Endelig hjemme med lillemor

[MammaTilTuppen&Lillemor]

Fredag den 13. november bestemte hun seg for å komme ut til oss. Planen var at hun skulle kjempe seg ut den "vanlige" veien, på tross av at hun var estimert til godt over fødselsvektgjennomsnittet, og mistanke om at hun lå litt på skrå. Hodet lå ihvertfall riktig vei, etter en periode med tverrleie.

 

Riene begynte natt til torsdag, men jeg trodde det kanskje var hodet som festet seg. De var jo absolutt ikke sterke, så dro på kafé og shopping med ei venninne, og stoppet bare opp nå og da for "å puste litt". På ettermiddagen var vi på babybesøk, og jeg kjente at dette kanskje kunne være ordentlige rier allikevel. Nølte veldig med å ringe føden, det var jo mellom 4 og 8 min mellom hver, men ringte tilslutt for å høre når de ville ha meg inn. Fikk beskjed om å komme når jeg ville. :-) Utrolig hvor effektiv jeg var den kvelden, ringte og ordnet barnevakt, vasket klær, ryddet litt, la fram sengetøy til barnevaktene, ordnet skolesekken til jentungen, skrev beskjeder, osv, osv. Deilig å ha noe praktisk å tenke på mellom hver ri.

 

Vel framme på sykehuset var jeg egentlig forberedt på å bli sendt hjem igjen, men det var jo faktisk en liten åpning, og de ville at jeg skulle bli der. Fikk smertestillende slik at jeg skulle få en natts hvile før vi endelig skulle få ta imot skatten vår. Etter en god dusj fredag morgen, var jeg klar for å trå til. Veldig positiv til å føde, og hadde en god følelse på at dette ikke skulle ta like lang tid som med førstemann. For å gjøre en lang historie kort; fødselen endte med hastekeisersnitt da hodet ikke kom skikkelig ned. det viste seg at hodet var vridd og kroppen lå på skrå. Hun var stor, og det hadde vært fysisk umulig å føde vaginalt. Selv om fødselen var hard med sterke smerter, følte jeg meg hele tiden trygg på at jenta hadde det bra, og at både hun og jeg ble ivaretatt. Fikk heldigvis være våken under snittinga, og lykken var stor da jeg hørte det første skriket.

 

Nå koser vi oss hjemme. Frøkna er rolig, sover mye og er selvfølgelig slående vakker. :-) Gleder meg til kroppen fungerer bedre, for begynner å hige etter trilleturer. Foreløpig har jeg mye ryggvondt og får vondt i stingene hvis jeg gjør for mye.

 

Nå kan dere bare glede dere, alle dere som har termin nå før og etter jul. Det er jo bare fantastisk å få lov til å være mamma.

[Anonym bruker]

Gratulerer så masse, høres ut som dere har det bra tross en litt uplanlagt start.

 

Sitter her 9 dager på overtid selv, og er lei, og etterhvert temmelig stressa - ALT for god tid til å tenke.

[MammaTilTuppen&Lillemor]

Tusen takk, ja, vi har det absolutt bra. :-)

 

9 dager må føles som en evighet når man har vært forberedt på at det kan skje når som helst en god tid. Håper det skjer noe snart, det er uansett ikke lenge til du sitter med vidunderet i armene. Lykke til - krysser fingrene for at ting skjer veldig snart.

[Anonym bruker]

Gratulerer:) Hvilke vitale mål hadde hun da?????

[MammaTilTuppen&Lillemor]

Takk, takk, hun veide hele 4660 g og var 54 cm lang. :-) Var estimert til å ligge godt over gjennomsnittet, så var til en viss grad forberedt.

[*anki *]

Gratulere så masse Rugesjuk. Jeg er no her igjen jeg da. Gravid igjen for 6. gang no, så denne gangen håper jeg den blir i 9 mnd. Dersom ikke er toget gått for min del. Da blir det med de to jeg har fra før.

 

Har hatt en bimpause, men no måtte jeg innom igjen. Artig å lese at du har fått jenta di. Vel fortent. Må lese meg gjennom diverse innlegg her for å se hva som har skjedd med de jeg var "gravid ilag med" sist. Du får kose deg med jenta di og komme innom av og til å oppdatere oss.

 

Klem:-)

[MammaTilTuppen&Lillemor]

Åh, Anki, så hyggelige nyheter. Prøvde å finne noen nyere innlegg fra deg, men finner ingen fra januar. Spent på hvordan det går. Har vært litt lite aktiv her inne i det siste, men er innom nå og da for å se etter "kjentfolk".

 

Koser meg veldig med jenta mi, helt forelsket, og lurer veldig på hvordan vi har greid å lage noe så vakkert enda en gang. Hun er rolig, blid og fornøyd, gråter lite og sover natten gjennom - et lite vidunder. :-)

 

Helt utrolig at det har gått to måneder allerede, nyter hver dag til fulle, og prøver å ikke tenke på at permisjonen tar slutt en gang ...