Ekstra engstelig etter lesningen her inne....

[helenpia]

Jeg har merket at jeg er av den typen som blir mer engstelig av å lese en del av det som blir skrevet her inne.

Folk har mistet graviditets symptomene og fosteret har vært døtt. Andre har mistet både 2 og 3 ganger.

Jeg går og kjenner etter hele tiden. Prøver å finne ut om jeg kan kjenne at det er noe som lever der inne. Til tider er jeg overbevist om at fosteret er døtt. Jeg hater å føle det slik. Jeg får jo ikke kost meg med graviditeten og tanken på å bli mor når jeg bare går og er engstelig.

 

Jeg skriver ikke dette innlegget for å rakke ned på dere som har skrevet det jeg snakker om. Jeg skriver bare om følelsene mine.

Det er trist å tenke på at så mange av dere faktisk har måttet oppleve det å miste barnet.

Redselen for selv å miste barnet står sterkt i meg, og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg er redd for at det er dette som fører til at jeg faktisk kommer til å miste ungen.

 

Akkurat nå har symptomene mine avtatt en del.

Puppene mine er ikke så innmari ømme lenger, og smertene jeg har hatt i magen har jeg knapt kjent noe til de siste dagene.

Jeg håper bare alt er bra med den lille......

[Anonym bruker]

jeg tror de fleste blir litt redde... men tror egentlig man bare må ta en dag om gangen og håpe alt er bra med den lille, har selv tenkt de samme tankene som deg, men jeg tenkte faktisk å høre om jeg kunne få en tidlig ul for å få roet meg ned... slitsomt å tenke sånn hele tiden..

idag er jeg 7 + 1 uker å er ikke hjemme før om 14 dager, da skal jeg til jordmora å snakke med henne, så får jeg håpe jeg får "roet" meg ned etterhvert

 

Men mange sier at man bruker å ha veldig mye smerter i magen å blør som oftest en del..

Du har ikke hatt noe slikt?

 

eneste symptomene jeg kjenner nå er at det stikker nederst i magen osv.. også at jeg er kvalm 24/7 å kasteropp hver morgen

 

Men lykke til affal, så får man håpe det går bra med alle sammen til slutt =)

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Hei.

 

Hadde det på samme måten i 1.svangerskap. Følte at eg ikkje burde ha lest innlegga på BIM, det var dei eg vart nervøs av, følte at sannsynligheten for å miste var veldig stor. Det ein må hugse på er at dei som mistar er nok overrepresentert her, ein har større behov for å snakke om bekymringar og sorg enn glede. Slik er det berre. Snakk heller med gode venner eller jordmor om du blir påvirka.

 

Eg har heller ingen symptom lenger, det hadde eg ikkje med nr.1 og 2 heller så eg går ikkje å tenker at det kanskje ikkje går bra. Prøv å slapp av og kos deg med at du slepp alle graviditetssymptoma. Les heller om utvikling osv. Det går nok kjempebra!

[helenpia]

Takk skal dere ha begge to

Jeg ringte faktisk nettopp jordmor for en time siden i håp om å få komme inn og snakke litt, men der var det ikke time å få før den 25 januar. Jeg syns det er vel lenge å gå å vente, men de kunne ikke hjelpe meg før sa de. Jeg skal jo å ta den sukkerbelastningen på legesenteret på onsdag, så jeg får sikkert snakka litt med legen da. Jeg håper bare at denne anspentheten jeg har over magen snart forsvinner. Jeg vet jo at den kommer av mine bekymringer.

 

[mamma i juli <3]

Hei Helenpia.

 

Jeg vil anbefale deg og lese inne på denne siden. Den gjorde slik at jeg ble roligere. Lykke til =)

 

http://mammanett.no/gravid_bekymring.html

[Anonym bruker]

Jeg forsår hva du mener... Jeg hadde tidlig UL i forrige uke, da var jeg 7+2. Jeg hadde lest mye her inne og var svært urolig. JEg gruet meg for hva som ventet meg da jeg ikke hadde noen symp. Men lykken var å se et lite hjerte slå. Legen fortalte meg at så lenge man har sett hjertet slå er sjangsene under 5% for å miste. Etter turen til UL har jeg begynt å glede meg over graviditeten. Jeg ser ikke etter blod på papiret lengere og er mye mye roligere. Kankje tidlig UL er noe for deg? Enten får du det gjennom din lege eller du kan ta det privat. For meg var dette en stor opplevelse og ikke minst en lettelse. Nå koser jeg meg.

