Jeg jobber på Nav, og de som er mest arbeidssky er slett ikke de med utenlandsk opprinnelse!

[Anonym bruker]

De som kommer for å be om hjelp til å skaffe jobb er derimot svært ofte av utenlandsk opprinnelse. De har større vanskeligheter med å skaffe jobb på egenhånd pga språkvansker, diskriminerende arbeidsgivere osv. Men de er svært ofte veldig motiverte for å komme seg i arbeid. Hvilken type jobb det er er av mindre betydning.

 

Så har du alle de nordmenn som ble permitterte eller oppsagte nå under finanskrisa. De kom, nesten uten unntakt, på Nav for å søke dagpenger (de som ikke selv fikk ny jobb direkte). Når vi forsøkte å koble dem til ledige jobber fikk vi en mengde svar som disse;

"Nei, det vil jeg ikke jobbe med"

"Nei, det er kvinnfolkarbeid" (menn om det å jobbe i bhg)

"Nei, jeg vil ikke pendle så langt!" (20 min med bil)

 

I utgangspunktet er jeg mot generalisering, men jeg lot meg provosere av den andre tråden.Siden jeg først er igang med å generalisere så kan jeg jo si at de som uten tvil er de som "krever" mest på Nav er alenemødrene som ofte kommer inn døra omtrent når de har positiv strek for å finne ut hva de vil ha krav på. Eller kommer allerede før de dumper barnefar.

[Magia]

Bra at noen tar til motmæle mot all den fiendtligheten rundt utlendinger!

[Anonym bruker]

Jeg reagerte her på det du sier om aleneforsørgere. Hva gjør at du tror de kan vente til de har gått fra barnefar med å få oversikt over øknomi og om de vil klare å gå? Mener du at det hadde vært den fornuftige og trygge måten å tenke på? At de først går, står på bar bakke, for så å finne ut om de vil klare det? Hmmm..

 

Ellers forstår jeg hva du sier. Men nordmenn vet jo mer generelt om hva de har rett på i det norske trygdesystemet. Og vi er nok bare mer kravstore av den grunn. En har vokst opp med rettigheter.

 

Innvandrere har vel ikke samme bakgrunn, og har også innsett sine begrensninger mtp språk, navn(ja, dette har mange erfart), utdannelse osv. Og de har heller ikke vokst opp med alle de rettighetene vi har hatt.

 

Vi vet ikke annet enn at vi kan kreve. Og bare vent til barn i dag blir voksne, og dagens unge voksne blir gamle. Da skal du se krav. Sykehjem blir ikke som de er i dag, det kan jeg bare si deg.

 

Det er ikke mange årene siden også nordmenn sto med lua i hånda på sosialkontoret/fattigkassa og håpte de fikk hjelp bare de var ydmyke nok og etter lang tid med mangler av det elementære. Så dette er generasjonsbetinget blant nordmenn. Og vi vil ikke bli mindre kravstore i fremtiden.

[Anonym bruker]

Akkurat det der med alenemødre kunne du spart deg.

Det er muligens riktig at det er sånn, men det er tross alt ganske viktig for en alenemor å vite hva man har når man tross alt blir ALENE med et barn eller flere.

[Anonym bruker]

Det er på grunn av sånne som deg, HI, med dine innstillinger, at jeg ikke får hjelpen jeg trenger.......og egentlig har krav på!!!

 

Hilsen NORSK jente på 26....

[Anonym bruker]

Var det du som var min saksbehander i NAV, HI? Jeg var innom for å levere sykemelding og syntes faktisk at det var greit å fortelle NAV at jeg var gravid og fikk da til svar: "Da får du ta abort da".

 

Om du er så lei av nordmenn så foreslår jeg at du bytter jobb!

 

 

[Anonym bruker]

herregud, ikke gi HI skylden for at hun også blir provosert og vil generalisere litt tilbake som et motmæle mot at alle som er på NAV er "mørke".jeg forstår HI veldig godt, så hun må få lov til å protestere litt selv,hun skulle iallefall vite hvordan det står til på NAVs kontorer og hvem klientellet er!

ikke hennes feil at alenemødre (ikke alle men sikkert endel ettersom hun nevner de) er "verstingene"!

 

dere må da lære dere å ta ting med en klype salt når dere leser ting,ikke vær så fordømt hårsår!

[Anonym bruker]

Syns dere som jobber i nav ikke gidder å opplyse om hva slags rettigheter vi har.dårlig syns jeg..

[Anonym bruker]

Mulig at jeg er litt hårsår akkurat her. Men når man har opplevd drittkasting og det som verre er fra NAV pga. at man skal bli alenemor så er det vanskelig å riste av seg innlegg som dette.

 

annie 11:07

[Anonym bruker]

Jeg er utlending, vi kom til Norge for 13 år siden og moren min begynte å jobbe 6 mnd etter at vi kom hit, mens jeg og mine søsken gikk på skolen. Faren min bodde her fra før og ville ikke jobbe. Han mente at penger som kommer fra sosial kontore er bedre enn at man sliter og jobber.

 

Vi har bodd her i 13 år og han har ikke jobbet en eneste dag. Jeg hater han.

 

Derimot har jeg og min bror fått oss utdannelse og jobber nå.

[Anonym bruker]

Enig med 1115

Dere gidder ikke opplyse om rettighetene folk har.

Man må virkelig pugge og lese side og og side ned for å faktisk få det man har krav på.

Ikke møtt noen på NAV som faktisk gjør en god jobb

[Anonym bruker]

Etter loven så har offentlig ansatte opplysningsplikt;) Visste dere det? Det viser ikke hos de offentlig ansatte, og jeg vet ikke om de er klar over det heller.......

[Anonym bruker]

Folk på NAV= arogante

[Anonym bruker]

Ufra en del av svarene her kan det virke som om dere syns generalisering er helt ok, sålenge det ikke er dere (i dette tilfelle alenemødre) det gjelder.

 

Og bare så det er sagt så tar jeg opplysningsplikten min på alvor, og gir veiledning til alle som trenger det utfra situasjonen de er i. Men sannheten er at på "mitt" Nav-kontor er det uten tvil alenemødrene som er den gruppen som er mest "rettighetsfokusert", og den gruppen vi bruker mest tid på. Lik det eller ikke.

 

Hi

[Januar-nurk]

HI

Du må vel fatte at alenemödre tar seg tiden til å sjekke ut hva de har rettigheter till. De har barn de må forsörge og tenke på. Barna er jo prioritet nr 1 og det er ikke billig å ha barn.

Tror ikke du har barn selv siden du er så höy på pära her og jeg tror heller ikke at du er så erfaren i din jobb siden det virker som om du synes at det er rart at alenemödre er "rettighetsfokuserede", som du kaller det. For meg er det en selvfölge at folk som blir alene med barn sjekker opp hva de har krav på og at de tar seg tiden til å sjekke dette. Hadde de ikke gjort det så hadde de värt uansvarlige mener nå jeg. Det er jo barn i bildet her.

 

Hvorfor signerer du med Anonym forresten? Kjäre overordnende NAV dame :-)...he he..

[Gjest Tale30]

Jeg har kommentarer til to av punktene dine.

 

Nummer en, det om folk som har blitt oppsagt pga finanskrisen. Syns du det er rart at en person med høy utdannelse og/eller lang arbeidserfaring ønsker å gå på dagpenger en periode for å finne en jobb i samme gate som det de er oppsagt fra? Er det da ikke naturlig at vedkommede sier nei til en barnehagejobb som gjør at han eller hun vil bli bundet opp 8 timer hver dag på en jobb de ikke trives med fremfor å aktivt søke jobb? Når en person i lengre tid har gått på dagpenger uten å få noe annet kan man begynne å snakke, men rett eter å bli oppsagt så skal de få en sjanse til å finne noe selv mener nå jeg.

 

Så til det med alenemødre. Når en person er i en situasjon hvor de vet at de skal ha barn og at de vi komme til å bli aleneforsørger, så syns jeg ikke det er negativt at de raskt tar kontakt med NAV for å få vite sine rettigheter. Det handler om at de må planlegge fremtiden og det er ansvarlig. Det er en uting at de ansatte i NAV behandler folk som om at de er ute etter å grafse til seg penger fra systemet.

 

Jeg kjenner jeg blir provosert over å lese det du skriver, selv om jeg syns det er bra at du peker på at innvandrere ikke nødvendigvis er den gruppen som snylter mest. Du utstråler de sammen holdningene jeg har følt på kroppen når jeg skulle noe så enkelt som få foreldrepenger. Jeg har høy utdannelse, har aldri vært arbeidsledig, og alikevel så føler jeg meg msitenkeliggjort.

 

Jeg skal nå ut i arbeidsledighet, og jeg er en av dem som ser det som naturlig at jeg skal få litt tid til å finne en god jobb uten å måtte ta det første og beste en NAV ansatt finner til meg. Jeg har brukt mange hundre tusen på en utdannelse som jeg forventer å få noe igjen for, og da kaster ikke jeg bort tiden i en midlertidig jobb når jeg kan finne en jobb som jeg mener jeg har fortjent etter 8 år på universitetet. Sannsynligheten er stor for at jeg klarer det på en eller to mnd. Går det lengre tid enn det er jeg villig til å bli litt mer desperat.

[Anonym bruker]

Som mottaker av dagpenger har du ikke anledning til å takke nei til arbeid fordi du mener du er overkvalifisert. Det er faktisk mulig å jobbe et sted midlertidig mens man søker etter "drømmejobben". Selv jobbet jeg i kassa på en matvarebutikk 2 mnd mens jeg søkte jobb. Ville ikke drømt om å motta dagpenger når jeg hadde andre muligheter.

 

Hi

[Gjest Tale30]

Jeg vet at jeg ikke kan takke nei uten å miste dagpengene. Jeg kommer derfor til å forsøke å finne drømmejobben før jeg kommer til det at NAV må tilby meg jobb. Her i Oslo har jeg fått beskjed om at slike tiltak ikke blir aktuelt før etter ca 3 mnd. Får jeg et tilbud får vi da vel se om det er en jobb jeg kan tenke meg, Hvis ikke så takker jeg nei og får karantene.

 

Du sier at man godt kan finne drømmejobben selv om man har en annen jobb. Jeg var ferdig utdannet i 2004. Jeg har aldri vært arbeidsledig, og har jobbet fra alt til å putte brev i konvolutter til dagligvare til kontor. Jeg har også jobbet hardt på elendige arbeidssteder gjennom hele utdannelsen. Så jeg passer nok ikke til den stereotypen du kanskje har av akademikersnobber som tror de er for god for en hederlig jobb på gølvet (jeg ante en litt krass tone i det du skrev om å mene at man er overkvalifisert.)

 

Det jeg VET etter å ha jobbet samtidig med at jeg skal finne drømmejobben er at dette ikke har fungert så langt. Det kan fungere hvis man har arbeidsgivere som er villig til å avse noen timer et par ganger i uken for at jeg skal kunne gå på jobbintervju, men slike arbeidsgivere er det langt mellom. Jeg søker jobber hvor intervjuene er mer prosjekt enn samtaler, og de går gjerne over flere dager. Jeg har som sagt bestemt meg for at det etter 5 år med jobber som ikke har noe med min utdannelse å gjøre så er det min tur til å avse tid til å finne en skikkelig jobb som jeg forhåpentligvis kan ha veldig veldig lenge.

 

NAV skriver jo selv at det å søke jobb er en fulltidsjobb..

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet ditt. Om du f.eks jobber som tilkallingsvikar i bhg kan du jobbe de dagene det passer deg. Om du har en intervjurunde, eller det er mange jobber du skal søke på en uke, så takker du bare nei til vakter. Mange arbeidssteder der du kan jobbe på tilkallingsbasis. Om du da får drømmejobben har du heller ingen oppsigelsetid dersom du jobber på denne måten.

 

Dagpenger er for meg en siste utvei, og jeg klarer ikke å forstå at noen velger trygd framfor arbeid (og det er det jo heller ikke meningen man skal gjøre).

 

For å kommentere det du skriver om aleneforsørgere; jo da, jeg forstår selvsagt at man vil orientere seg om sine rettigheter. Jeg ville bare understreke at det faktisk er den gruppen som på mange måter er mest tidkrevende å jobbe med. Dette var ment som et motsvar til hun som skrev at det på Nav bare var en gjeng med "mørkinger" som ikke gadd jobbe. Så om noen tolker dette dithen at jeg har fordommer mot aleneforsørgere så vil jeg dementere det.

[Anonym bruker]

Hvor seriøse er Nav egentlig? Som har ansatte som sitter på et offentlig forum å slenger dritt om sine klienter som er i knipe og trenger hjelp?

 

 

Forøvrig er jeg enig med Tale30. Du fant din overmann der HI. Ingenting du argumenterer, klarer å slå argumentene til Tale30.

[Anonym bruker]

Blir litt forbanna når jeg bruker så mye av mine skattepenger på å lønne slike som deg på NAV.

 

[Gjest Tale30]

I mitt tilfelle er det slik at jeg får jobbe hjemmefra med hjemmekontor fra gamlejobben min, så jeg er heldig slik. Jeg kommer til å sende meldekort hvor jeg oppgir hvor mange timer jeg har jobbet hver uke.

 

Jeg er helt enig med deg i at man skal ta det man kan få etter la oss si 3 mnd. Men jeg syns det blir bare dumt om man umiddelbart skal binde seg til en jobb med oppsigelsestid før man har forsøkt å finne noe selv.

 

Det med tilkallingsvakter i barnehage er jo greit nok det, men det bør være mulig å slppe det når det gjelder et kortere tidsrom. Det må da være myyyye mer resurskrevende for NAV å ordne slike oppdrag til folk som sannsynligvis vil klare å finne seg en jobb selv enn å vente til det har gått såpass lang tid at det tyder på at de ikke klarer det selv.

 

Jeg har absolutt ingen dårlig samvittighet for å motta dagpenger for en kortere periode. Jeg har betalt skatt hittil og kommer til å fortsette med det etter at jeg har funnet en jobb.

[Anonym bruker]

føler med deg. jeg har vært ufrivillig i NAVS system i 6 år pga sykdom. Jeg var så glad at jeg gråt den dagen jeg klarte å komme meg ut i arbeid igjen på egen hånd.

Ikke det , det er fint man har en støtteordning slik at man har råd å spise når man er syk. Men den kundebehandlingen er helt jævlig.

[Anonym bruker]

At du syns det burde være et tidsrom på 3 mnd hvor man ikke trenger "ta det man får" er jo greit nok det, men nå er det ikke slik regelverket er per i dag.

 

Når det kommer noen inn på Nav for å melde seg arbeidsledige og søke dagpenger, er det vårt mål å snu dem i døra, og unngå at de leverer inn denne søknaden. Vi har til en hver tid oversikt over ledige jobber, og forsøker å koble en arbeidsledig direkte til en av disse stillingene. Ofte lykkes vi med det, og dette sparer oss for mye tid og arbeid (det tar lang tid å hjelpe en person med registrering, for så å registrere dagpengesøknaden som så skal behandles). Så at det tar lenger tid for oss å ordne kortvarige stillinger til folk er bare tull.

 

Jeg syns det er skremmende at folk ikke ser verdien i å forsørge seg selv så lenge man har den muligheten.

 

Hi

 

 

[Anonym bruker]

Ja, Einstein. Dine skattepenger er øremerket til lønnsutgifter til Nav-ansatte:) (Flaks for deg at vi tjener såpass lite)