Hvorfor skal man på død og liv amme barnet ?

[Trultemor73]

Fordelen med amming er at en slipper å vaske en haug med flasker i døgnet og at melken alltid har riktig temperatur. Har hatt en vanskelig ammestart med begge mine barn og har derfor erfaring med begge deler. Var utrolig lei av å stå opp om natten og varme flaske. Sto ved bekken ved hytta og vasket flasker, da vi var på hyttetur uten innlagt vann. Mye enklere med puppen, men som sagt er det jo ikke alltid en får det til.

[CS09]

selv om man ammer trenger babyen tran eller vitamin D tilskud fra de er 4uker gamle. Da morsmelk ikke inneholder nok d vitaminer til den lille.

[Gjest]

Er helt enig i at flasker er noe dritt..

Men at man får press om at man på død og liv MÅ amme barnet? Det er jo et eget valg, og når det er tomt, så er det hvertfall ikke slik at man skal bli overhøvlet med at man MÅ..

[Trultemor73]

Trultemor73 igjen her. Jeg opplevde med barn nr. 2 og komme inn på barneavdelingen på Ahus. Da var hun 1 uke gammel og hadde gått ned nesten 1 kg. Hun hadde gulsot og sov derfor mye og virket fornøyd, men jeg skjønte jo at hun ikke fikk nok melk.

 

(Hadde vært innom sykehuset etter 5 dager, men fikk beskjed om at barnet hadde gått ned litt vel mye, men at jeg bare skulle fortsette å gi pupp).

 

Jeg var på sykehuset i 5 dager og møtte ihvertfall 5 forskjellige leger. En sa at det var bare å starte med flaske. En ville at jeg skulle pumpe først og gi flaske etterpå, en annen ville gi meg tabletter for å få igang produksjonen. Det var forskjellige svar hver dag.

 

Mannen min kom innom meg med en håndpumpe og sa "jeg kjenner deg så godt og vet at du ikke kommer til å gi deg, så jeg kjøpte en pumpe". (Hadde brystbetennelse med nr. 1 og var innom A-hus og fikk lagt inn dren når hun barnet var 1 mnd). Nr. 1 fikk morsmelkerstatning i tillegg til pupp fra dag 3.

 

Jeg pumpet og pumpet og den første uken kom det max 5 ml om jeg holdt på lenge nok. Jeg fikk på noen tabletter som skulle øke produksjonen og etter 2 mnd kunne jeg legge bort flaskene og endelig fullamme.

 

Så med begge mine jenter har jeg først kunnet fullamme når de var 2 mnd. gamle. Har ikke hatt nok melk noen av gangene. Med nr. 1 ammet jeg så i 13 mnd og med nr. 2 til hun var ca. 2 år.

 

Så om ikke lenge kommer barn nr. 3 og jeg er utrolig spent på hvordan ammingen blir. Skal ihvertfall ikke sultefore enda en baby. Da er da ihverfall morsmelkerstatning mye bedre. Mat må de jo ha.

 

Lykke til alle sammen.

[missme]

Så sant en har melk så bør en amme rett og slett fordi det finnes næringsstoffer i morsmelk som ikke finnes i morsmelkerstatning.

 

Det er et personlig valg om en velger å amme eller ei, det er ikke opp til meg eller andre å dømme hva en velger.

Noen mister melka tidlig og andre får ikke i det hele tatt og de skal ikke føle seg mindreverdt av den grunn.

 

Selv vil jeg amme og jeg kommer til å jobbe hardt om ikke melka er der med en gang, mye pga hvor bra morsmelk er, men også den nærheten man får til barnet når en ammer sies å være unik.

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

For meg er amming heilt naturleg og det einaste naturlege. Barn nr 1 vart fullamma til ho var 6 mnd og eg slutta å amme då ho var 14 mnd og 5 mnd gravid. Hadde meir enn nok melk til henne. Barn nr 2 var ikkje så flink til å suge og då ho var to mnd måtte eg innrømme overfor meg sjølv at eg ikkje hadde nok melk. Det var eit stort nederlag for meg. Eg klarte ikkje å gje barnet mitt det ho trengde. Snakka med helsesøster og det var då ingenting i veien for å gje på flaske. Starta med lite og gav ho alltid puppen først. Ho fekk dei dråpane eg klarde å produsere til ho var 15 mnd og synest igrunn det fungerte bra. Fordel var at både BF og storesøster kunne gje ho. Ja, eg var deppa og følte meg mislykka. Men det var ikkje ammepress frå nokon annan enn eg. Prøvde alt eg kunne. Ammete, vitaminer, kvile meir, pumpa meg om natta til eg vart blå. Det var ingen andre som råda meg til dette. Helsesøster sa det var heilt greit å gje tillegg og eg vart sjølvsagt støtta av dei rundt meg. Men det var sårt å sjå på alle andre som fullamma i barselgruppa.

