Til alle jenter som er redd for å føde...

[turbomonica]

Jeg må bare få si

i det til dere:

Jeg er den største pingle på jord når det kommer til sprøyter, leger steril lukt og leger...Jeg er redd!

MEN, det er noe i det der at det eneste man er redd, er frykten selv..

Jeg forbandt det å føde med å klemme ut en kalkun, men det er faktisk ikke så ille. Smerte for meg er å foreksempel kutte seg i hånden.. menssmerter klarer vi:)

Å hvis det trøster dere; man kjenner ikke hvis man revner!

Har kastet bort 9 mnd på å grue meg til fødselen, og når jeg nå ser høygravide jenter, blir jeg nesten sjalu på den opplevelsen de skal igjennom. Det er helt fantastisk!

Jeg er også livredd sprøyter, men etter oppfordring fra jordmor gikk jeg med på epidural. Det var IKKE vondt. Det eneste jeg kjente var et slags press i ryggen.. ingen direkte smerte fra den.. enda han måtte stikke to ganger fordi jeg fikk rie på det første stikket.

Dette klarer dere!

Ellers fra det var vaflene gode på st olavs:)

 

Lykke til!!!!

[AO3]

Dette hjelper kanskje for jenter som "bare" er normalt redde for å føde, og som ved hjelp av litt ekstra støtte og informasjon, både før og under fødsel, klarer det helt fint.

 

Dessverre er det slik at de som virkelig har fødselsangst ikke er redde for å føde, de har *angst*. Det er noe helt annet. Ifølge forskning har kvinner med fødselsangst gjerne tidligere traumatiske fødsler, seksuelle overgrep eller psykiske problemer med i bagasjen. Da trengs det ganske mye mer enn positive tanker for å komme seg gjennom svangerskap og fødsel på en god måte.

 

Min fødsel ble dessverre ikke en fantastisk opplevelse, men en grusom opplevelse. Jeg skulle gitt alt for å ha den erfaringen du har, men slik er det dessverre ikke. Skulle jeg bli gravid igjen, må jeg ta keisersnitt av medisinske årsaker. Jeg tok akutt ks forrige fødsel. Selv om jeg ikke tar lett på keisersnitt på noen måte, og selv om mitt forrige ks ikke var en positiv opplevelse det heller, er jeg tross alt glad for at jeg vet jeg kommer til å få ks neste gang uten diskusjon. Hvis jeg hadde trodd at noen kunne tvinge meg til å føde vaginalt igjen, hadde jeg faktisk heller unngått å bli gravid. Det sier kanskje litt om hvor sterkt inntrykk fødselen gjorde på meg? Før fødsel var jeg kjempepositiv og gledet meg, men slik er det ikke lenger.

 

Her inne bør det være plass for de jentene som "bare" er mer redde enn gjennomsnittet, og de som har reell fødselsangst. Det må bare være klart at det er en vesentlig forskjell mellom de to gruppene, for jenter med fødselsangst blir ofte latterliggjort her inne (ikke av HI).

 

Men det var godt å høre at de har gode vafler på St Olavs! Jeg skal antagelig få nestemann der, en gang i fremtiden.

[Aprilunder10]

Til ung mor og andre anonyme tilhengere,

 

Du/dere må kunne innse at påstander som dere kommer med provoserer kvinner med fødselsangst.

 

"kvinner er skapt for å føde": påstanden er en lite nyansert tankegang og kan sammenlignes med mannsjåvonistiske holdninger som at kvinnen ikke bør være ute i næringslivet og gjøre en karriere men hjemme på kjøkkenet.

 

"at kvinner kan la være å bli gravide hvis de ikke klarer å føde vaginalt": Din/deres empati er upåklagelig liten. Evnen til å sette seg inn i andres situsjon er snever. Fødselsangst kommer ofte etter at man har blitt gravid! Ønsket ellers for å bli gravid er så sterkt at man velger å tro og håper at man slipper unna angsten i løpet av svangerskapet ved hjelp av samtale terapi osv.

 

Vi lever i dag i et velferdssamfunn hvor den medisinske kompetansen og midlene er stor. Mennesker med fødselsangst bør bli tatt på alvor og håndtert deretter. Hvis en medisinsk inngripelse som KS blir brukt for å dempe angst hos en kvinne, som er gravid, kan hjelpe - så bør dette hjelepmiddelet bli tatt i bruk.

 

Jeg har vanskeligheter for å lese det du/dere skriver fordi det gjennspeiler holdninger i samfunnet vårt som kan sammelignes med 1960 tallet. Selv om jeg tror og skjønner at hensikten er å oppmuntre - noe som er bra, er det påstander som kommer fortløpende som provoserer mer og mer. Dette ender selvklart i at diskusjonsforumet går fra å være et seriøst forum for de med angst til å bli en "drittslengingsplass".

