Skal i møte med barnevernet i morgen, noen som har litt peil?

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg er samboer med en mann på 6.året og vi har et barn sammen. Vi har i et par år hatt problemer i forholdet vårt, hvor kjernen av problemet er hans tidligere partyliv, med bruk av narkotiske stoffer for ca 10-11 år siden. Han kuttet dette ut etter 1 år i partymiljøet, og har senere ikke brukt noe rusmidler, nesten ikke alkohol engang. Grunnen til at dette med narkotika er problemet er fordi jeg ikke kan la være å tenke på at "tenk om han bruker noe igjen", "tenk om han skjuler det for meg", "tenk om det ligger igjen noe her i huset", "tenk om han savner den tiden"... osv. osv.

 

Dette har skapt mange fortvilte situasjoner her hjemme, hvor vi har diskutert, jeg har tatt med meg barnet vårt og dratt ut, han har dratt ut alene, for å finne ut om vi passer sammen eller ikke og hvorvidt han driver med noe. Han har gjentatte ganger sagt fra at han ikke bruker noe nå, at han tar full avstand fra det og at han ikke savner den tiden i det hele tatt. Alt han vil er å ha en normal familie, uten å bli mistenkt.

Han har prøvd å forklare, fortelle, utelukke, trygge, hjelpe, gråte, le av det og sist, nå, trusler. For to år siden ble jeg så sinna på hele greia at jeg anmeldte han for vold, siden han dyttet meg inn i vinduet og holdt meg fast og ropte at jeg måtte slutte å tro alt mulig...

 

Siden dette for to år siden har han ikke rørt meg (han fikk terapi ang sinne av psykolog da) og ting ble bedre. Men jeg klarer ikke stole på han, så jeg vet ikke hva han driver med når han er ute etc. Må forresten legge til at jeg ALDRI har sett han rusa og at det ikke er så mye som tyder på at han skulle ruse seg (har selv ingen erfaring med stoff/alkohol, men regner med at jeg ville sett det på han i tilfelle).

 

For en måned siden fikk vi en krangel igjen hvor han dro ut. Jeg sa at dersom han dro kunne han glemme forholdet vårt. Da sa han at han måtte få komme og hente tingene sine og at dersom jeg ikke åpnet så ville han bryte seg inn. Han truet også med at han fikk lyst til å banke meg når det ble så mye krangling for ingenting. (Må igjen bare legge til at han ikke har rørt meg etter politianm., som jeg forøvrig trakk tilbake.)

 

Siden jeg ble veldig redd for hva han kunne finne på, så ringte jeg politiet for å forhøre meg. Der oppga jeg navn osv., og sånn det er blitt nå så har politiet meldt fra til barnevernet og jeg skal altså dit i møte med dem i morgen. Samboer skal en dag senere (begge alene) og vi skal ha hjemmebesøk og bli fulgt opp i inntil 3 mnd.

 

Nå sitter jeg her og tenker at barnet vårt kanskje blir tatt fra oss, bare pga at vi ikke klarer å stole på hverandre og fordi vi ikke klarer å løse/snakke om problemene våre, bare farer opp i sinne:(

 

Det er leit. Vi har forresten gått til familieterapi de siste 2 mnd, og har fått god utbytte av det. Han skal også via fam.vern.kontoret få individuelle samtaler ang sin barndom, som ikke var veldig trygg/stabil/hyggelig. Vi har prøvd å få orden på dette for barnets skyld, men også for vår egen.

 

Vil også si litt om familiesituasjonen vår ellers. Vi har sjelden barnevakt (skulle sikkert hatt det oftere, ser jeg nå), men har ikke så mange å spørre. Vi prøver derimot å ha et koselig familieliv utenom disse kranglene/angklagene våre og har egen leilighet, bil, masse klær til barnet vårt, alle møbler etc. rent materialistisk. H*n går 100% i barnehage og er der ca. 6-7 timer om dagen. Barnet vårt er godt utviklet, snakker bra, har god motorikk, er tillitsfull, men også trassig og tøyer grenser. Vi lager sunn, næringsrik mat hver dag, frukt og grønt til maten, husker alt som skjer i barnehagen, stiller opp, passer på at h*n alltid har rene klær, nok klær etc. Vi leser for h*n hver dag og synger, og drar på bondegård, ut med venner av barnet/oss voksne, er i skogen, svømmehallen etc. og tar oss virkelig av gullet vårt! Vi lar henne være med på alt, fra å lage mat, til å sette sammen møbler, skifte dekk på bilen, bake, vaske, tegne etc. for å nevne noe.

 

Hva vil skje med oss tre og hvordan skal vi forholde oss til dette for å best mulig ordne opp, i best mulig samarbeid med barnevernet?