 

Når vi kommer over i neste fase blir det mer koseprat her inne. Det er stor risiko de første ukene - og derfor godt at denne siden finnes. Når vi har sett det lille hjertet slå alle mann er jeg sikker på at vi prater om helt andre ting.. Da er problemstillingen f.eks hvilken vogn vi skal velge...

 

Lykke til videre! Klem

[mor fra Averøy]

Kjære Helenpia!

Jeg forstår godt at du er engstelig!

Men nå er vi ikke helt ny-gravid lenger,- og da går symptomene litt tilbake.

For meg som har to barn fra før, kjenner jeg igjen den lille uroen som kommer,- den eneste forsjellen er at jeg VET at denne bekymringen er helt normal, for meg. Men denne gangen jeg lar meg selv få lov til å kjenne etter hvor mye omsorg jeg har og hvor sterkt jeg vil beskytte den lille som vokser trygt og stille i magen min.

Morsinstinkt....av beste sort. Den skal vi føle resten for livet, og den begynner nå, med bekymring, spenning (og en dose nysjgjerrighet for min del!!!)

Du mister ikke ungen din om du er litt bekymret! Alle er det, du er helt normal, og jeg tror du legger grunnlaget for å bli en super mamma for den lille.

 

Jeg ønsker deg lykke til!

 

[superspent75gravid]

Hei helenpia,

jeg ville bare si at jeg skjønner deg utrolig godt!!! Jeg er også sånn at plutselig har jeg ikke symptomer i det hele tatt. Jeg leste et innlegg der det sto at man mistet sympt om man aborterte, og kjente jeg ble kjemperedd av det, for jeg hadde jo ingen sympt akkurat der og da.. MEN i dag har jeg vært på tidlig ultralyd i uke 6+3, og der så jeg min lille spire med bankende hjerte, og alt var i den skjønneste orden!! Jeg fikk også høre hjerteslagene, og det var STORT:)) Nå sitter jeg og kan ikke se meg mett på bildet jeg fikk med hjem, enda man bare ser en plommesekk med en liten "bønne" i;))

Det jeg vil fram til er at alt er sikkert i skjønneste orden med din lille spire selv om du ikke har noen sympt.. Det har faktisk ikke noe å si, for vi er veldig forskjellige i svangerskapene våres, så det er ikke lurt å sammenligne!! Massevis med lykke til til deg og den lille "bønna" di;))

 

[helenpia]

Takk for all støtte.

I dag føler jeg at alt er mye bedre.

Jeg slapper mer av og er mer rolig.

I tillegg er puppene mine super ømme.

Har vont i dem enda jeg ikke er borti dem, så jeg regner med at det er et bra tegn.

Skal prøve å bare koooose meg nå

[Vimes]

Tenkte bare jeg måtte innom og si at sist jeg var gravid, så måtte jeg faktisk holde meg borte fra forum som dette til jeg var godt inni 2. trimester.

Jeg var så utrolig redd for at noe skulle gå galt, og leste og leste og leste om alle de det gikk galt med.

 

Så jeg holdt meg inne på andre forum, der det ikke var så mye snakk om slikt, og ble mye roligere av det.

 

Denne gangen er jeg kjemperolig... Det gikk bra sist, så hvorfor skulle det ikke gå bra nå...

Naivt, men veldig beroligende.

[Gjest]

Hei.

Vil bare si at jeg er helt enig med deg. Jeg har selv vurdert å skrive noe slikt som deg, men ikke turt grunnet mulige tilbakemeldinger. Selv prøver jeg å ikke være her inne så mye. Nå er jeg her en kjapp tur om dagen. Mest grunnet julekalenderen

 

Har mulig arvelig større mulighet for å miste. Så jeg er mentalt forberedt, selv om det kanskje ikke går an Syns veldig synd på de som mister og forstår de har behov for å dele det med noen da det er meget trist opplevelse.

 

Jeg er 9+3 i dag. Prøver jeg å trøste meg med at om den blir borte så hadde den ikke vært overlevbar for verden utenfor livmoren. Jeg ønsker ikke å få et barn som det er veldig mye galt med slik at det ikke blir et verdig liv for barnet mitt.

 

Sikkert mange som blir provosert av meg nå. Det er ikke meningen. Dette er min mening bare. var godt å få det ut.

 

Prøver å se lyst på denne tiden. Tror det er viktig for barnet også. Håper du også kan klare å kose deg. Strekker og driver på der nede og ser ikke på det som noe negativt før det motsatte evt blir bevist. Er kvalm og sær i matveien.

 

Håper virkelig du klarer å kose deg litt. Tror vi må luke ut litt av intrykkene for vår egen del