1 år, og på eget rom... Erfaringer å dele?

[frøet76]

Tiden er inne for eget rom, syns vi- og det er 2 natten nå. Syns det er temmelig slitsomt, for det virker ikke som om det er så populært, nei! Har noen et tips eller to for å gjøre det så greit som mulig? Har gått greit å legge, men hun våkner igjen og er da hysterisk. Hun reiser seg opp i sengen og hyler- og gir seg ikke. Jeg kan ikke sitte med henne til hun sovner, for hun er veldig var, og våkner når jeg går ut- uansett. Så må la henne grine- gå inn og ut av rommet. Kjenner jeg er SLITEN- både fysisk og psykisk. Selvsagt mest psykisk. Føler meg så ond når jeg ikke tar henne opp- og gir meg... Men jeg vet jo at hun har godt av å sove på eget rom også. Sove tyngre og lengre m.m

Gleeeeeder meg til hun godtar å ligge på rommet sitt.

[lille sprelle]

Jeg tror løsningen er å legge en madrass på rommet hennes og at en av dere voksne sover der.

 

og så er det nesten litt godt å høre at vi gjorde noe riktig da hun ble plassert på eget rom 3,5 mnd gammel - hun er derfor ikke vant til annet om vi ikke er på ferie da. sover nå omtrent hvor som helst bare vi kjører kveldsrutinene fast.

[lille sprelle]

Jeg tror løsningen er å legge en madrass på rommet hennes og at en av dere voksne sover der.

 

og så er det nesten litt godt å høre at vi gjorde noe riktig da hun ble plassert på eget rom 3,5 mnd gammel - hun er derfor ikke vant til annet om vi ikke er på ferie da. sover nå omtrent hvor som helst bare vi kjører kveldsrutinene fast.

[frøet76]

Ja, vi har en madrass på rommet hennes som jeg legger meg på om det blir skriking på natten. Hun sover søtt nå. I natt våknet hun kl. 04- og mye hyl og skrik. Sannsynligvis skjer det samme i natt, så må bare stålsette oss. Stakkars liten! Tror forøvrig det samme hadde skjedd om hun var 3 mnd, 6 mnd eller 12 mnd. En spesielt sosial liten frøken dette. Har alltid slitt med at hun helst vil ligge i sengen med oss, men var avvent i flere mnd. Nå tar vi to ting ad gangen. Ikke taes opp på natta til oss, og inn på eget rom. Det er tøft, men det må til. Hun har ellers våknet utallige ganger både kveld og natt fordi hun vil opp i sengen til oss. Selv før vi har lagt oss selv. Det å vente til 12 mnd var en veloverveid avgjørelse basert på Krybbedødsforeningens anbefalinger, og Gro Nylanders anbefaling i boken "Lille venn, hva nå?".

[Makko med to små gutter]

Vi flyttet også lillemann på eget rom når han var 1år. Han har blitt mye mer var for at vi går ut av rommet og at vi ikke er det hvis han våkner. Det som fungerer best her er at vi går inn, roer han ned, og sier "god natt! Mamma er bare rett her ute!". I starten hylte han når jeg gikk. Satt meg da utenfor døra hans og "hyyyyysj'et" så lenge han skrek (dette er han vant til fra før). Forskjellen for meg å sitte der er ganske stor, i starten var det fælt å ikke sitte helt inntil gutten min, men jeg skjønte jo at jeg ikke kunne sitte inne hos han... Men etter første kvelden greide jeg faktisk å slappe av, og spille spill på mobilen :-) På denne måten blir ikke lillegutt forlatt, for jeg er jo der. Nå protesterer han sjeldent for at vi går ut av rommet, og sjelden han har behov for at vi sitter utenfor, og ikke minst han sovner MYE raskere. Ca 1mnd vi sluttet å være inne med han til han sovnet.