Gutt på 9 år med ad/hd.

[smådeppa]

Noen som kan dele erfaringer med meg? Vi er "forholdsvis" ferske som foreldre til barn med ad/hd. Vår største utfordring akkurat nå er at gutten er veldig urolig på kvelden når det nærmer seg sengetid. Det virker som han er redd for å legge seg, har mye tanker om ting som er skummelt, tør ikke ligge alene og har mye mareritt. Vi har prøvd alt av belønningssystem, overtalelse ja til og med nesten tvang (vi lurer noen ganger på om han utnytter situasjonen litt:). Flere som kjenner seg igjen i dette? Er det vanlige tillegsvansker hos barn med ad/hd?

[Anonym bruker]

sønnen min på 12 år har helt siden fødselen hatt lakenskrekk, så ja det kan være "vanlig".

 

men selv hadde jeg ingen problemer ang søvnen som barn (bortsett fra at jeg startet dagen kl 04! stakkars mamman min:)

men slet mye etter tenårene å fram til i dag, godt over 30 nå!

[sannhet]

Vi har også en gutt på 9 år og har akkurat samme problemene. Bruker mye tid på han om kveldene for han er redd for å være alene. Sovner ikke før vi har lagt oss. Det tok lang tid før vi klarte og legge han på eget rom. Må fremdeles være sammen med han helt til han sovner.

Spurte om råd via foreldreveiledningskurs, men de hadde ingen svar og det var folk som hadde jobbet lenge med adhd veiledning. Vi har valgt og bare gi han den tryggheten han trenger, men det går jo på bekostning av alenetiden oss foreldre absolutt skulle ha hatt på kveldstid.

[smådeppa]

Ja det hørtes kjent ut, vi har også gått foreldreveilederkurs og spurt flere eksperter om råd men det er ingen som kan gi oss noe hjelp eller svar.

Det er klart dette sliter veldig på parforhold, det merker vi også! Vi har også etterspurt en psykolog som kunne tatt noen samtaler med han for og prøve å finne ut hva han er redd for og om han ev. kan ha angst. Takk for svar! Det er greit å ha flere å dele erfaringer med:)

[nick_343393]

Jenta vår på 9 med ad/hd har også hatt problem med å finne roen og sovne. Det er vel sånn at vonde tanker kommer fram om kvelden og da må de bearbeides, og hvis hverdagene har vært kaotiske, blir kveldene vanskelige. I perioder har jeg sittet utfor rommet hennes heilt til hun har sovna. Akkurat nå har det roet seg veldig. Vi har faste rutiner om kveldene. Hun får Melatonin for å bli trøtt. Den tabletten får hun 20.00, så er det stelling og forhåpentligvis er hun i seng til 20.30. Hun leser Donald på sengekanten til ca 21. Da er hun trett og klar for å sove. Men ofte strekker hun det til 21.30, og det syns jeg er seint for en niåring. Men hva er alternativet? Hun må være trygg og hun må være trøtt.

 

Uansett følte jeg at kveldene var verst før hun begynte på medisiner. Om kveldene hørte hun stemmer i hodet, grein og var urolig omtrent hver kveld og det var virkelig tøft for oss alle. Men når dagene er mer harmoniske pga medisiner, blir kveldene også bedre.

[Anonym bruker]

Har han altid slitt med å sove?

Eller er det noe han er redd for, kan blitt skremt av? Mye mareritt når han var liten ol?

 

Vet bare at den delen av hjernen som "lærer" oss å mestre situasjoner man er redd for reagerer senere for de med adhd. De med adhd trenger lengere tid på å komme over en "skummel" situasjon.

Og det gjør også at mange med adhd reagerer sterkere og blir mere redd for ting enn andre.

Så kan være noe han har opplevd før som gjør han redd og utrygg? Tror det er viktig å bare gjøre leggetid ol til noe trygt og gjøre samme rutiner hver kveld. Gjøre legging og soving til noe positivt igjen.

 

Vet ikke hvordan belønnings system du har brukt heller.. Men det sies jo at belønning ikke virker så bra på de med adhd om det ikke skjer med en gang etter det som er bra.

Må bruke litt samme belønningsystem som på hunder. Gi korte oppdrag og belønn med engang.

F.eks når han leggers seg si at han må ligge der alene 5 min evt klokke som piper, og så skal dere lese en bok. Gi han små "oppgaver" som han må mestre og utvid etter vært.

Bare et forslag.

 

Har adhd selv og sliter fortsatt i voksen alder med ekstremt angst for mørke, sånn har det altid vært. Sett masse syner og gjort drømmene mine skikkelig virkelige. Det sitter enda igjen.

Fikk ikke diagnosen før i voksen alder, men lest veldig mye om adhd. Så bare noen tips og ideer.