Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre(langt inlegg)

[Anonym bruker]

Hei hei:) Takk for varme ord:) Ja jeg vet det at jeg må ta det valget som føles rett for oss, men er rart å si men jeg føler INGEN glede av det jeg bærer på inni magen min liksom, føler bare det er et ork å tenke på, hørres sikker veldig stygg ut nå, men er på en måte de tankene jeg føler,. skal på sykehuset som sakt denne uka, å ha samtale med dem, gleder og gruer meg.. Men satser på det beste at de har noen gode råd til meg... off kunne ønske det var noen andre som var i denne situasjonen nå altså og ikke meg.. Ja søster eller bror skal hun nok få engang men føler ikke det er det rette akuratt nå..

 

klem

[Vårspire-2010]

hei igjen! Litt seint på kvelden denne gangen også, men er konstant sulten fortiden og vil ikke legge meg Godt å høre at det ikke bare er vi som har vært sammen så kort tid og så får barn! Jeg er ca 13 uker på vei +/- Har virkelig ikke peiling, men har hørt hjertelyd så

 

Virker litt som om du har bestemt deg, men det hadde jeg også. Du vet jo selvfølgelig litt mer om dette med babyer ettersom jeg ikke har noen fra før. Uansett så tror jeg du kommer til å bli god mor til begge 2, om nr 2 kommer om noen mnd eller år! Det ligger i oss kvinner å få barn og være gode mødre. Dere er jo desuten 2 stykker! Det er vel litt rart at du ble gravis samtidig som prevansjon?

 

Nå håper jeg virkelig 2 hunder er mer jobb enn 2 småbarn. Hvis jeg får lov til å sammenligne? Jeg har 2 valper og de er til pest og plage innimellom og er tusen ganger jeg har ønsket at den ene var en del eldre og kunne si i fra! Slutte å herje og bite på alt som er og ligger på gulvet. Og jeg er så redd for at de ikke får nok kjærlighet hver for seg. Så jeg skjønner på en måte hva du mener, både med det at du blir sliten og det at det kan bli mye. Men dette er ingenting jeg tenker på når de er rolige og bare er verdens beste søtnoser som nusser hverandre(!) og ligger og koser seg ved siden av oss. Jeg hadde aldri klart de 2 alene, men sammen klarer vi det kjempe fint! Myyyyye jobb, men så tenker jeg; "åh blir så godt å ha 2 voksne hunder om 2-3 år!" Og jeg angrer ikke et sekund på disse 2.

 

Men vet dette ikke blir det samme som barn!! Men det er mange steder hunder/valper kan sammenlignes med barn, det er ganske sikkert!

 

Hva sier egentlig pappaen? Kunne han tenkt seg denne lille spiren i magen din? Bare nysgjerrig.

 

Lykke til med samtalen! Vil virkelig følge med på hva du velger! Uansett så er det riktig valg for deg og familien din!

 

Klem til deg!

 

 

[Vårspire-2010]

når jeg skreiv hunder så mente jeg valper, en på 4 mnd og en på 7!

Måtte bare skrive det. Natta!

[Anonym bruker]

Hei hei. Takk for svar,. Ja jeg vet hvordan det er og ha hund, vi har 2 voksne hunder nå og en valp foreløpig,og ei datter så du kan tenke deg hvor travelt det er da samboeren min måå gå tur med dem hver dag..i tilegg skal vi ha kull på tispa til noen venner av oss hjemme her i mars,så kan bli ganske travelt.. ja jeg føler jeg har tatt valget men er litt usikker også, men i morgen skal jeg på sykehuset på samtale, så blir spennende, jeg har hatt sinsykt vondt i magen i natt og i dag, vet ikke hva det er.

 

Hmm pappaen er ikke sikker, men han sier han tror jeg kommer til og beholde og at vi bare må gjøre det beste utav det fordi i utgangspunktet er det ikke noe som hindrer oss i å ta det vekk, men han kan ikke vite det så lenge jeg ikke vet hva valg jeg skal ta... Ja jeg er ganske fortvilet, gått på p-piller og blitt gravid at det går ann.. men tydelighvis går det ann, derfor jeg er så sjokka.

Med nummer 1 så gikk jeg ikke på prevansjon, jeg hadde gått og hatt et opphold pga mye blødninger og når jeg skulle begynne oppdaga jeg at jeg var gravid. jeg hopte av lykke og bf ble kjempeglad også:) han sa det jo til de fleste selv om jeg sa vi skulle vente 3 mnd pga mange får jo spontanabort 3 første mnd,men han var jo såå glad og måtte fortelle dette til venner og kjente:) Men da jeg opdaga det nå så ble jeg ikke glad engang.. merkelig altså, men det er nok kroppen min som lytter.

