Få symptomer, ca 9 uker gravid

[happy0610]

Hei!

 

Jeg var på innvendig UL , da var jeg 6+6, alt var fint - så hjerter banke og spiren var 8,3mm lang.

 

Etter dette slappet jeg helt av og tenkte at dette går jo bra det da, da jeg hadde hatt litt svingende symptomer et par uker før UL.

 

Men så fort man glemmer! Nå har jeg hatt mensmurringer og ømme bryst, og jeg er overfylt til randen om morgenen og bare må skyndte meg på do.

Men kvalmen er borte og jeg er heller ikke uvel og har disse stikningene og mensmurringene så veldig lengre, de er så og si borte.

 

Det kan virke som om magen går i dvale til tider, kanskje 2-3 dager, før man kjenner noen små tegn igjen.

 

Er det andre som opplever dette? Jeg er nå 8+6 - og skal til ny UL 30 november.

 

Er ikke veldig bekymret, men kunne gjerne tenkt meg å delt noen erfaringer med noen, for å sjekke at dette ikke er helt unormalt.

Dette er første graviditet, og da er man jo ekstra påpasselig

[Hekta]

Jeg har for tiden lite symptoner, litt hodepine innimellom og har mensmurringer (brystene er jeg nå nesten vant med at er ømme, så tenker liter over de).

 

Mensmurringene er en bra ting tror jeg, da vokser livmoren

Ja, det har føltes til tider at magen i dvale. Men de siste dagene har det tatt seg opp, mensmurringer nesten hele tiden nå.

 

Dette er min første graviditet hvor planen er å fullføre. Jeg er i dag 9+0.

[peace&love]

Hei!

Jeg er 8+3 og i helgen var magen helt i dvale og jeg merket så å si ingenting. Bare litt småuggen, men det er jeg nesten blitt vant til nå. Var i toppform og trente og sto på. Så kom mandag - og det både stakk og murret fra morgen til kveld. I dag var jeg så utslitt at jeg måtte ta min første sykedag til nå i år (jeg er aldri syk) - for jeg klarte ikke å reise meg da jeg hadde parkert på jobb og skulle ut av bilen, så trøtt var jeg. Så vidt jeg har skjønt er det vanlig at det varierer veldig fra dag til dag - men jeg kjenner at det er slitsomt, for man bekymrer seg jo hver gang det er "noe nytt". Men jeg tror veldig på å bruke litt energi på å prøve å slappe av - og sende gode følelser (endorfiner???) til den lille i stedet for engstelse. Men det er ikke alltid så lett...

 

 

 

[Miranda_]

Jeg skjønner godt at du bekymrer deg. Jeg er også førstegangsgravid, og bekymrer meg også fra tid til annen, men sjelden over manglende symptomer. Jeg har hatt lite symptomer så langt, og priser meg lykkelig for det. Jeg har ømme pupper og milde mensmurringer jevnlig, kan bli såvidt småkvalm hvis jeg er kjempesulten (men slik var det før jeg ble gravid også), og jeg er litt trøttere enn ellers. Utenom puppene og murringene hadde jeg ikke trodd jeg var gravid i det hele tatt, da signalene er så svake at det godt kunne skyldtes andre ting.

 

Jeg har mange venninner som har fått barn, og symptomene har vært så forskjellige blant dem. Én hadde absolutt ingen symptomer og svært liten mage som høygravid, og hun har i dag problemer med å le av historiene om kvinner som ikke visste at de var gravide før fødselen. En annen venninne ble sykemeldt så godt som fra dag 1 og ut svangerskapet på grunn av ekstrem kvalme og en rekke andre plager. De fleste andre har havnet et sted mellom disse ytterlighetene.

 

Jeg tror derfor at så godt som alt er normalt, og så lenge jeg ikke opplever blødninger (som ikke behøver å være farlige, de heller) prøver jeg å slappe av og nyte den spennende tiden. Og ikke minst prøver jeg å sette pris på at jeg er så heldig at jeg er så frisk

 

Så er det selvsagt en liten sjanse for at senere undersøkelsen kan avdekke en MA, men det vil jeg ikke kaste bort glede og energi på å bekymre meg over så lenge ingenting tyder på det