 

har det så vondt! men vet at vi er gode foreldre!!!

 

Sambo er forresten intr. i å levere urinprøver 3 ganger i uka over tid for å motbevise misbruk.

 

Håper på mange svar og synspunkter!

[Anonym bruker]

Det er DU som har problemet, ikke han. Du har jo ikke tillit til ham, og dette får samme effekten over flere år, slik sykelig sjalusi har. Det er en garantert ødelegger av et forhold.

 

DU må bare bestemme deg for å stole på ham.

 

Syns han har gått langt i å vise seg tilliten verdig.

 

Du er ikke hans mor.

 

Politiet melder alltid fra når der kommer inn saker med barn involvert. Det betyr ikke at dere mister barnet(det gjør dere nok ikke:)), men de har plikt til å sjekke opp saken.

[Anonym bruker]

Du skal ikke bekymre deg. Barneverntjenesten i Norge flytter ikke barn ut av familien før det er skikkelig ille. Det som skjer dere er at det er sendt melding til dem, som de har vurdert at de vil undersøke. Da er det undersøkelsesperiode som kan vare inntil 3 mnd, iflg loven. Du skal være glad de tar det seriøst, og at de vil sikre at akkurat ditt barn har det bra.

 

Det som vil skje er at dere har samtaler, og så innen 3 mnd vil b.v. tj beslutte om det skal settes inn hjelpetiltak eller avslutte saken, vil jeg anta.

 

Jobbet i barnev. tj i et par år, og vet at de fleste foreldre var ganske så nervøse i starten av kontakten med b.v.tj. Det er ofte fordi det som kommer fram i media er når barn blir plassert utenfor hjemmet.

Vær åpen om redselen din ifht samober, og det er flott at samboer vil evnt levere urinprøver for å bevise at han er ren.

Lykke til !!

[Gjest sug lut]

Han bør forlate deg. Ingen trenger å leve med en kontrollerende partner som aldri blir fornøyd, og jeg hadde garantert banka deg, ikke bare trua med det.

[V.A.B]

Herregud, du høres jo helt hysterisk ut. Sånn jeg ser det er det jammen ikke gubben din som har problemer, men DU. Håper du får hjelp for denne manien din, ellers synes jeg regelrett synd i mannen din.

[Bunnies by night]

Dette hørtes ikke så koselig ut... og jeg tror dere kanskje ville være tjent med å gå fra hverandre... Nå sier du jo at dere har gått til familieterapi og har fått godt utbytte - og det er jo bra. Det beste er jo at dere får tillit til hverandre og er den tilliten verdig

 

Ikke bekymre deg for å bli tatt fra barnet - ut i fra det du forteller vil ikke det skje:)

 

Vær positive og samarbeidsvillige med barnevernet - legg kortene på bordet, så vil det nok gå bra!

 

Lykke til! Men husk på barnet deres - og at mye konflikter og krangling ikke er bra... da er det kanskje best å fortsette hver for dere og la hverdagen bli så stabil som mulig for barnet deres:)

[♥Nemi♥]

Jeg synes du er ufattelig slem mot ham..

Han har jo ikke brukt noe siden lenge før han begynte sammen med deg! Og at du rasper opp i fortiden hans hele tiden, er jo forferdelig. Jeg hadde ikke holdt ut i seks år med deg. Rart han har det..

Det er du som har pushet barnevernet på dere, og ikke han. Tenk for et fint familieliv dere kunne hatt om du hadde stolt på ham!

[Dunder]

Barnevernet tar ikke fra deg barnet ditt uten videre.

 

Men du høres litt ustabil ut og bør absolutt ta i mot hjelp fra barnevernet. Selv om de ikke tar barnet, så betyr ikke det at alt er bra. Det er ikke godt for barnet å vokse opp med foreldre som gjør det slutt hver fullmåne, og en mor som går rundt og er konstant stresset.

 

Barnevernet kan hjelpe med dette. De kan også tilby avlastning i form av besøkshjem og/eller støttekontakt.

 

 

[Anonym bruker]

Du er nødt til å få profesjonell hjelp så fort som mulig. Det er ikke normalt å oppføre seg slik du gjør.

 

Han må være en ufattelig tålmodig mann siden han ikke har gått fra deg for lenge siden.

