Kvalitet framfor kvantitet

[Anonym bruker]

Når jeg tenker tilbake på min egen barndom, og den tiden som ble tilbragt i barnehage har jeg ingen negative tanker om dette. Dette var absolutt en kjempefin tid.

Jeg kunne aldri tenke meg å ha vært hjemme. Siden mamma jobbet turnus fikk jeg ofte muligheten til å være hjemme, men valgte det sjeldent. Jeg ville heller være i barnehagen med alle de andre og leke. Jeg fikk jo uansett tid med familien min på ettermiddag og ikke minst i helgene. Jeg føler på ingen måte at jeg fikk liten tid med foreldrene mine.

 

Jeg hadde selv mange tanker om det å la min datter begynne i barnehage. Og var vel egentlig ganske skeptisk. "hvilken mor er jeg som levner barnet hos andre..?" Men i og med at vi faktisk må jobbe, så måtte det bli barnehage. Noe jeg ikke angrer ett sekund på!

Hun stortrivdes fra første sekund, og jeg innser at hun får så mye der som jeg ikke kan gi henne, og da tenker jeg først og fremst på det sosiale med jevnaldrende.

 

Har ikke dårlig samvittighet for å "levne" henne. Vi har absolutt kvalitetstid når hun er hjemme. Både vi foreldre og barn har mer overskudd til hverandre. Da har vi fått dekt andre behov på jobb og i barnehage.

 

Så de som velger å være hjemme med barna sine:

Er det for egen del eller for barnet?

Hvordan ser dagene ut?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nå var det vel de som er hjemme du ville ha svar fra. Men må bare si at jeg er helt enig med deg. Har selv også mange gode minner fra barnehagetiden. Hadde også de samme tankene som deg før lillegutt begynte i barnehagen, men han stortrives jo. Ser at han lære masse der og har stor glede av å leke med andre barn. Jeg har fri en dag i uken, og da er stort sett lillegutt i barnehagen i kjernetiden. Har tenkt på om jeg bør ha han hjemme den dagen, men på den måten får jeg gjort unna husarbeidet mens han er noen timer i barnehagen og så får vi masse kvalitetstid sammen på ettermiddagen og i helgene. Han får jo selvfølgelig fri innimellom. Vi er i hvertfall fornøyd med den løsningen vi har valgt :-)

[Anonym bruker]

Men siden du husker dette så godt så må du jo nesten ha vært minst 3 år og det er etter min mening veldig bra for barn fra 2-3 år og oppover å gå i bhg. Riktignok synes jeg 6 timer er mer enn lenge nok, men så om det.

 

Jeg valgte å ikke sende min 1-åring i bhg både for hans del og min egen. Syntes ikke han var klar for det i det hele tatt.