Panikk...tips noen?

[funky]

Herregud, jeg hadde kjøpt p-piller å greier, jeg og kjæresten min har bare vært sammen i en mnd... skulle starte me p-piller første dag med mensen, men den kom ikke... jeg har en fra før, som jeg har vært alene med hele tiden. Jeg er både glad å redd... jeg fikk nemlig vite før jeg fikk nr en at jeg var steril, etter 3 prøverørsforsøk... faren er ikke helt sikker på hva han tenker å føler, vi er jo enige om at dette er veldig tidlig... men... tør jeg ta abort? Jeg har jo ikke noe garanti for å bli gravid igjen! Å jeg vil heller ikke tvinge kjæresten min... kjenner jeg gjerne vil beholde... abort er liksom ikke noe for meg... noen tips?

[Stolt alenemor til tre små]

Jeg syns at du skal virkelig gå inn i deg selv, og tenke nøye gjennom hva du vil.. Ha en uke hvor du tenker at du ikke skal beholde og kjenn på hvordan det føles, og uken etter tenker du at du skal beholde, og kjenn på hvordan det føles.. Så går du for det som du føler er best.. Det er din kropp, og hvis du i grunn har fått beskjed om at du er steril, så er dette et stort mirakel, syns nå jeg..!!

 

Og hvis det (gud forby!) skulle bli slutt mellom deg og din kjære, så vil nå han mest sannsynlig ha muligheten til å få barn seinere, hvis det er noe han vil. Men du derimot, har kanskje ikke det valget.

 

Vet ikke om dette var til noe hjelp, men håper du beholder jeg!

 

Klem

[funky]

Han vil egentlig, å synes d er litt koselig! Men han er samtidig litt skremt og sjokka over at d skjedde så tidlig, noe jeg for så vidt er enig i. Men sant som du sier, dette blir mitt mirakel nr to, hvorfor skal jeg ta sjansen på å ikke ta imot? Har bare så inderlig lyst at vi skal være to om d... vil så gjerne oppleve å få barn SAMMEN med han! Har ikke lyst å gå gravid alene, og å føde alene en gang til... vil dele dette med han!

[rødt&blått]

Oj, først og fremst; gratulerer med et.. ja.. MIRAKEL!

Ang. tips, syns jeg det hun over her skrev om å bruke 2 uker på å tenke for og imot var et bra tips!

Du kan jo også ta kontakt med helsestasjonen du sokner til for å dele tankene dine med en jordmor..

 

Lykke til med valget, og husk at valget er ditt og bare ditt...

[funky]

Jo, men føler jo oxo at han bør få bestemme litt... er så altfor ofte at menn blir tvunget til å få barn når de absolutt ikke vil, å d synes jeg blir feil... tror aldri han kommer til å tvinge meg, d er han ikke typen til

[Stolt alenemor til tre små]

Dere må respektere hverandre, og ta i betrakning hva den andre vil. Klart at han skal kunne være med å bestemme, ihvertfall si sin mening, siden det kan gjøre hans liv litt vanskelig hvis det skulle bli slutt.. Men jeg syns ikke dere skal tenke på det negative, tenk på det bitte lille mirakelet som er der, syns at det fortjener å kunne leve opp.. Men dere er to om det, for du har ikke klart å bli gravid alene..

 

For meg selv er abort helt uaktuelt, men jeg er ikke imot det for de som velger å ta det, har flere venninner som har gjort det.

[Gjest]

Jeg og mannen min hadde ikke vært sammen så veldig mye lenger da jeg ble gravid. Vi holder sammen ennå vi:) Gifta oss når poden var 5-6 måneder og har det bra selv om man kanskje følte at man ble kasta inn i noe man ikke var klar for. Ble fort klar når mini hadde kommet, da.

 

Ikke tenk på det som noen katastrofe, selv om forholdet ikke skulle funke er sjansen for at denne fyren overlater alt ansvaret til deg ikke stor. Menn blir stadig mer bevisste på sitt ansvar som fedre:)

 

Hvis du egentlig vil beholde blir det veldig tungt å gå gjennom en abort. Abort er en løsning når man er helt sikker på at man ikke vil ha barnet, det høres jo ikke ut på ditt innlegg som om du er det.

 

Ønsker deg lykke til, uansett hva du måtte velge:)

[Elita:)]

Jeg ble gravid etter å ha vært sammen med kjæresten min i knappe 1 mnd (!) som 18 åring. Han var året eldre. Vi beholdt og satset, og det er jeg fryktelig glad for..! I dag er "lillemann" 14 år, jeg og "kjæresten" min er lykkelig gift og venter attpåklatten -nr 4 Bare en historie om at det kan gå bra:)