[Gjest]

Ingen fortalte meg om hverken tabeletter eller nesesprayer, vitaminer eller noe lurt man kunne ta for å få melka med min forrige.. DET var jævlig dårlig gjort av helsesøster..

Virker jo som at det hjelper mange.

 

Så er det noen som har noe å anbefale, som de selv har brukt?

 

[*juble juble*]

vel skrevet Sharlis!!!!

 

[Elisin m gutt ute og pike inni]

Jeg hadde ammeangst under svangerskapet men var likevel innstilt pá at jeg skulle próve og at det sikkert kom til á gá bra. Ná har jeg lykkelig ammet til min gutt var 17 mnd, ikke fordi jeg er naturist men fordi det falt seg slik, báde fordi han aldri sluttet pá egenhánd og jeg synes det var greit ettersom han aldri har spist noe spess bra og er litt liten. Ná er jeg halvveis i graviditeten med nr 2 og háper jeg har like flaks denne gangen med at jeg har melk, og at báde jeg og baby trives med puppen.

 

For dere som ikke har melk sá er det jo selvsagt naturlig á gi flaske, og man skal ikke ha dárlig samvittighet for det!! Jeg har et par venninner som har slttet med ammingen relativt tidlig (etter 3-4 mnd) fordi de bare rett og slett ikke fikk det til, hverken de eller babyen likte det.

 

For de aller fleste sá handler jo problemene om forbigáende vondter og startproblemer som etter uker/et par mnd gár over. Det tar litt tid for de aller fleste fór de kan si at de koser seg med ammingen, det gjorde det ihvertfall for meg og mine venner, men vi har aldri vaert i tvil likevel om hva som er best, báde av fysiske ársaker for báde mor og barn, og avrent praktiske ársaker for mamman, som alltid har ferdig, perfekt mat med seg til sitt lille gull!

 

Det er jo bare á slá opp hvor som helst pá dette temaet dersom noen er i tvil om fordelene med brystmelk! Lykke til, det er mye hjelp á fá dersom du ikke fóler at det gár som det skal!

[Lala12]

Jeg syntes jeg var kjempeflink som ammet i nesten åtte måneder! Ser flere her som har holdt på i både ett og to år. Hvordan hadde dere overskudd til det?

 

Jeg slet med såre brystvorter nesten hele tiden, og fikk selvfølgelig alt for lite søvn fordi jeg ikke kunne dele de nattlige oppgavene med barnefaren. Denne gangen kan det bli aktuelt å prøve flaske litt tidligere på grunn av hvordan hverdagen vår er/kommer til å bli. (jobb, pendling og så videre)

 

Håper å fullamme iallfall de første fire månedene, det er jo utrolig praktisk og mye kos, i tillegg til at det hjelper godt på vektreduksjon. Men kan ikke si jeg savner hvor j..... vondt det kan gjøre! Husker mange ganger jeg bokstavelig talt bet tennene sammen og gråt mens jeg ammet fordi det gjorde så innmari vondt.. Fysj.

[Elisin m gutt ute og pike inni]

Jeg skal ikke si noe sikekrt, men jeg tviler på at jeg kommer til å amme mini i magen like lenge som jeg gjorde med min første gutt, og jeg kommer nok til å prøve flaske tidligere, for å ha et alternativ. Jeg hadde også til tider mye vondt, men andri så ille at jeg ikke har klart å fortsette. På slutten var det mest komisk, med et gap fullt av tenner som kommer mot puppen hihi kan bli litt redd til tider, og noen ganger så biter de jo....

[Morgonfuglen]

Eg har pumpa ut morsmjølk og slått over i flaske. Brystvortene mine er flate, og egnar seg ikkje til amming.

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Mye for og i mot her. Men jeg tror at hadde ikke presset vært så høyt og at de som ikke ammer blir virkelig sett ned på, så tror jeg at mange flere ikke hadde ammet.

Potet Norge sier bare jeg. Alle velger selv hva de ønsker, og jeg blir rasende av ammepresset.

 

Jeg ammet første i 8 mnd, nr 2 i 4 mnd til han ble skikkelig syk og innlagt lenge på sykehuset. Da sluttet jeg fordi han klarte ikke spise, måtte ha det inn intrevenøst og jeg hadde ikke kapasitet til å pumpe meg i uker.

 

Med nr 3 så ønsker jeg faktisk ikke å amme i det hele tatt. Jeg synest rett og slett det er pes og ubehagelig. og ja dere kan si hva dere vil ang imunforsvar og antistoffer. Unger som ammes er like syke som de som ikke ammes.

