...redd for å bli skuffet...

[Anonym bruker]

Jeg er litt redd for å bli skuffet etter ultralyden. Vet at så mange rundt meg har forventninger om at det er det kjønnet jeg ikke har 2 av fra før...

Dette høres teit ut, men jeg føler virkelig et press fra familie og venner.

Gleder meg til ultralyd, men på samme tid gruer jeg meg litt til at det kanskje er det er en av samme kjønn.

 

IKKE misforstå meg! Jeg blir glad uansett! Jeg er bare redd for å bli skuffa over reaksjonene til andre rundt meg.

 

Er det noen som har det på samme måten eller som selv har opplevd dette?

 

TUSEN TAKK FOR AT DU TOK DEG TID TIL Å LESE DETTE!

[Anonym bruker]

Hei.

Forstår helt hvordan du tenker. Jeg fölte akkurat samme. Helt idiotisk egentlig, men man föler at andre tror at du blir skuffet og at de synes synd på deg om det viser seg at 3man er samme kjönn. Man blir jo så glad i barna og det spiller jo ingen rolle, men visse folk tror at den perfekte familien består av en gutt og en jente. Det er jo helt på tryne egentlig. Se bare på alle familier rundt om. Lykke er noe helt annet og den perfekte familien finns ikke.

Vi fikk greie på at vi venter enda en liten person med samme kjönn som de to förste. Jeg ble ikke skuffet sånn som jeg var redd at jeg skulle bli, men tanken dro seg til hva andre tenkte. Når vi fortalte det til min svigerinne så sier hun:- Å, jeg som trodde det var motsatt kjönn for du så så glad ut..... Hva?? Kan du tenke deg hva jeg ble irritert.

De har ikke sjekket hva de får, men syntes de så en liten snopp på ultralyden og er så sikre på at de får gutt denne gangen(har jente fra för). Så sier hun også noe annet idiotiskt når vi sitter og prater. -Det föles som vi får en bonus om vi får en av hver.... Vi venter barn med en uke mellom bare og jeg kan ikke fatte at hun ikke har hjernekapasitet til å utrykke seg litt anderledes når hun prater. Blir liksom at jeg får jo bare et barn til i rekka, mens hun gjör det komplett. Jeg gleder meg like mye som henne og allt det der, så slike kommentarer er unödvendige.

Önsker deg lykke til, og du kommer til å elske det lille nurket uansett og alldri om du kunne tenke deg å bytte bort han/henne mot et annet barn!

[Anonym bruker]

jeg og mannen min har to gutter sammen,og mannen min har en gutt fra et tidligere forhold... føler at det nesten blir tabu fra folk rundt oss om vi får en gutt til nå. svigermora mi sa her om dagen (hun stod å snakka i tlfn da vi var på besøk) at vi fikk ikke til jenter vi,blir bare gutter:-( sånn er veldig sårende å høre egentlig,jeg elsker mine gutter over alt på denne jord,og blir det en gutt til nå,så er jeg like glad for det,som om det skulle vise seg og være en jente:-)

[Miss_J]

Jag upplevde det - och blev först besviken..

 

Min jordmor sa till mig häromdagen att jag hade rätt att KÄNNA så, men jag kommer antagligen ha bondeanger när barnet väl är ute (hennes erfarenhet efter att ha pratat med MÅÅNGA i samma situation), och jag kommer inte förstå de känslor jag hade i graviditeten..

 

Jag tror det är precis sån det blir.

 

Hon sa även dessa fina ord som etsat sig fast:

"Han har kommit till DIG, han är menad för dig"

 

En väninna sa:

"Bra att du sätter några nevenyttige karer till världen-det behövs, och tänk vilken nytta vi kommer ha av dem på våra äldre dagar"

 

Just nu tänker jag på, och gläder mig till att se tre flotta pojkar & män växa upp. Men det blir en utfordring att uppfostra dem till tre ordentliga män! :-) Men det behövs!!!!

