Møkkahelsesøster!

[Anonym bruker]

Vi kom til kontroll på helsestasjonen etter en tur på hytta. Det er en god tur i bil,som snuppa sovna av. Hun sovner etter et kvarter i bil,så det er vanlig. Var blid,men litt trøtt når hun våkna.

 

Da helsesøstra kom og viste oss inn da timen vår skulle begynne var det to stk med sine barn der inne enda. Jeg vil ha timen for oss selv,men sa ingenting,da hun helsesøster blir lett sur.

 

Satt og venta,og snuppa smilte og babla med babyene deres. Når hun var ferdig med de to,ringte tlf hennes,og hun tok den. Da var halvtimen vår straks over,og hun hadde ikke begynt med oss en gang. Så begynte hun å stresse med å undersøke henne,og blir sur for at snuppa begynner å sutre når hun skal holde henne fast og opp og ned tre ganger på vekta.

 

At hun stresser med å undersøke snuppa er henne feil,fordi hun brukte av MIN time på andre ting. Jeg kommer ikke dit for å se at hun prater i mobilen, en samtale som ikke var jobb-relatert I DET HELE TATT.

 

Ikke hører hun etter når jeg forteller om hvorfor hun er trøtt (hallo,tre timers bilkjøring tar vel litt susen av de fleste, dessuten har jeg fortalt henne HVER eneste gang at hun sovner etter ti min i bil, og det er faktisk litt lenger dit!)

 

Og når jeg ikke har faste tider for når hun sover, eter og driter,så får jeg beskjed om at jeg dømmer henne til et liv utenfor samfunnet. Ta i LITT mer kanskje?! Ungen er 6mnd, det er LITT tidlig å dømme henne for de neste 70 åra?

 

Også har hun veldig veldig tydelig bestemt seg for at jeg har ungen min helt alene her inne 'utenfor sivilisasjonen' og at hun aldri møter folk. Noe som er piss, i og med at vi er borte hos besteforeldrene hennes stort sett hver dag.Det har hun bestemt seg for rett og slett fordi ungen min ikke liker henne. Hun er den eneste hittil som hun har vært skeptisk til,men det tror hun ikke på når jeg sier det. Jeg dro nemlig ikke på babytreffet hun hadde, og er dermed ikke med i den klikken jeg "skal" være i.

 

Jeg har ingen interesse for det jævla babytreffet. Jeg liker ingen av dem som skal dit, og gidder ikke sitte å bli spurt ut av nysgjerrige kjerringer som jeg ikke tåler trynet på,som har kjent hverandre i ti generasjoner bakover.

Babyen min får masse stimuli ved å være med meg,faren sin, besteforeldrene sine,søskenbarn og barn av mine venner, mine venner og gubbens/farens venner.

 

Og når legen blåste henne av,at han bare trodde snuppa var tidlig utviklet, smart og sånn (hun har vært tidlig ute med alt) så ble hun så sur at hun gikk. Ikke en eneste gang har hun trodd meg når jeg har fortalt noe, feks da hun var tre mnd og fikk sin første tann. Det kunne ikke være sant, osv.

 

Jeg må si at den kjerringa virker som om hun leter etter noe å plukke på med oss,og jeg blir nesten bekymra for fremtiden, om hun skal være den fagpersonen vi må forholde oss til,så vil jeg heller flytte!

[Jannec2]

Støtter deg fullt ut i dine avgjørelser. Det er du som kjenner barnet ditt best, så hvis du kommer med en historie om en tann eller av hennes nye utviklinger så er det selvfølgelig sant. Hvilken rett har hun å motstride dette?. Nei den dama der er helt på jorde. Helt klart ikke klar for denne jobben lenger.

Jeg har selv to gutter nå på 16 mnd som er friske og sunne, men har hatt sine ting i helsevesenet fra dem er født. (Ende l faktisk) Og det har så utrolig mye å si med kommunikasjonen med disse menneskene. Det er du som vet best. BASTA. Liker du dem ikke. Si ifra og at du gjerne ønsker å bytte. Det er nok det beste for deg og snuppa di, hvis du ønsker en bedre oppfølging og service.

 

Lykke til ;o)

[Anonym bruker]

det er ingen å bytte til, hun jobber der som enste i kommunen. Hun jobber også på legekontoret,så da blir det liksom ekstra bråk om jeg forlanger å ha legesjekk og ikke helsesøstersjekk.

