1 sa og 1 ma, gravid igjen. Hjelp!

[Gjest]

Hei,

 

jeg er ny her på denne delen av BIM. Jeg håper at noen av dere kan gi dele noen erfaringer. jeg hører vel ikke helt hjemme her på denne siden i og med at jeg "bare" har mistet 2 ganger. Men det er jo like trist for det:-( Jeg har hatt 1 SA i uke 5 og 1 MA

i uke 9-10, men vet ikke når fosteret døde. UL var i uke 10 og da var det ikke noe liv. Måtte ha utskapning. Jeg er nå gravid i uke 9 og er så redd for at det skal gå galt igjen. I og med at jeg "bare" har mistet 2 ganger har jeg ikke fått noen utredning. Jeg var på UL i uke 7 og da var det liv :-) skal på ny UL i uke 10. Vet noen om det er stor sjanse for at det går bra når man har sett liv? Leste et innlegg tidligere om en som hadde MA i uke 8,10 og 18!. Da ble jeg kjempelei meg. Stod dessverre ikke noe om hun hadde hatt tett oppfølging underveis. Er det noen kan sende noen oppmuntrende ord? Vil bare si at jeg beundrer dere som ikke gir opp til tross for flere aborter! Det står det respekt av. Jeg vet ikke om jeg orker flere forsøk dersom det går galt igjen. Har en kjempeskjønn tre-årig fra før.

[swing]

Hei!

 

Det høres ut som det er meg du har lest om. Det siste året har jeg mistet i uke 8, 10 og nå sist i uke 18. Alle MA. Huff, nå ble jeg litt lei meg, for jeg har selv vært i din situasjon og blitt skremt av ting jeg har lest her inne. Jeg måtte til slutt bare slutte å lese på forum som dette og på forum for 1. trimester, fordi jeg bare fant nye ting å bekymre meg for hele tiden.

Jeg fikk tett oppfølging og gikk på crinone og albyl-e (fra positiv test t.o.m. uke 12) i siste graviditet. Dette fikk jeg utskrevet fra en privat spesialist (henvist av fastlegen min). Dette fikk jeg utskrevet uten at det ble gjort noen utredning først. Spesialisten ga meg bare de medisinene som er mest vanlig å gi ved habituell abort.

Hadde akkurat blitt ferdig med uke 12 da jeg plutselig begynte å fossblø. Jeg ble jo selvfølgelig livredd og fikk ul hos spesialisten dagen etterpå. Det viste seg at jeg hadde en blodansamling i morkaka, men at babyen hadde det fint. Jeg fortsatte å blø i 6 uker. Hele veien hadde babyen det fint, og vokste helt som han skulle. Etter 6 uker dabbet blødningene av, og formen min ble bedre. Da trodde jeg faren var over... Men samtidig sluttet det lille hjertet og slå, og babyen vokste ikke mer. Så da ble det satt igang fødsel, og en liten gutt kom ut så altfor tidlig for 4 uker siden.

Nå skal vi igang med utredning. Jeg vet ikke helt hva den går ut på og hvor lang tid det vil ta før vi får evt svar på utredninga. Men jeg har selv mistanke om at den lille gutten døde pga dårlig blodgjennomstrømming eller morkakesvikt.

 

Det jeg vil fram til er at det nok var en grunn til at dette skjedde med meg, og at derfor ikke er noen grunn til at dette skal skje med deg. Du har også et barn fra før, så mest sansynlig har du "bare" vært veldig uheldig disse to gangene. Og som legene sier, så øker jo sjansen for at det skal gå bra for hver gang.

Sørg for å få god oppfølging, og ta vare på deg selv og kroppen din -jeg heier på deg! :-D

 

Lykke til videre

[Erle79]

Du skal få være med oss, selv om du "bare" har to aborter...

 

Jeg har selv mistet tre ganger, 1 gang i MA uke 13 og 2 ganger SA i uke 8 og 9. Nå er jeg i uke 13 på fjerde forsøk. Håper så inderlig at det går bra denne gangen, for jeg tenker som deg at det finnes en grense for hvor mange ganger jeg orker å gå gjennom dette her. Har også et barn fra før, og føler at dette til tider nesten har tatt knekken på familien vår. Men så er det jo det da, at hvis man bare prøver én gang til, så kanskje det går bra... Og når jeg ser på den nydelige datteren vår, så vet jeg jo at det blir verdt alt slitet hvis vi klarer å få et barn til, selv om det må mange forsøk til.

 

Jeg har heller ikke rukket å bli utredet, og mange får ikke svar på hvorfor man mister gang på gang, selv om de blir sjekket grundig. 1/3 av oss med habituell abort har faktisk bare hendelig uflaks, man må bare innfinne seg med at sånn er livet.