 

Varför är önskan om en jente så starkt? När man tänker efter, har man då ett bra svar på det? Inte jag iallafall - det blir bara ytligt, och det betyder ingenting!

Jag har precis börjat känna några ordentliga spark (har termin 13/4) och klarar äntligen att föreställa mig en till liten fin pojke därinne :-)

 

[Miss_J]

Ps... nu tog jag bara pojkar som ett exempel, eftersom det är MIN situation. Det kan ju faktiskt gå åt "andra" hållet också!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg skjønner veldig godt tankene dine. Jeg venter nr to og fikk vite på UL at det er samme kjønn som nr 1. Når jeg tenker over det er det egentlig helt i orden for meg, men jeg merker også at det svirrer en oppfatning rundt oss - fra fam og venner - om at vi ikke blir en like komplett familie da som dersom vi hadde hatt en av hvert kjønn.

 

Disse oppfatningene preger jo meg også, og jeg merker at jeg allerede har begynt å tenke på neste unge, og er redd for å bli skuffa da. Men en ting jeg og mannen min snakka om, var at det kanskje kan være lurt å rett og slett ikke be om å få vite kjønnet neste gang. For det vi opplevde på nr 1, var at idet vi fikk ungen til oss, kunne vi for alt i verden aldri ha byttet den bort mot noe! Og den følelsen var så sterk og overbevisende, at dersom det oppleves på samme måte å få nr 2 og 3, tror jeg ingen kan ta fra oss lykkefølelsen, selv om det ikke var "riktig" kjønn.

 

I tillegg tenker jeg at dersom det skulle dukke opp nr 3 av samme kjønn som nr 1 og 2, vil jo de tre ha veldig stor glede av hverandre sannsynligvis! Og det betyr jo strengt tatt mer enn at vi og fam og venner for øvrig har andre tanker om hva som er komplett..

 

Håper du ikke blir skuffa!!

[Victoria Everglot]

Tusen takk for alle svarene! Jeg tror det skal mye til for at JEG blir skuffa, men er fortsatt redd for reaksjonen fra kolleger, familie og venner. De forventer på en måte at det blir en jente siden vi har gutter...

 

Som hun ene sa til meg i dag; "Jeg VET det blir jente og det blir bare sååå koselig!" Jeg svarte; "Jeg tror det blir gutt og blir veldig glad uansett!" Hun svarer; " Ja, men hadde vært ekstra kos med en jente da!"....

 

Ja, dere skjønner vel hva jeg mener...

 

Gleder meg til ultralyd jeg, så skal jeg ut å shoppe koselige ting til babyen etterpå! <3

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som deg! Bare at jeg ventet min nummer to. Hadde en deilig gutt fra før, men følte allikevel at omverdnen liksom håpet at jeg skulle få jente. Til slutt håpet jeg det selv også Skammer meg over å si det, men det gjorde jeg faktisk. Jeg så liksom for meg at hvis jeg fikk ei jente ville alt maset ta slutt. Har man to av samme kjønn "forventes" det liksom at man skal prøve på en til for å få gutten eller jenta.

 

 

[Victoria Everglot]

Ja, det er helt riktig dette med forventningene. Det er dessverre ikke så mye vi får gjort med det, men det er godt å få ut litt frustrasjon her, og ikke minst at andre har hatt samme tanker som meg...

Føler meg litt "slem" og vil ikke nevne dette ovenfor noen jeg kjenner.

[Gjest]

jeg har det helt på samme måte! men samtidig så ønsker jeg meg en gutt også :S vet det er helt "feil" å ønske seg ett kjønn, men har to jenter selv og to stedøttre og en ste sønn, så en liten gutt hadde gjort det litt mer balansert her.. MEN en jente til er hjertlig velkommen og har bestemt meg for å bare le av alle som måtte mene jeg trenger en gutt