 

Det jeg tenker også er at hvis jeg får mye for tidlig denne gangen også om jeg skulle beholde at jeg må bo så lenge på sykehuset som jeg gjorde i tilegg tenke at jeg har ei datter hjemme jeg får vondt av er ikke lett, og det er ikke lett og fortelle henne at mamma er vekke pga den andre babyen når hun er under 2 år men det er lettere og fortelle si når hun er 3 år eller 4 hvis en tenker slik. Jeg kan jo ikke gå rundt å tenke at tenk hvis jeg velger og ikke bære dette frem så er dte ikke sikker jeg kan bli gravid igjen etterpå.. Jeg er jo med samme barnefaren og vi kan vertfall "lage unger".. hehe:)Off nei skulle ønsket noen kunne tatt dette valget for meg...

 

Det har gått i bølgelengder av og til det siste med meg og samboeren og da tenker jeg at velger jeg og beholde dette om hormonene mine blir slik de var sist gang eller værre for da var det helt forferdelig, jeg var konstant sint og irriterte meg for ingen ting, og i tilegg at vi har ei jente nå på 14 mnd som krever sitt og våkner veeldig tidlig dvs rundt 5.Ja de forandrer seg mye på noen mnd, men alikevell føler jeg på en måte hun er ei "mirakeljente" og vil ha litt tid med henne alene, der jeg har overskudd osv..

 

kjekt du bryr deg om meg hehe:)

klem

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Da miste jeg lille spiren min Jeg tror nok jeg ville beholdt uansett hva, for man angrer jo som regel aldri på å ha fått et barn. Og nå når jeg mista så vet jeg at jeg aldri hadde klart å tatt abort ettersom jeg ble så lei meg av at jeg mista, selvom dte ikke var min feil. Men tror du kan spørre ganske mange, og få veldig ulike svar og meninger, så du må gjøre det som du syns er best for deg. Off ikke et lett valg. Håper du finenr ut av det, og ønsker deg lykke til:)

[Anonym bruker]

Hei hei 90.baby+spire. Off sÅ utrolig trist å høre , ble lei meg her jeg sitter... Endte det i SA? Hvor langt var du på vei? Var på samtale på sykehuset i går, og når jeg kom hadde de funnet frem skjema om svangerskapsavbrudd (abort), ble ganske lei meg og paff for var jo ikke det jeg hadde kommet for å gjøre.

 

Legen hadde henvist meg til gyn poliklinikk for samtale ang mitt forrige svangerskap( siden det var så alvorlig og jeg hadde SF og er redd og usikker), og de skulle gi meg litt råd og slikt, men de tok ultralyd var 5uker 4 dager sist onsdag men i går ifølge ul var jeg 5+3 så det ble trekt tilbake 1 uke ca. hun spurte om jeg hadde hatt blødninger jeg bare nei ikke noen ting, men hun kunne ikke se så mye sa hun, heller ikke et hjerte,eller se et hjerte som slo osv, ble litt engstelig for hun "skremte" meg litt på en måte. fikk time neste uke igjen og hun sa da at da skal fostersekken og dette her ha vokst mer, hvis ikke det har det ordner kroppen opp selv dvs da ender det i SA, men jeg snakket med jordmora mi i går hun synes det var helt idiotisk av en lege på sykehuset og si slik at hvis en ikke ser noe stort mer om 1 uke må jeg nok instille meg på at dte blir SA...Jordmora mi sa fosteret er sååå lite nå at det skal mye til og kunne se så mye når en er så kort på vei.

 

Men ikke vet jeg, er ikke blitt noe klokere etter jeg var der heller mer stressa. Vet ikke hva valget mitt blir enda, vet nok noe mer neste onsdag tror jeg... Nei som du sier det er ikke et lett valg.. er så mye som surrer i hodet mitt ang jobb osv også..

klem

[Vårspire-2010]

huff det var trist å høre!

lurer på hvordan det går med skriveren av første innlegg..?

[Anonym bruker]

Hei hei Maigull-09:) Er jeg som skrev første innlegget mitt. Jo jeg var på sykehuset på onsdag og fikk den første tabeletten og skal inn igjen i morgen og få det andre(heldigvis medisinsk) , valget ble abort, noe jeg føler jeg ikke kommer til å angre på i ettertid. Og dette er siste gangen det gjøres. Er liksom ikke noe "prevansjon" , og har vert et veldig vanskelig valg og ta, men har hatt en del uker på meg da.. nå sitter jeg her har vert SKAM dårlig i hele dag, men er litt bedre nå...

 

Klem