 

Jeg er fremdeles nervevrak over dette svangerskapet, og tar fremdeles ikke imot "gratulerer med svangerskapet" med "takk". Ved hvert dobesøk (til og med om natten!) siden jeg testet positivt for to måneder har jeg sett etter blod på papiret. Jeg håper angsten roer seg snart...

 

Men du og jeg skal jo være kjempeglad for at vi klarer å bli gravid da! Og at vi har barn fra før! Gynekologen min har sagt at de som klarer å bli gravid, får barn til slutt. Det gjelder bare å holde ut og prøve nok ganger... Krysser fingrene for både ditt og mitt svangerskap!

[Erle79]

Skulle ønske at jeg kunne gi deg en ordentlig klem... Herlighet, jeg får helt vondt inni meg av å lese historien din, for jeg vet jo hvor knusende det er å miste fosteret. Har ikke opplevd å miste så sent som i uke 18, men likevel, det gjør noe med en...

 

Håper dere får svar etter utredningen, og at dere prøver igjen etter hvert. Vi hører jo stadig solskinnshistorier, og en gang skal vi være dem som forteller de historiene!

[swing]

Hei Erle 79!

 

Og takk for varme tanker Sender maange tilbake!

Jeg ser av innlegget nedenfor at du er gravid igjen! Gratulerer!! :-D

-Og jeg kjenner meg SÅ igjen i den angsten din! Massevis av paranoide tanker, og ikke minst det med å sjekke dopapiret for blod... Jeg håper inderlig at du får god oppfølging som gjør at du klarer å senke skuldrene og kose deg med din voksende mage etterhvert

 

Jeg synes det var så fint å lese det gynekologen din hadde sagt: At vi som blir gravide kommer til å få det til en dag! Tar til meg alle slike positive utsagn for tida

 

Vi kommer til å vente med å prøve igjen til utredninga er ferdig. Jeg håper jo at vi får et svar som gjør at vi kan gjøre noe konkret med situasjonen. Men så vet jeg jo at man i mange tilfeller ikke får noe svar...

 

Masse lykke til videre i svangerskapet! Hold oss oppdatert da! :-)

[Håpet ble virkelighet!]

Hei lille oda!

 

Skulle gjerme gitt deg forsikringer om at det skal gå bra og det kan det jo absolutt også gjøre! Men som vi på dette forumet vet er garantier umulige å gi. Men om du i uke 7 så liv og størrelsen var som ventet er jo det gode nyheter da! Jeg har ikke sett liv på mine ultralyder rundt uke 7-10.

 

Ukene man går og venter, grubler, gruer og spekulerer er grusomme og jeg gleder meg ikke akkurat til neste svangerskap i den forstand. Jeg har blitt lovet oppfølging på Ullevål i svangerskap nr 4 men det er jo heller ingen garanti selv om det hjelper psykisk i allefall. Få fastlegen din til å henvise deg til en gynekolog, de har etter min erfaring mer kunnskap om dette en legene. Ønsker deg masse lykke til - hold oss oppdatert på hvordan det går!

[Gjest]

tusen takk for at du orket å svare meg. Jeg ser så lei meg på dine vegne, det må vært kjempetøft å gå gjennom det du har opplevd. Jeg vet innerst inne at man ikke har noen garanti for at det går bra selv om man har sett liv. Men det hjalp meg virkelig å skrive et innlegg, og jeg ble kjempeglad over å ha fått flere svar.

 

Ønsker deg kjempelykke til videre og takker for støtten :-)

[Gjest]

tusen takk for svar. Det var så hyggelig å logge på i dag og se at jeg hadde fått flere svar. Det varmet virkelig :-) Jeg føler at går helt på randen av stupet for tiden i og med at jeg nå er i disse veldig kritiske ukene. Det er vanskelig å holde fasaden på jobb og overfor venner, når jeg har det så vondt inni meg. Det er bare et fåtall personer som vet jeg er gravid og slik ønsker jeg å ha det det, men derfor er det også vanskelig. Jeg lurer meg unna fester og finner på unnskyldinger for hvorfor jeg ikke drikker....blir slitsomt i lengen. Tar meg også i i være veldig opptatt av babyer og gravide. Jeg vil jo ikke bli "sånn". Føler også at jeg ikke klarer å gi datteren vår den oppmerksomheten hun trenger. Hun spurte meg forrge dagen om hvorfor jeg er så sliten og ikke orker å leke med henne.

 

Takk igjen for svar. Skal prøve å tenke positivt og lover å holde dere oppdatert :-)

[swing]

Det har vært tøft ja! Men nå går det bedre for hver uke som går

Men jeg vet også hvor tøft det er å være gravid og være så bekymra som det du er nå! Og selv om sjansen for at det skal gå bra for deg denne gangen er 95% (oppi der værtfall) bedre enn at det skal gå bra, så henger man seg opp i den lille 5% sjansen for at det skal gå galt.

Håper inderlig at du snart klarer å kose deg med graviditeten din, og krysser fingre og tær for at det går bra :-D