Noen andre som var på tidlig ultralyd og alt så bra ut, men hvor det allikevel endte med abort?

[mama73 m/tre søte små]

Vi var på tidlig ultralyd i 7+4 da jeg ikke hadde noen symptomer (var kjempekvalm under hele forrige svangerskap), men alt så bra ut, og vi så et hjerte som slo med god fosterpuls.

Jeg slo meg da til ro med at alt kom til å gå bra, da vi hadde statistikken på vår side.

 

2 uker etter ultralyden aborterer jeg som lyn fra klar himmel!

Uff, ganske skummelt å tenke på synes jeg, men slik er jo livet. Hadde vært mye enklere å takle hvis jeg bare var 5-6 uker på vei. Når man har kommet såpass langt og samtidig påvist hjerteaktivitet på ultralyd er jo sjansene vanligvis ganske store for at det skal gå bra...

Håper bare at det ikke er noe galt med meg...!

 

Noen andre som har opplevd dette, og evt fått barn senere?

[Luddes mamma]

Hei

Jeg har opplevd det 2 ganger. Alt så kjempebra ut... En gang mistet jeg i MA i uke 9 og en gang i MA uke 14. Da jeg mistet i uke 14, viste obduksjonen at det var kromosonfeil, og om den hadde gått gjennom 9 mnd i magen, ville den ha døtt når den ble født...

 

Jeg har totalt mistet 5 ganger, men det er ikke mange som gjør det. 1 - 2 % tror jeg, så du har oddsen på din side! Om du skulle miste en gang til, har du rett på utredning. Jeg har ett blodfeil (Leiden Mutasjon) som gjør at jeg har lettere for å få blodpropper. De tror det er årsaken til 4 av tilfellene...

 

Jeg har en gutt på 4 år, så jeg vet at det kan gå... Har ikke gitt opp helt ennå.

 

Lykke til!

[mama73 m/tre søte små]

Takk for svar.

Så trist at du har mistet 5 ganger. Det må være utrolig tøft å gå gjennom så mange aborter, men gudskjelov har du en sønn på 4 år, så du vet jo at det skal gå:-) Men, som du også sier, så er det jo ofte kroppens måte å kvitte seg med noe som ikke er levedyktig. Da er det jo faktisk mye bedre å miste i uke 14, enn å føde fram et barn, for så å miste det. Kjenner at jeg har lettere for å akseptere at det er noe galt med fosteret enn at det skal være noe med meg. Er så lett å tenke at det er noe med meg da alt så fint ut på tidlig ultralyd..Det er så utrolig lett å bebreide seg selv i en slik situasjon. Men jeg MÅ bare tenke at jeg ikke kunne ha gjort noe annerledes. Jeg har tatt alle forhåndsregler, og mer enn det kan en jo ikke gjøre. Blir du satt på medisiner for blodfeilen din når du blir gravid eller? Når fikk du vite om blodfeilen?

 

Det er også ekstra kjipt når alt ser ut til å være i skjønneste orden på ultralyd, og så abortere.. Det gjør noe med psyken kjenner jeg... Uff, grugleder meg til neste gang. Skulle gudskjelov få litt ekstra oppfølging med ultralyder osv. Godt når helsepersonell tar en på alvor! Det skjer dessverre ikke hver dag...Men, men, vi har da fortsatt oddsen på vår side, og at man allerede har født et velskapt barn øker jo samtidig oddsene betraktelig!

 

Skal dere prøve igjen med engang?

 

Masse lykke til!

[Luddes mamma]

Hei

Jeg har tatt blodfortynnende medisiner ved de to siste graviditetene. Men desverre ble det SA begge ganger (uke 5 og uke 8), men legen syns jeg skal gi det et forsøkt til. Så en gang til forsøker vi vel, men går det galt da, tror jeg faktisk at jeg gir opp. Jeg er 36, og tiden går fort, så jeg føler at jeg jobber litt mot deadline...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Så leit å høre om din MA.

Jeg opplevde noe lignende.

 

Hadde UL i uke 11, der alt så bra ut. I uke 14 begynte jeg å blø, og var til utskarapning.

De mente fosteret døde omtrent akkurat ved 12 fullgåtte. Leit når det skjer, men det er som regel noe helt galt med graviditeten når man mister. Fikk aldri vite hva min MA skyldtes.