[❤lille stjerne❤]

den helsesøsteren virker sær og spesiell, det skal jeg være enig i. Det er mulig du skrev innlegget i stor frustrasjon og at det er derfor du hørtes så hissig ut. men prøv å ikke bry deg om henne og ikke la det gå innpå deg. Det høres jo ut som jenta di utvikler seg kjempefint og har det veldig bra. Og siden hun er 6 mnd allerede er det ikke så lenge før helsestasjonen er et sted dere sjelden besøker.

[Anonym bruker]

Hei hei.

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg med mitt første barn. Det gikk så langt at hun beskyldte meg for svangerskap depresjon fordi jeg fortalte henne akkurat hva jeg mente om henne. Fikk til og med i gave av henne og bli undersøkt av barnevernet i 3 mnd etterpå

 

Det jeg ikke viste da, men som jeg har fått vite i ettertid er at kommunen har ansvar for å tilrettelegge ett opplegg til deg som mor. Hvis du ikke trives med sånn det er. Det skal være en positiv opplevelse både for deg og barne ditt. Som du sikkert forstår så nekter jeg og ha noe med min tidligere helsesøster og gjøre. Nå har jeg fått barn nr 2 og fått en annen helsesøster og forholde meg til.

 

Det du må gjøre er å skrive ett brev til vedkommende i kommunen som har ansvaret for helsesektoren i din kommune og legge fram saken der, Legg gjerne på litt når du skriver og at det faktisk haster med å få et annet tilbud, evt dra til nabo kommune og treffe helsesøster der. Ellers kan dette ta veldig langt tid, da de som regel har mye å gjøre.

 

Lykke til og håper det går bedre;)

[Anonym bruker]

Har selv opplevd en helsesøster til mitt tredje barn som ei tulle.

hun oppførte seg som om jeg ikke hadde barn fra før. Jeg skviet meg til og gå till henne og møtte ikke opp. Da hun prøvde og true meg med barnevernet fikk hun bakoversveis. Mannen min var med meg og enden på visa var at han kjørte hu så hart ,så vi fikk et beklagelses brev fra helsestasjonen. Og hun sykemelte seg. he,he

 

Etterpå hadde vi helsekontroller hos fast legen.

 

 

HUSK DET ER FRIVILIG OM MAN VIL GÅ TIL EN HELSESØSTER MED BARNET. DET ER IKKE TVUNGET.

[Anonym bruker]

Ja. Disse helsesøstrene skal liksom framstå som ufeilbarlige og den O så store og viktige Vokter av barnets ve og vel, men så vurderer de av og til feil de også. De har jo like forskjellige personligheter som oss andre.

[xyzaa]

Ser at dette innlegget er snart et år gammelt, men følte at jeg måtte si noe likevel - både for trådstarteren/hovedinnlegskriveren, og for alle andre som evt. er i en lignende situasjon.

 

Det ser ut til at du har en mektig alliert i denne legen, så lenge han fortsetter å jobbe der. Det er umulig å si hva som ville skje om man hhv. bytter fra helsesøster til legen, eller ikke gjør det. Men jeg ville ha følt mest for å ta kontrollene hos legen, før hun finner enda nye ting å "plukke på", som du sier.

 

Jeg har på følelsen at hun sannsynligvis jobbet i sin nåværende stilling før legen begynte der (tar jeg feil?), og at legen kan ikke gjøre mye til eller fra med denne situasjonen. Men det er din rett til å ta kontroller hos legen og ikke helsesøsteren.

 

Hennes holdninger minner en del på de holdningene jeg ble utsatt for som nyfødt på sykehuset på tidlig 1950-tallet. (Jepp, jeg er like gammel som denne helsesøsteren sannsyligvis er, dog med andre holdninger!) På det sykehuset der jeg ble født skulle mating finne sted etter en streng "schedule", noe foreldrene mine blåste i så snart de fikk meg hjem. Men en del skade var allerede gjort. På sykehuset fikk jeg nemlig ikke mat i meg, fordi jeg gråt hele natta, så når dagen endelig kom og mating var tillatt, var jeg for sliten til å spise i det hele tatt!

 

Heller ikke på 70-tallet var slike problemer helt løst - dette leste jeg helt nylig! Mange av de som ville amme den gang, fikk det nemlig ikke til fordi det skulle finne sted etter en timeplan. Som selvfølgelig ikke passet for alle nyfødte.

 

Jeg fødte på tidlig 90-tallet, og da var det heldigvis blitt en endring. Barn skal få spise stort sett når de ber om det - det mener vel de fleste helsepersonell i dag :-)