min).... jeg ble helt sjokkert jeg....

 

den siste mnd lå hun å pratet til lillebroren sin inn igjennom navelen. nå må du komme ut snart sa hun.

 

Da han ble født kjørte sambo rett å hentet henne i bhg. Han var ikke mer enn 2.5 time gammel når hun kom på besøk. jeg kommer ALDRI til å glemme det nysgjerrige og spente blikke hun hadde når hun kom inn døren. Hun listet seg forsiktig bort til oss og var så utrolig søt mot lillebroren. Hun fikk selvsagt holde han med engang. hun tittet nysgjerrig på ørene, nesen, øyet osv... se på de små fingerene mamma.....

 

Hun er veldig bortskjemt på oppmerksomhet datteren vår. Hun er første barnebarn på begge sider og får alltid MASSE oppmerksomet. Første reaksjonen jeg fikk når jeg sa i bhg at hun skulle bli storesøster var at HUN kommer nok til å bli sjalu... Men den gang ei. hun var bare mega stolt hun Når vi kom i bhg og hentet henne var det ikke meg lenger som fikk oppmerksomhet men lillebroren. LILLEBROR ropte hun for full hals de første ukene.

 

jeg tror at hun følte seg aldri til sidesatt på noe som helst måte. jeg sa tydlig i fra til familie osv at de måtte alltid snakke med henne først når de kom på besøk osv... og det gjorde de alle sammen. var hun som ville vise lillebroren frem..... Hun fikk også alltid lov å være med på alt. i starten satt hun oppe med oss i sengen når jeg ammet på natten. Hun skiftet bleier, hjalp å bade han, trillet vognen osv men dette komme rjo selvsagt an på hvor interessert barnet er i å være med. Datteren min har heletiden vært veldig tidliig ute med språket og er god på rollelek osv.....

 

Nå er de 1 og 3 år og de er til tider verdens beste venner. men også verdens verste fiender. de kan krangle og sloss.... men ingen skal komme å bølle med lillebroren hennes. da får de høre det med engang..

 

Så jeg har ikke opplevd noe som helst sjalusi.......

 

 

 

 

[musketingen]

Mine to minste skiller nesten to år. Det gikk veldig fint her heldigvis.

Jeg tok mest hensyn til toåringen. Dvs at jeg var opptatt av å ikke glemme at han var liten. Jeg forventet ingenting av mellomste, noe som jeg tror var med å hjelpe.

Men alle barn er jo forskjellige, så må nok bare prøve seg fram. Heldigvis sover jo babyen mye om morgenen, så overgangen blir ikke så veldig brå likevel:)

[Gjest Moave]

Du har fått mange gode råd her, og mitt råd er å ikke ta bekymringene på forskudd. Her gikk det i alle fall over all forventning. Jeg tror det er lurt å la den eldste få delta i stellet av den lille, og hjelpe til med å hente bleier, filler, vaske litt og sånn. Det er i alle fall veldig populært her. Skal jeg bytte ei bleie, kommer storebror løpende og skal være med, uansett hva han holder på det. Det er også viktig å fremheve hva den eldste kan. Ikke bruke det "mot" dem at de er store og burde skjønt bedre, men framheve det positive med å være stor; hvor godt det er at de kan gå selv, fint at mamma kan snakke med dem, at lillesøster/lillebror ikke kan spise brødmat osv. Lykke til!

[Sistah*G07*J09*]

Her ble mini storebror da han var 2år og 2mnd. Forberedte han med å lese boken I magen bor en baby av Thomas ett eller annet (husker ikke).

Den boken ble en STOR hit her, morsomme tegninger og klaffer som mini tittet bak. Leser den enda inni mellom, selv om snuppa er snart 2mnd.

Høres jo ut som om du nesten har bestemt deg for at han skal bli sjalu, det trenger absolutt ikke være tilfelle, så IKKE ta sorgene på forskudd.

Her har det ikke vært anntydning til sjalusi i det hele tatt. Men vi har passet på at at storebror fikk masse oppmerksomhet etter vi kom hjem fra sykehuset.

Spør han om han vil være med å se på når dere skifter bleie på nykomlingen. 2åringer liker jo veldig godt å være med på hverdagslige ting. Ihvertfall gjør vår 2åring det. Han er omtrent i himmelen visst han får hjelpe meg å ta ut av oppvaskmaskina

Innkluder 2åring mye i babystellet o.l. og vis at du kan ha både han og babyen på fanget samtidig.

Går sikkert bare fint, lykke til