2,5 år, flytting, veldig lei seg

[kulemagen]

Vi skal flytte til en annen by med vår sønn på 2,5 år. Vi har snakket med ham om dette; at vi skal bo i et nytt hus som han har sett på bilde, han skal få velge rom, gå i ny barnehage etc. Vi har prøvd å fremstille dette nøytralt. Mens vi pakker har vi beholdt alle lekene hans fremme og rommet hans er helt intakt enda (han er med og pakke ned andre ting, elsker jo å hjelpe...), og han går i barnehagen selv om vi er hjemme - dette for å prøve å gi ham en mest mulig stabil hverdag. men han merker jo at det er mye som skjer, og tenker mye. I det siste har han vært veldig mye lei seg, vil ikke gå i barnehagen. Han gråter mye, spes ved leggetid. Vi prøver å snakke med ham, forsikre ham om at det er lov å være sint og lei seg, at vi ikke skal reise fra ham og akseptere følelsene hans. Han sier han er redd og sint men vet ikke hvorfor (han snakker veldig bra). Kanskje en helt naturlig reaksjon dette, men vondt å se på. Har vi kanskje involvert ham for mye med tanke på at han ikke har noe tidsperspektiv? Hvordan kan vi best takle dette videre, ikke minst når vi flytter? Har foreløpig ikke fått bhg plass på nytt sted, men mor er hjemme i permisjon med gutt på 6 mnd et halvt år til. Men tenkte det var fint med noen dager i bhg så han kan være sammen med andre barn og ha noe som er "sitt eget" på det nye stedet. Noen som har erfaringer med dette el andre tips så er jeg takknemlig for svar.

 

[ifie]

Jeg har ingen tips eller erfaringer, desverre, men håper du får noen! Har du lagt dette ut på skravlesiden også? Kan jo hende noen der inne har erfaringer.

 

Må legge til at jeg tenker at det er fint å forberede gutten selv om han er liten. Han har jo tydelig allerede begynt sorgprosessen - som han jo må gjennom uansett - og da blir det kanskje litt lettere enn om alt skulle kommet plutselig. Dette er bare tanker jeg har!

 

Jeg håper dere får det fint i den nye byen, og at gutten får en super barnehage!

[Anonym bruker]

Et tips er å sørge for å pakke ut hans ting først.

Altså: Den dagen flyttingen skjer sørger dere for at hans nye rom f.eks har samme tapet/samme farge, samme seng, at bildene på veggen er hengt opp og at favorittlekene står klare etc. Og at mest mulig i de første ukene er likt som det pleier, dvs vanlige middager til vanlige tider, vanlige leggerutiner, få besøk av besteforeldre/venner i det nye huset og kanskje la ham gå i den gamle barnehagen de første par ukene, hvis mulig, så det bare blir en stor omveltning av gangen.

 

Dette går sikkert kjempefint!

 

Lykke til :-)

[annie-77]

Hei. Ikke altid lett for de små nei.

Men jeg synes dere skal begynne og pakke ned han sine ting også! Da vil han i hvertfall få følelsen av at han også skal flytte. La han pynte sine kasser med tusj og gjøre de fine :-)

Og han vet hva som skal skje, selv om han kanskje ikke forstår hva det vil si, det gjør det kanskje skummelt.

Fokuser på andre ting en flyttingen i timene mellom barnehage og soving.

 

Vi flyttet da jentungen var ca 2,5 år. Hun syntes det var stas. Men reaksjonen kom litt etter hun kom i ny barnehage, for selv om hun hadde hatt en hel sommerferie fri så lengtet hun veldig etter sin gamle barnehage da hun i praksis forsto at hun ike skulle gå der mere.

Enda (2 år etter) kan hun plutselig fortelle om opplevelser fra gamlebarnehagen, og si at hun savner den!

 

Lykke til :-)