Anettemor82 Skrevet 24. november 2009 #1 Skrevet 24. november 2009 har en gutt på 7 uker som skal være på meg hele tiden. Han hyler til tider hvis jeg legger han fra meg og spiser hver andre time døgnet rundt. Da skal han helst ligge inntil meg også. Er så sliten og lei av det at jeg tar til tårene av og til. Stakkars storebroren på snart 2 år får ikke være med mammaen sin når vi er alene hjemme. Noen som har det som meg eller har noen trøstende ord eller råd? Regner med at det blir det bedre etterhvert, men når ble det bedre for dere? vil ha et lys i tunnelen her jeg sitter..
Anettemor82 Skrevet 24. november 2009 Forfatter #2 Skrevet 24. november 2009 det skulle stå at på natten vil han ligge inntil meg også.
Snabeltann Skrevet 24. november 2009 #3 Skrevet 24. november 2009 min ni uker gamle tass er like klengete.. henger på meg hele dagen, og natten.. har kommet meg et par turer i butikken bare, ellers er jeg støkk i sofaen med puppen. var en grunn til at jeg har SYV år mellom barna mine, for det er faktisk veldig slitsomt å være babymamma (de som sier noe annet, godt for dem hehe) Med første mann synes jeg ting ble bedre fra 4-5 mnd og de kunne være mer selvstendige, men et "liv" fikk jeg ikke før han var 10 mnd og det var slutt på nattpupp synes nå jeg. I tillegg kunne han gå da, og gikk fra å være sutregutt til solstråle på dagen. Min mini er heeeelt håpløs i døgnrytmen, han sovner aldri før tre, og det er forferdelig slitsomt når man er stup trøtt. Du er ikke den eneste som har tydd til tårene! Men et trøstens ord? Fy søren så glad i vi er i disse babyene våre, og er det verdt alt strevet til slutt? JA! Tenk at ALT DETTE ER BARE EN FASE I LIVET MITT SOM GÅR OVER.
Pysekatten med 2 i magen:) Skrevet 24. november 2009 #4 Skrevet 24. november 2009 Hva med å begynne å bære litt. Meitai eller noe som fungerer bra for dere. Da får du ihvertfall ledige hender innimellom. Jeg har vært heldig og har ei som kan ligge på gulvet og ikke må være på meg hele tida. Gråter lite gjør ho også, men det hender likevel at jeg kan bli så sliten av lite søvn, gulp og bæsj at jeg begynner å gråte. Det er lov og helt vanlig. Bare få det ut og ikke tenk mer på det. Sånn er det bare. Det er heldigvis bare en periode i livet vårt. Jeg savner at ho bare skulle spise og kose hele tida og ho er bare 6 måneder. Før du vet det så løper de rundt og skal klare alt selv. Lykke til videre. Håper du snart får mer tid til 2 åringen din.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå