Opplever spontanabort og skuffet over lege

[Anonym bruker]

Bare et hjertesukk mens jeg går gjennom spontanabort....

 

Jeg var 8+5 nå på fredag (med mitt første svangerskap) da jeg på ettermiddagen begynte å blø. Først klart slim med litt blod, og deretter menslignende blod. Skjønte at det var en spontanabort. Hadde ikke smerter med en gang, men hadde følt meg uggen og rar hele dagen. Symtomer som om mensen var på gang, eller begynnende influensa. På lørdag tok smertene til, og blødningen endret seg til kraftig med utstøting av graviditetsmateriale. Har tatt paralgin forte siden lørdag pga takvise kramper i mage og rygg.

 

Hadde allerede en time til ul i morgen onsdag på svangerskapsklinikken der jeg flølges opp (pga kronisk sykdom og derfor regnes automatisk som risikosvangerskap). Venner og familie foreslo legevakt på fredag, men jeg så ingen grunn til å dra dit. Det som var i gang kunne jo ikke stoppes, og jeg ønsket ikke å utsette meg for smitte av influensapasienter.

 

Ringte svangerskapsklinikken på mandagen, og de mente det var greit at jeg ventet til den timen jeg alllerede hadde bestilt på onsdag. På mandagen tok jeg kontakt med mitt fastlegekontor for å få satt influensavaksinen snarest mulig. Jeg er jo i risikogruppe, og hadde ikke kunne sette den før nå pga jeg var i 1. trimester.

 

På legekontoret ba jeg legesekretæren om å få en sykemelding ut denne uken. Jeg forklarte gråtende at jeg hadde hatt en SPONTAN abort. Hun skulle informere legen, og sa at han ville ringe meg dersom det var noe problem, hvis ikke ville jeg få sykemeldingen tilsendt i posten. Jeg fikk brevet i dag, men legen har skrevet som årsak: abort PROVOSERT. Jeg ble så lei meg da jeg leste dette. Følte det som et slag i magen. Dette var jo absolutt ikke en selvvalgt abort.

 

Føler alt er sort nå. Har nesten ikke grått siden fredag, men i morgest kom tårene. Våknet av at jeg gråt i søvne, og det har bare fortsatt i dag. Det føles som det først nå har slått inn over meg. Og så kom denne sykemeldingen med feil årsak på.

 

Hadde mest lyst å ringe til legen og kjefte han huden full, men klarer ikke en gang å ta telefonen nå når venner ringer eller sender velmenende tekstmeldinger.

 

Trenger bare å dele dette med noen. Mannen min støtter så godt han kan, men innser at han ikke kjenner på de samme følelsene som jeg har.

 

Mvh

 

M.

[*Lissja*]

Hei

 

Vil først si at jeg er kjempelei meg på dine vegne og føler med deg:( Har nettopp gått/går gjennom en sa selv. Selv om jeg bare var 5+3, så kan jeg kjenne følelsen som raser gjennom deg nå.

Det at mannen din ikke kjenner akkurat det samme som deg er vel i grunnen litt "normalt".. det er visst litt vanskelig for dem å leve seg inn i det, når det enda ikke har vært noe bevis for svangerskapet om du skjønner.. f.eks en ul, hvor man virkelig ser fosteret.

 

Min sambo har i disse dager forsøkt å vært her for meg hele tiden han også, men jeg har merket at han liksom har fått litt nok av snakket og alle spm jeg har sittet med..

Det er derfor veldig godt å ha BIM å gå til for å snakke og dele erfaringer med andre.

 

Synd du fikk en dårlig erfaring med hvordan du ble behandlet av lege osv da:/ Jeg fikk komme inn til lege mandan og ble sendt direkte til gyn og ul. SKal tilbake i dag å ta nye hcg prøver for å sjekke at det er tomt der inne på en måte...

 

Sender deg alle gode tanker! Og trøst deg med at det sies å være veldig enkelt å bli gravid igjen etter en sa.

 

Klem

[Maritbrud]

Tusen takk Linsja

 

Det varmer at noen tar seg tid til å lese tankene mine, og komme med noen vennlige ord.

 

Var på sykehuset for kontroll i dag. Heldigvis hos en link og forståelesfull gynekolog. Fant ingen rester, så kroppen har ordnet det selv og jeg trenger ikke utskraping. Må ta ny hg i morgen, da den var på 2000 onsdag for en uke siden, og legen ville se den gå ned for å utelukke svangerskap utenfor livmor. Det så ikke ut som det var tegn til det på ul, men han var nøye og ville ta blodprøve for å være helt sikker.

 

Gleder meg nå til smertene gir seg helt. Begynte å få vondt på en "ny" måte i går ettermiddag. Legen mente mine nye smerter trolig kom av at livmoren nå var begynt å trekke seg sammen ti normal størrelse.

Det var vanskelig å sitte i gangen med alle damene med store mager, pluss at døren til CTG rommet stod åpen så jeg hørte de 4-5 damene som satt der inne og hjerteslagene til deres barn. Men nå er jeg ferdig med denne runden, og vi vil prøve igjen om noen måneder.

 

Mine tanker går ut til alle andre i liknende situasjoner. Det er en fattig trøst, men vit at vi er flere som tenker gode tanker for hverandre.

 

 

[*Lissja*]

Vet selv hvor godt det er å få dele med andre som har opplevd det nå, derfor synes jeg det er fint å kunne "være til hjelp" her inne=)

Jeg fikk svar på hcg prøve i dag jeg også som ble tatt igår og nå var den under 3, dvs: jeg er på ingen måte gravid, verken i eller utenfor livmoren.

Godt å vite at kroppen har odrnet opp selv og at jeg slipper mer enn det som har vært..

 

Siste kraftige smerene jeg hadde var på tirsdag..like etter var jeg på do, og det kom en stoor klase med levret blod:/ Det virket liksom som at det var siste rest, for etter det ga smertene seg. Nå har jeg bare svake svake murringer bak i ryggen og blødningene er så lette at jeg kun trenger å bruke truseinnlegg.

 

Har lagt spesielt merke til alle barn, mager osv de siste dagene jeg også og tøft er det... men det bli da vår tur igjen skal du se=)

 

klem