 

Kvinner med fødselsangst trenger selvklart positive historier og holdninger men det hjelper ofte lite eller ingenting. Angst er et vanskelig tema - spesielt for de men ingen eller liten kunnskap om det. Hvis dere uten angst velger å definere/dømme/forklare kvinner med fødelsangst hvordan de skal snu sin tankegang og få tanker som dere, bør dere kanskje sette dere ned å utdype kompetansen men kanskje en master eller doktorgrad i temaet. Kanskje da kan kvinner med angst få tiltro til det som blir skrevet. Det er vanskelig for mange å svelge at en ung kvinne som deg kommer med formanende meninger og påstander når alderen din tilsier at du ikke kan ha mye kompetanse om emnet eller ha den aller lengste/beste livsinnsikten.

 

 

[turbomonica]

Det var på ingen måte min intensjon å bagatellisere fødselsangst; snarere tvert imot!

Jeg vet hva det vil si å ha angst for å føde..Jeg venta mange flere år enn jeg hadde tenkt bare på grunn av dette.

Ville egentlig bare prøve å oppmuntre de som er der ute med den samme frykten.

 

Du har jo to typer av fødselsangst sett snevert;

Førstegangsfødende som ikke vet hva de har i vente, og flergangsfødende som har hatt skrekkopplevelser.

 

Det var kanskje korttenkt av meg å komme med et slikt innlegg, men det var i allefall ment godt!

 

Det har vel strengt tatt ingenting med hverken mastergrad eller "livsinnsikt" å gjøre, bare medmenneskelighet.

 

[Minilille]

Æsj, orker ikke lese gjennom hele de to innleggene i mellom her.

Jeg syns det er positivt at du oppmuntrer turbomonica!

 

Mange som har fødselsangst har LYST til å føde selv om de er redde ( og det er mye forskjellig vi er redde for!). Så å legge tilrette for en best mulig fødsel er vel det viktigste! (og selvfølgelig ks for de som har behov for det, her var det ingen kritikk mot det som jeg kunne lese...).

 

At en person har bedre erfaring enn forventet er jo kjempeflott!

Synes det ble veldig negativt fokus og mistolkning av innlegget

[Allegra baby]

Jeg er enig i deler av det alle har sagt her- men tror det er viktig å huske at ingen enkeltpersoner, uansett hvor dyp/vanskelig deres angst er, kan uttale seg om andres angst og hva som kan hjelpe mot den. Derfor er det viktig at et forum som dette har plass både til innlegg som dette, for de kan tydeligvis oppmuntre noen; og andre bør ikke sitte og bagatellisere deres angstfornemmelse. Det må selvfølgelig også være plass til innlegg fra andre som ikke er ute etter velmenende råd om hvordan å snu tankegang, etc, eller som lurer på hvordan gå frem for å få innvilget riktig fødselsmetode for en selv.

Dette er ikke en konkurranse om hvem som har størst angst osv- det er kun et forum der fødselsangst i alle sine former kan diskuteres (på sivilisert vis).

De innleggene det derimot ikke bør være rom for her er de a la 'hvis du ikke vil føde, burde du ikke ha sex' osv osv. De kan stikke på krangleforumet.

[Elis84]

Jeg er i uke 33 og ble veldig motivert av dette innlegget. Tusen takk! Ofte hører man bare om de negative opplevelsene, så får meg hjelper det å høre om noen gode opplevelser om fødsel..

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

For deg som har hatt en lett fødsel så er det veldig fint at du oppmuntrer de som er førstegangs fødene som har fødselsangst, men for oss som har hatt en helvetes førstefødsel så hjelper det lite...men stå på...=)

[turbomonica]

som jeg sa; førstegangsfødende vet ikke hva de har i vente, og det er den angsten jeg sikter til.

Det er mye skrekk rundt dette med sykehus i seg selv, og jeg for min del var ikke nødvendigvis redd for å føde i den forstand, men alt det rundt det!nåler sying og mangel på privatliv om jeg får kalle det det..

Blir litt vanskelig å forklare, men er fysisk smerte jeg mener.Dette var hvertfall mitt grunnlag for angsten.. og det faktum at jeg er en kontrollfreak, og var redd for at jeg nettopp ikke visste...

 

At dere som har vært igjennom en forferdelig fødsel, har angst, kan jeg ikke uttale meg om.

Alt er så forskjellig, heldigvis!

 

Kanskje neste gang blir hardt- men da slipper jeg frykten nettopp fordi jeg vet.

[Anonym bruker]

Har egentlig aldri hatt fødselsangst..... inntil jeg fikk nr 2!

 

Mine 2 første svangerskap har gått "smertefritt".... som førstegangsfødende tenkte jeg bare- vel- dette har milliarder gjort før meg- så det går nok bra;) Opplevelsen var nok som din- vond, men fantastisk;) Noe som igjen hjalp meg til å se frem til fødsel nr 2!!!! Fødsel nr 2 ville jeg faktisk ikke unnet min værste fiende å gå igjennom!!! Så nå sitter jeg her- 50 dager igjen til termin og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg....! Jeg vil rett og slett ikke!! Det er helt forferdelig.... trodde aldri at jeg skulle sitte på denne måten....

 

Hvorfor skriver jeg dette?!! Hmm... Ikke vet jeg... Måtte bare få det ut