 

[En snupp - og en knert i magen]

Jeg mener at det skal man ikke!! Og jeg snakker av erfaring - forrige ammeperiode var bare styr og stress (tømme byll, blødende brystvorter og annet surr), og legen min var faktisk overrasket da jeg fortsatt ammet etter 4 mnd... Men ungen ville jo ikke ta flaske, og jeg fikk bare enda mer tette melkeganger og vondt om jeg ikke ammet (puming er en vits!), så vi fortsatte - og da hun var 6-7 mnd. løsnet det litt, så sluttet hun av seg selv rett før hun fylte et år.

 

Jeg av de 17 kg. jeg la på meg i svangerskapet gikk jeg ned både de og 10 til de første 3 mnd, nå er hun 19 mnd. og jeg er tilbake der jeg var før jeg ble gravid. Og nå håper vi på en til snart : ) Men amme?? Blir litt dårlig ved tanken kjenner jeg, leste fødselshistorie der det sto og så suttet han så fint på brystet - og ble litt småkvalm... Regner med det kommer seg, men ved det minste tegn til nye problemer blir det fram med flaske, og da SKAL det gå, så får jeg heller delamme eller la det helt være - og for å være helt ærlig - jeg tror ikke legen kommer til å nekte meg piller for å stoppe melken akkurat...

 

Så dere som får det til uten masse styr - ære være dere, dere er heldige! Dere som velger flaske, uansett grunn - vær stolt av det! Det er ingen lett avgjørelse, og som regel ligger det mange og gode grunner bak. Ikke får dere sykere og mer allergiske barn heller (mulig forskning viser noe annet, men jeg kjenner både flaskebarn og ammebarn, og ammebarna er i mange tilfeller oftere syke), og ikke virker det så mye mer tungvint heller - kanskje med unntak av på natta (men det er søren ikke lett å amme heller når alt gjør vondt, du har høy feber og må sitte og amme uke etter uke...).

 

Så - amming er fint det, så lenge ungen vil ha pupp og mor trives med det, men heller frisk, rask mamma med overskudd enn å amme for enhver pris!

 

Kjenner jeg ble litt engasjert nå...

[globus]

Venninnen min er innlagt på en psykiatrisk avdeling, for å få hjelp i ukene frem til fødsel. Hun fikk ikke melken med forrige barn, og nå har alt kollapset i et angsthelvete for henne.

Etter opphold på psykiatrisk skal hun på et spesielt mor/barn-hjem, der hun skal få hjelp og oppfølging..

Er leit at mennesker skal føle seg så mislykkede at all glede ved graviditet, fødsel og barselstid skal bli ødelagt, bare fordi de ikke får melkeproduksjonen i gang. Det å bli mor skal være en tid fylt med kjærlighet og glede, ikke sorg og smerte over noe som egentlig er en bagatell. Hva tenker helsemyndighetene og dere medmødre på med tullet deres om at amming er det eneste som gjør et menneske til en fullverdig mor?

 

[Gjest Antarctica]

Barselpsykose og barseldepresjon er diagnoser som har mange årsaker, og man kan jo godt klistre det på "ammepress" - men diagnosene fantes også i den tiden da kvinner ble frarådd å amme.

 

På 1930-tallet ble mødrene faktisk frarådd å kose med barna også; spedbarnet skulle ha ro og renslighet, det skulle ligge alene på et stille rom så det fikk sove, og kunne gjerne skrike litt, det ville styrke lungene. Flasker og tekstiler skulle steriliseres ved koking, og noe så urenslig som pupper burde man ikke unne barna...

 

I en sånn verden ville i alle fall JEG ha fått barseldepresjon og angsthelvete....

[Gjest]

Hvorfor skal dere krangle om amming eller flaske. Til dere som ikke har melk gi flaske med god samvitighet og dere som har nok pupp full amme deres baby. Jeg venter mitt 3 barn om noen uker jeg både ammet og ga flaske til de 2 første. Det fungerte veldig fint. Den enn ammet jeg faktisk til den nesten var 1 år menst den andre ikke vil ha pupp etter 8 mnd alder. Det jeg ikke hadde nok fikk de med flaske. Jeg hadde friske flott barn for det. Har flere venniner som kombiner bryst og flaske. Noen for de har for litt andre fordi de er redd at babyen får for litt. Dere sjønner det best å gi litt faske slik at de er sikker på at babyen e mett. Hva så det er opptil hver enkelt hva de gjør.

[Elefanten Skrukkeskinn]

Fleskesvor?

[engleving]

Tommel opp, og enig med deg!!!