EL etter utskrapning

[Anonym bruker]

Jeg hadde en utskrapning for en uke siden i uke 13. Jeg har sluttet å blø, men har en del smerter i magen og får utrolig vondt når jeg må på toalettet for å gjøre nr 2......kjenner et veldig press i underlivet. Smertene i magen kan minne om eggløsningssmertene jeg har. Kan dette være et teng på infeksjon eller er det rett og slett allerede en ny eggløsning så kjapt etter inngrepet? Er det i tilfelle trygt å prøve og bli gravid på ny? når det gjelder det å bli gravid på ny går jeg meg vill i anbefalinger..noen anbefaler å vente en mens, andre sier flere og noen skriver kjør på...noen som vet og kan gi meg råd?????? Akkuratt nå sliter jeg helt enormt med tomheten inni meg og vet ikke om det er rett og galt å bli gravid igjen så snart etter å ha mistet, men tror nok at det hadde hjulpet meg til å tenke annerledes enn jeg gjør nå...

[Anonym bruker]

....en ting til..jeg trodde jeg var i uke 13, men fosteret hadde sluttet å leve i uke 9+2....har det betydning for hvor snart du kommer inn i syklus igjen eller er det tidspunktet for utskrapningen som avgjør det?

[Meg med tre små prinsesser]

Hei.

 

Veldig trist å høre at du mistet den lille spiren din.

 

Jeg mistet for 9 uker siden. Jeg var 12+1 da jeg mistet men spiren hadde sluttet å leve ca 2 uker før.

 

Jeg hadde sterke smerter ca 2 uker etter utskrapingen, og tenkte at det kanskje kunne vere el. Men det var det nok ikke, for jeg fikk ikke mensen før 8 uker etter utskrapingen.

 

Håper det går raskere for deg å komme inn i normal syklus.

Tror man skal regne fra utskrapingen når det gjelder syklus.

 

Lykke til. Håper det sitter en ny spire snart.

[Anonym bruker]

hei! Jeg mistet også i ma.. hadde utskrapning i oktober! Jeg fikk tilbake mensen etter 5 uker.. og har el nå i disse dager.. så syklusen er tilbake som normalen allerede! forhåpentligvis slipper du også kluss med syklusen..

 

Jeg spurte legen/gyn min om dette med å vente en menstruasjon før man prøver igjen.. Gyn nr 1 sa at jeg burde vente minst en menstrusjon, slik at slimhinner osv kom seg igjen ordentlig! Gyn 2 (på ullevål) sa at det bare var å sette igang med engang.. hvis slimhinner og livmor generelt ikke var klar for ny graviditet så ville jeg ikke bli gravid mente hun - kroppern styrer ganske enkelt dette selv!

 

Spurte så fastlegen hva han trodde siden jeg hadde fått to forskjellige svar. Han var ærlig nok til å innrømme at han ikke er noen ekspert på graviditet, men han trodde mest på forklaring nr 2.. at kroppen styrer det selv, så det bare var å sette igang med en gang!

 

 

Dette gjør deg kanskje ikke noe klokere.. men jeg tror at siden ikke gynekologer er enige om dette så finner du ingen her inne som vet helt 100% sikkert!!

 

Gjør det som føles rett for deg er mitt råd!

 

For meg føltes det riktig å begynne å prøve igjen så fort blødningen hadde stoppet (etter ca 2 uker) - desverre kom tr..

 

Dette ble veldig langt ser jeg.. men håper du er tilbake som prøver veldig snart.. og tilbake på 1.tri like snart! Lykke til! Og husk å gi deg selv tid og lov til å være lei deg

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig gode svar:-))))

Vi har bestemt oss for å sette igang å håpe på det beste. Tror det er rett for oss. Jeg har også tro på det du skriver om at kroppen ordner opp selv. Er den klar er den klar....men samtidig kommer jo selvsagt en ubehagelig følelse snikende for gynekologen, som fant ut at spiren vår var sluttet å leve sa at jeg nok hadde blitt gravid litt for snart etter at jeg hadde sluttet med prevansjon...han mente kroppen min ikke var klar etter så mange år med hormoner så snart..jeg ble gravid etter to mens perioder....da tenker jeg jo selvsagt på om kroppen faktisk blir gravid, men finner ut på veien at den ikke var klar alikevell også ender det med en ny SA denne gangen også.....men men vi føler at det rette for oss er å prøve på ny med en gang...kjenner faktisk at jeg har skiftet fokus nå fra å kun ønske å ligge i senga og være trist over det som skulle ha vert til å tenke på det som kan bli...fått ny motivasjon til å tenke positivt på livet:-)

 

Jeg har hatt utrolig god støtte i familie og venner som har opplevd det samme...de er de aller beste å prate med. Andre som ikke selv har opplevd dette har en tendens til å bagatellisere det. Har hørt "trøstende ord" som " tenk på det at det er jo så mye verre ting som kan skje..noen du er glad i kan få kreft f.eks" hallo!!! for meg er dette det aller verste som kunne ha skjedd...jeg har mistet "babyen" min...finnes noe verre??? andre igjen..jaja du kan være glad du ikke var kommet lenger....klart det må være utrolig vondt å miste senere i svangerskapet...sikkert helt ubeskrivelig vondt...men jeg mistet alikevell min "baby"...selv om jeg ikke var kommet lenger enn uke 13 (uke 9 i magen) så jo vi på det, som babyen vår som skulle komme til verden i mai...

 

Tusen takk igjen for flotte svar:-)