[Anonym bruker]

Jada jeg er så slem. Jeg har vært bekymret og den bekymringen skal tas alvorlig, enten den er reeell eller ikke. Jeg syns det er synd at ting har blitt slik som de er blitt, men jeg er villig til å forandre meg og til å stole på han. Det er han jeg vil ha og jeg vil også at vi skal ha et fint familieliv. Hører kanskje med til historien at han har venner som fortsatt kan drive med noe (de er aldri her), men hvis han en sjelden gang er hos dem, vet jeg liksom ikke helt. Jeg innser at jada, jeg har et problem med tillit, men det skal jeg vel få hjelp for, ikke straffes for?¨

 

HI:

[Dunder]

barnevernet er en HJELPEinstans, ikke en STRAFFEinstans.

[Anonym bruker]

Stakkars mann, hvis ting er som du legger det fram her så virker det som du er problemet. La fortiden være. Hvem som helst kan klikke hvis partneren hele tiden skal mistro og plukke krangler ang. ting som man har lagt bak seg.

 

Jeg har selv en fortid med mye fest og alkoholbruk, litt cannabis også. Det har ingenting med hvem jeg er nå, hadde mannen min dratt fra fortida hele tida og terpa på det så hadde jeg jo aldri fått fred eller kunne lagt ting bak meg.

 

Ta deg sammen, godt barnevernet er inne for ungens del.

[Anonym bruker]

Sålenge du sliter slik med tillit til din sambor, kan det være at dere bør bo hver for dere. Da slipper du å engste deg hele tiden, og han slipper¨å føle seg trengt i et hjørne. Situasjonen deres høres usunn ut, og må påvirke barnet deres også. (Jeg tror at dere gjør alt dere kan for barnet, men de legger merke til alt som foregår i kulissene også)

 

Benytt deg av dere får av barnavernet, og forsett med samlivterapi.

 

Luykke til

 

Jeg synes det er unødvendig stygge komentarer som blir slengt ut mot din adferd. De færrest velger å oppføre seg slik, og trenger hjelp til å bryte mønsteret. Du har jo allerede begynt å motta hjelp og det er flott!

[Anonym bruker]

Husk at uansett hvor mye du ønsker det, så får du aldri full kontroll over ett annet voksent menneske. Du må legge fra deg en del av kontrollen, og godta at slik er det.

 

Det er det samme som at ingen noengang klarer å få full oversikt over deg. Ingen klarer å komme inn i hodet på et annet menneske, selv om lysten kan være der.

 

Jeg var i et forhold med en som prøvde å kontrollere meg, men det endte med brudd, for jeg orket ikke mer. Her var det sjalusi som var problemet, og at selv om jeg ikke var i nærheten av ham så skulle jeg kontrolleres. Akkurat som om jeg ikke hadde frie valg, og var med ham fordi jeg ville. Han trodde nemlig at med en gang jeg kom utenfor hans rekkevidde, så var jeg utro. Fordi andre menn var rundbrennere. Ikke fordi han hadde noe å "ta meg på". Men bare fordi han tenkte at slik var det. Akkurat som om jeg ikke bestemte selv.

 

Det er det samme kontrollbehovet du har, som min eks hadde........ Du får det aldri, for det er umulig. Grunnen er at det foregår i ditt hode. Og at du ikke stoler på at din samboer klarer å ta egne valg. Du ville gjerne tatt dem for ham...... Sant?

 

At din samboer bare hisser seg opp og river seg i håret etter så lang tid, er egentlig beundringsverdig. Jeg gikk, jeg.......

[Anonym bruker]

Slenger meg på de som mener Stakkars mann her altså!!! Hvorfor gidder du være sammen med noen som du tydeligvis ikke klarer å ha noe tilitt til? Og han igjen og igjen straffes for noe han har gjort for mange år siden.. det er jo du som burde gå til psykolog,ikke han. Tror jeg hadde i frustrasjon holdt deg litt i armen selv altså.

[Anonym bruker]

Bare ville takke dere, det er vel kanskje første gangen de "slemme" her inne får et takk, men nå takker jeg altså. Jeg har åpnet øynene mine. Jeg har skjønt og tenkt (gjort det en stund altså) og bestemt meg fra at jeg nå, i dag, skal starte og det skal gjelde for all framtid! Jeg skal stole på at folk vil meg vel, (kanskje ikke alle da, hehe,) men hvertfall samboeren min som elsker meg mer enn noe annet og det skjønner jeg jo nå som jeg får tilbakemeldinger fra dere. Jeg vil ha hjelp og gjøre det beste for barnet vårt, være glad selv og ikke minst, gi kjæresten min den tillit, omsorg og kjærlighet han fortjener. Jeg kan ikke gjøre om det som har vært, men jeg kan forandre fremtiden min, vår! Så igjen, takk for et spark bak, jeg skal ta godt vare på sambo, på gullet vårt og på meg selv. Og oss som familie.

 

Takk for alle tilbakemeldinger.