vaginal fødsel vs keisersnitt

[Gjest]

jeg går i slutten av min 19 uke nå, har hatt det noe opp og ned med både form og humør.. men dette er jo ikke saken da..

saken er nå den:

 

jeg tror dette blir de eneste ungene mine, ser ikke helt for meg flere enn to barn.. så tanken på å føde vaginalt falt meg ganske så natulig, for dette er en opplevelse jeg helst ikke vil gå glipp av.. saken er da den, at så fort jeg nevnte dette til familie og venner (de som spurte) så så de på meg som om jeg skulle være gal! jeg kan ikke forstå den reaksjonen.. jeg mener, jeg er 21 år, har ingen sykdom eller lignende som skulle hindre meg i å føde normalt, så hvorfor reagerer de som om jeg går inn for en sikker død?? joda, kan forstå argumenter som "det er mer krevende av kroppen din" ol.. men hva så? fordi om man bærer tvillinger eller flere, så betyr det jo ikke automatisk at man må ta keiser snitt! og søstra mi må da ta helt feil når hun sier at så godt som alle tvillinger/flerlinger blir tatt med keiser snitt, uansett hva mor mener om det?!? kan ikke se for meg at noen leger tvinger noen til å ta keisersnitt, så lenge det ikke er noe livstruende?

 

uansett.. må si det at dems reaksjon gjør meg nyskjerrig!

til dere som har fødet tvillinger/flerlinger; hadde dere vaginal fødsel eller ks?

og dere som venter tvillinger/flerlinger; skal dere ha vaginal fødsel eller ks?

noen som kanskje begrunner også?

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Hvis du snakker med legen din, vil han nok si som mine, iallefall de spesialistene jeg har vært hos. at det er vanlig med vaginal fødsel, og det er nødvendigvis ikke værre enn enling fødsel. fordi de ofte er litt mindre, hodene litt mindre og når den ene har kommet ut har den banet vei for den neste. Personlig skjønner jeg godt at du har lyst å oppleve dette. jeg ahr en datter fra før av og fødselen var det værste du kan drømme om, men likevel en ut av kroppen opplevelse og en slags stolthet over å ha klart det tross alt. jeg kan godt tor at dette ikke blir så mye værrre for jeg syntes utrivningsfasen var værst den varte i 11timer (som visst er litt lenge) og jeg følte det aldri tok slutt.

personlig har jeg tenkt å føde vagianlt igjen, opplever at det er best for barna og rehabiliteringen etterpå for meg er ofte lettere. når det er sagt. jeg gjør det kun hvis alt ligger til rette for det. tar ikke sjansen om de ikke ligger som de skal. Men det som er sagt til meg er at det større fare for hastekeisersnitt, og ved en tvillingfødsel er ofte sykehuset parat til det hvis noe skjer, det kan jo fort skje noe med nr 2. derfor vil de gjerne sette epidural slik at de kan pøse på med mer om det blir hastekeiser. ellers må du i narkose om det skjer og får da ikke oppleve fødselen.

Merker også at folk er veldig nysgjerrig på om jeg blir innlagt på sykehus, om det er planlagt keisersnitt etc. men kjenner personlig minst to tvilling foreldre som fødte vanlig og dette gikk helt greit. litt mye styr sa de for det er så mange folk og litt stress når nr 1 er ute for at nr2 skal finne veien og ikke evt snu seg i feil retning når den plutselig får så mye plass. men de hadde bare opplevd det som positivt.

[Gjest]

bra jeg ikke er den eneste som er "gal" sånn sett... forstår ikke hvorfor folk maser om dette temaet engang jeg... er vel opp til oss selv hvordan vi vil føde våres barn.. forstår ikke at gud vet hvem og hvor mange skal bry seg om dette temaet!

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Jeg tror kanskej noe av grunnen er at alle er så opptatt av at fødsler er så vonde. og da sier jeg vel det er iallefall overstått på en dag eller kanskje to. ni mnd svangerskap er iallefall slitsomt (det synes iallefall jeg). Men enig med deg, blir tatt litt på senga av og til av folk som ut av det blå blir så interesert i min fødsel etc.

[Villemo -- Twins og Storebror!]

Jeg også får stadig slike kommentarer. "Ja det er tvillinger der inne? Det blir vel keisersnitt da eller?" og må bare fortelle at det er absolutt vel så normalt å føde tvillinger vaginalt og at jeg ikke vet hva som skjer med oss enda. Noen av blikkene jeg har fått er priceless! Bortimot ren frykt, og som du skriver: noen ser ut som om jeg går den sikre død i møte. :-P Blir spennende å se hva det ender med, men alle muligheter er nå åpne for min del :-)

[*Charlee*]

Kjenner igjen denne situasjonen, mine ligger i sete leie ( tv.1) og tverrleie og jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ville prøve å føde dem vaginalt. Da fikk jeg de merkeligste ansiktsuttrykkene hehe. Etter mye samtale med lege kom vi fram til at jeg burde ta ks. Føler jeg går glipp av en veldig fin opplevelse som jeg skulle ønske å kunne oppleve igjen siden dette blir de siste barna:) men så er det jo best å være på den sikre siden når legen sier det.

 

Så når du kommer lenger ut i svangerskapet og begynner å prate om fødsel er det greit å få en leges erfaring. Siden du ikke har født før ville jeg også nok villet føde vaginalt, for det er noe man ikke for oppleve så mange ganger akkurat.

 

Jeg fødte tvillinger i uke 25 synes det var vondere enn å føde min jente på 3700 gram hehe. Kan ha noe med at jeg ikke hadde epidural med tvillingene mens mye smertestillende med henne da. Men når jeg ser tilbake ville jeg aldri vært foruten den opplevelsen.

 

Lykke til ihvertfall, hvis legene mener at du kan føde vaginalt er det ingenting i veien for det.

[maleneblirdadda!]

Kjenner meg veldig godt igjen jeg også!!

Ikke bare mtp fødsel, men også sv.skap, hvor stor du skal bli, hvor mye en skal legge på seg osv osv....

ALLE har noe de bare "må" ha sagt!!!

Blir så provosert av og til kjenner jeg.

Så lenge alt ligger til rette for en vaginal fødsel, må en ha en grunn til å få ks, som me ett enling sv.skap..

Men terskelen for ks er jo selfølgelig en del lavere ved tvilling/flerling fødsel.

Mine ligger som nevnt tidligere i tverrleie, så jeg får nok ks, men hadde ting ligget til rette for vaginal fødsel, hadde jeg gjort det.

 

¨Må også få si at jeg begynner å bli VELDIG lei av at alle jeg treffer, kjente eller ukjente, skal kommentere magen, hvor "liten" jeg er, hvordan jeg ser ut, hvor mye/lite jeg har lagt på meg osv...

Begynner å lure på om hvis jeg hadde lagt på meg over 30 kg og hatt en hel gru med vann i kroppen, og sett ut som en hval - om folk hadde tidd da?!

Jeg vet jeg ikke er "stor", ligger godt over magemålene, men er ellers slank, og har ikke lagt på meg så mye, men jeg er frisk og rask og føler meg i kjempegod form!

Er ikke det det viktigste?

Hører det ca 10 ganger til dagen at " det ikke ser ut som det er 2 inni der"!

Arh!

Blir bare så frustrert av og til....

Alle er forskjellig.

 

Ble litt rotete, men var godt å få det ut ) hehe

 

Klem