Mannen min vil plutselig flytte....

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

Vet ikke helt hva jeg skal tenke,tro eller gjøre akkurat nå.

For ei uke siden etter vi kom hjem fra mitt 30 års lag plumpa han ut med at han ikke hadde noe følelser mer.......skjønner ingenting,det er jo opp og nedturer det er det jo i alle forhold,men å faktisk skal dra fra oss virker drastisk.

I går dro han da,skal visst bo hos en kamerat noen dager for å tenke,aner ikke når han har tenkt å komme tilbake.

Vet at han ikke bruker tiden til å tenke,men er bare sammen med kamerater og har det gøy.

Dette er en mann jeg har forsørget i mange år fordi han ikke jobber selv,han har aldri før interessert seg for å være ute å "fly",virker nesten som han er redd for å miste friheten nå som det snart kommer en baby til.

Så da sitter jeg her da med ei jente på 3,5 år og en baby i magen og føler meg ganske sviktet...

Kanskje jeg har det bedre uten han,men føler fortsatt at han er egoistisk som setter seg selv først i en sånn situasjon vi er i nå.

Må bare lufte tankene.

Er det noen som har noen meninger om dette så blir jeg glad for alle svar.

 

 

 

 

 

[Gjest Gladjenta74]

Håper du har noen i fasmilien eller venner å prate med om dette for å takle situasjonen og finne ut hva du vil gjøre.

 

Må si at æ oppfatte mannen din som uansvarlig og kanskje litt umoden, sånn som du beskriver han. Det e tøft å havne opp i en slik situasjon, og spesielt når dere har unge nr. 2 på vei.

 

Skjønner godt at du føler deg sviktet og at du er ganske forbanna. Det e fullt lov det.

Håpe du finner ut av det hele og finner en god løsning for deg og barna dine. Lykke til! Det ordner seg etterhvert. :-)

 

[Anonym bruker]

Å, disse dumme mennene!Min samboer gjennom 5 år ville ikke mer i sommer...Da var jeg 4 mnd på vei. Nå har jeg flyttet ut, kjøpt egen leilighet og venter første barnet om 4 uker. Han kommer itl å stille opp for barnet- men han våknet visst en dag uten følelser for meg lenger (ikke de rette hvertfall, ifølge han). Han var overhodet ikke interressert i å prøve eller se ann nå som det kommer et barn inn i bilde heller. Moden 30åring ja....Håper din er mer fornuftig, og ombestemmer seg mens han tenker.

 

 

 

[lykkeligmor til to<3]

uffda!! Lite ego av ham å komme med dette nå...

 

Var selv alene med min datter i 4 år, det er slett ikke så ille som det kan høres ut!!!

 

men ut fra hva han gjør og tenker nå kommer du mest sannsynlig til å klare deg bedre uten ham i lengda. det blir nok beintøft en periode, men det blir lettere etter hvert! vet det ikke føles sånn nå, men jeg lover det!! når du får orientert deg om rettigheter til stønader og ordnet den praktiske delen vil du ha en bedre oversikt, det er iallfall en god plass å begynne. For min del var det iallfall lettere å ta tak i det praktiske rundt det hele før jeg tok for meg den følelsesmessige siden av det. støtt deg mest mulig til venner og familie, og hold deg for god til å krangle med barnefar. det vil både du og barna ha igjen utrolig mye for i lengda, selv om han muligens er en drittsekk, og det som verre er, er han far til dine barn og en person du må forholde deg til resten av livet. frustrerende nok til tider... blås ut frustrasjoner i andre retninger, det er det gode venninner er til for;O)

 

jeg vet det føles tungt og vanskelig nå, men det er utrolig hvor mye styrke som bor i en mor!!!) dette klarer du, både for din egen og barnas skyld!!! det som ikke dreper deg gjør deg sterkere...

 

masse masse lykke til!!! you go girl!!!

 

stooooooor klem

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

ja,da har han bestemt seg for å flytte,når det skjer vet jeg ikke.

Ikke veldig lett å få noe ut av ham akkurat.

