Da mistet jeg for 4 gang. Til dere som har hatt utskraping av et 10 uker gammelt foster.

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

Ja da mistet jeg igjen. Etter de tre første graviditetene da jeg mistet tidlig i uke 5 ca fikk jeg utredning. Da fant de ut at jeg hadde antifosfolidcardiolipid antistoff. Neste graviditet ble jeg satt på fragmin og albyl e. Dette gikk bra, og jeg var så glad for at vi endelig hadde fått noen svar på hvorfr vi hadde mistet. I uke 24+5 kom gutten min til verden så alt for tidlig. Dette var pga livmorhalsen min var for slapp etter en konsiering for 3 år siden. Gutten min klarte seg i 5 uker, men døde i armene mine i juli i år. Etter 3 mnd ble jeg gravid igjen og hadde veldig mange følelser rundt å gå gravid når jeg var mitt oppi en sorgprosess som krevde en del. Savner er STORT. Men alikevel ble vi glade.

 

Endelig følte vi at nå hadde vi funnet ut hvorfor ting hadde skjedd med oss og jeg skulle sette inn en cerclage i uke 14. Jeg ble fulgt opp med ul hver 14 dag, og utviklingen gikk perfekt. Gikk på blodfortynnende. Men i uke 10+2 mistet jeg igjen etter å ha hatt magesmerter i ca to dager. På søndag hoppet og spratt fosteret, men tirsdag var det slutt.

 

Nå sitter vi her med en ny runde med en haug av spørsmål- HVorfor skjedde dette nå? Jeg har jo aldri mistet så sent før og jeg gikk på blodfortynnende. Santidig med dette fikk vi svar på nye blodprøver som jeg tok to mnd etter at Daniel døde. Da viste det seg at blodet mitt nå var normalt (!), så da ble vi enda mer usikkre. Skal til legen på tirsdag, men vet jo ikke om han kan fortelle oss noe. Han var meget sikker på at dette kom til å gå bra han også, iom at jeg hadde mistet så tidlig før, og gikk på blodfortynnende, som gikk bra i forrige svangerskap..

 

Er det noen av dere jenter som har hatt utskraping av et 10 uker gammelt foster og fått noe svar av analysen av restene?

 

Er så tom inni meg nå, og vet ikke om jeg tørr prøve igjen, men så er barneønske så gjeldende alikevel. Ser ikke for meg et liv uten barn, og adopsjon er ikke i våre tanker enda. Jeg er 30 og han 34. Blir jo ikke noe yngre heller...Føles som jeg har mistet Daniel på nytt helt tom---- Takk for at dere gadd å lese, var godt å få tømt seg litt...

 

Klem til alle dere gode jenter

[Turbotrollet & Lille Sprell♂]

Dette var virkelig trist å lese Daniels mamma.... Vet virkelig ikke hva jeg skal si her. Vit at dere er med meg i tankene

[Luddes mamma]

Hei Mamman til engelen Daniel

Så fryktelig trist å høre om din historie. Å miste en liten engel så sent må sette dype spor. Jeg håper virkelig du får en annen liten engel snart.

 

Jeg har selv Leiden Mutasjon og har fått dette som forklaring på mine tidlige aborter. Har da hatt 3 SA i ukene 5-8 og en MA i uke 9. I to av disse har jeg tatt blodfortynnende i for av Fragmin sprøyter og Trombyl.

 

Men jeg hadde en MA i uke 14 for ca 1 år siden. Alt så bra ut, men ble satt tilbake i tid et par ganger på UL. Bla i uke 12, da vi skulle ta DUO test. Men alt så kjempefint ut og den lå og sprellet med armer og bein. Da jeg kom tilbake på UL i uke 14 var den lille død. Jeg aborterte ut den lille rett før utrskapningen på toalettet men den var jo såpass stor så hun hang fast og legene fikk tatt en fullverdig obduksjon. Det var kromosonfeil. Triploid. Ett ekstra sett med kromosoner. Det viser seg at dette er en (tror de) meget vanlig feil, som er årsaken til veldig mange aborter...

 

Dette er hva det bla står på en svensk nettside:

Vid triploidi har barnet 69 kromosomer jämfört med 46 i normala fall. För det mesta får kvinnan missfall före vecka 25 men det händer att barnen överlever. Det uppskattas att hälften av alla missfall i tidig graviditet beror på triploidi. Vid ultraljud upptäcks kromosomrubbningen genom att fostret är tillväxthämmat och har finger- fot- och hjärtmissbildningar. Huvudet brukar vara normalstort medan resten av kroppen är litet för tiden. Det finns ingen relation till moderns ålder i detta fall.

 

Håper du får et svar av analysene. Jeg hadde en utskapning i uke 9 i en MA, men den gangen gjorde de ingen analyse av den.

 

Stor trøsteklem til deg!

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

Hei luddes mamma. Så det hjalp ikke deg heller å begynne på blodfortynnende? Hva blir neste steg for deg? Jeg har så smått fått samlet meg, og vil jo gjerne prøve igjen. Men i neste svangerskap kommer jeg ikke til å kunne slappe av noen gang. Denne gangen begynte skuldrene å senke seg etter ul i uke 9. Men så visste jeg at det kom til å bli helt jævlig igjen når uke 24 nærmet seg. Men da hadde jeg blitt lagt inn på sykehuset og skulle ha ligget der til jeg fødte.

 

prøver å fokusere på at det " gikk bra" med Daniel i den forstand at jeg ikke mistet i en spontanabort. Klarer liksom ikke å se helt hvorfor jeg hadde en sa nå, utenom at det var noe feil med barnet. Den fulgte alle mål. Er så mange spørsmål som dukker opp. Er det kroppen min som frastøter fosteret? Men hvorfor gikk det bra med Daniel da osv. Er nok en del spørsmål vi desverre aldri kommer til å få svar på...

 

klem

[Luddes mamma]

Hei Mammaen til engelen Daniel

Ja, det blir mange spørsmål... Nei, det har ikke fungert med blodfortynnende for meg disse to gangene. Jeg har begynt med en gang jeg har hatt positiv test (ca uke 4) og har tatt bårde fragmin og trombyl.

 

Min utredningslege, syns vi skal forsøke en gang til. Går det ikke da, har hun sagt at neste steg blir å se på mitt imunforsvar. Bruke en slags kortisonbehandling i livmoren, for å motvirke at kroppen min støter bort forsteret som et fremmedlegeme. Det er teorien i hvertfall... Vet at Uglemamma fikk en slik medisin basert på samme teori. Les hennes innlegg på denne siden som heter "Ikke gi opp - titter forelsket bort" el noe sikt...

 

Må innrømme at jeg begynner så smått å gi opp håpet. Det tar veldig mye engeri og glede ut av livet å gå på disse smellene gang etter gang.

 

Håper virkelig det går bra for dere snart. Ingen fortjener det du går gjennom nå. Håper jeg ser du snart er gravid igjen, så får vi satse på at det er 5 gangen som gjelder!

 

Klem

[Luddes mamma]

... jeg mente det blir mange spørsmål når man mister! Ikke at du har stilt mange sprørsmål!

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

takk for det luddes mamma. Ja 6. gangen min SKAL jeg ha med meg en baby hjem. Jeg har lest uglemammas innlegg og finner dette veldig interessant. Håper bare legen min på ullevål er litt liberal på dette- Har skjønt det er litt forskjellige meninger blant legene når det gjelder kortison behandling. Men jeg er villig til å prøve alt. Prøver å fokusere på at det gikk bra med Daniel, selv om han kom tidlig. Det var jo andre grunner til det, som også kommer til å bli svært belastende ved en evt ny graviditet...

 

masse lykke til videre til deg også luddes mamma. Håper at vi begge er gravide igjen rimelig raskt.....

[Mamma`n til Ole Kristian]

Uff kjempe trist og høre at du har mistet, ord blir så fattige......håper det går bedre med deg både fysisk og psykisk....

 

Mistet selv i uke 19. Men jeg fikk masse blodpropper og går på blodfortynnende hele tiden. Men poenget mitt er at det kanskje er for sent og begynne når man alt har en positiv test, at dere kanskje skulle ha gått på det helt fra planleggingen. Iallfall på Albyl-E.....bare noen tanker fra meg:)

 

Sender deg mange trøste klemmer:)

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

Hei Tirilgirl/1MA + en i hjertet. HVordan går det med deg? Vet ikke om du har sett sammenhengen jeg, men vi snakket jo sammen på mail vet du angående blodet vårt- Jeg som hadde 42 over refereansen på 40 ).

 

Håper virkelig lykken smiler til oss alle snart... Håper du får en fin førjulstid... Tror nok julen i år blir litt trist for oss uten Daniel. I går var det 6 mnd siden han ble født. Tiden går så utrolig fort. Men du vet jo desverre så alt for godt du også hvordan det er å miste et barn..

 

Ville egentlig bare si hei jeg og gi deg en god klem-..