Nå bare "flyr" han rundt i helgene og juger om hvor han faktisk er istedet for å være hjemme å ta ett ansvar.

Forrige uke havnet vår datter på sykehus,da dro han heller på ett fotokurs enn å være der med oss og ingen tanke på hvordan vi skulle komme hjem.

Og da jeg spurte han om hvordan vi liksom skal gjøre det når fødselen er igang med tanke på vår andre datter osv sa han bare at jeg fikk ta taxi til sykehuset som alle andre.

Jeg kjenner han ikke igjen,helt forandret.

Og ja,jeg har det vel bedre uten,men blir bare så skuffet og forbannet.

 

Tusen takk for alle svar.

Det hjalp å lese det.

[lykkeligmor til to<3]

skjønner godt du blir både skuffet og forbannet!!!! det er jo slikt man bare ikke gjør egentlig... men i og med at han har vist seg så umoden, egoistisk og uansvarlig er jeg ikke i tvil om at du til slutt kommer bedre ut av det uten han!! han er jo et barn i hodet... mulig det kan lønne seg for deg å ta kontakt med familievernkontoret, spesielt med tanke på samvær etter fødsel og sånt. få det ned på papiret der hvor lite samarbeidsvilje han viser, så stiller du sterkere.

 

stå på!!!!! finn trassen som bor i deg og krum nakken, dette klarer du kjempefint alene;O)

 

klem

[Myy]

Nå kan jeg selvfølgelig bare uttale meg på bakgrunn av det du skriver. Men jeg ville tro at du kanskje ville fått det bedre uten han. Kanskje du en dag finner deg en skikkelig grepa kar!

[Gjest]

Jeg er i ganske samme situasjon selv.. Har tenkt mange ganger at jeg er helt alene.. så jeg ble nesten litt trøsta når jeg så at det var flere, lell om jeg skulle ønsket for deg at du ikke var i denne situasjonen da..:/ Jeg har også en datter på 3,5 år fra et tidligere forhold å nå venter jeg en liten en til i februar.. jeg er bare 20 år.. ser ikke helt enkelt på situasjonen.. men man må nok bare takle d uansett! Mannfolk er å blir idioter... jeg har nesten gidd opp allerede å jeg har ikke så mange års erfaring.. men har noen dårlige..:/ Men men... vi klarer oss nok!

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

Det var trist å lese hva du går imellom nå,spesielt siden du er så ung.

Jeg har mange rundt meg som vil hjelpe til,det har sikkert du og.

Og det er betryggende.

Men det er ekstremt dårlig gjordt da vi ikke har valgt å havne i en sånn situasjon.

Stå på-Detta klarer vi:)

[Nr2ivente<3]

Off.. dette er helt grusomt å lese.. jeg ønsker dere begge to kjempe mye lykke til og har full tro på at dere klarer dere mye bedre uten dem !

Jeg syntes det var utrolig barnslig av mannen din å bare stikke av sånn helt plutselig.. kansje du burde skjekke om ikke det ligger noe mer bak det enn føleser, at han kansje skjuler noe virktigere som gjør dette mer logisk.. for utifra det du skriver så høres jo dette helt ulogisk ut og egentlig ganske uventa og plutselig..

Jeg ble så skjokka av det du skrev at jeg ble sittende å tenke på dette en stund, om hva jeg hadde gjort hvis det var meg og jeg kom frem til at hvis jeg hadde vært i din situasjon og mannen min plutselig hadde begynt å oppføre seg sånn så hadde jeg skjekket at han ikke var kommet i en midtlivskrise, havna opp i dop, eller var utro for det er det eneste jeg hadde syntes var logisk..

ut ifra det du skriver gjorde han jo en hel omvending i personeligheten sin.. og det er ikke normalt i det hele tatt ! :S

 

Måtte bare si det, håper det går greit

Jeg syntes bare han virket så irrasjonell..

 

Håper for all del du har det greit og at du ikke lar dette stresse deg for mye.. ta godt vare på deg selv og babyen

Masse støtte og ønsker om lykke til herfra

[to snart tre 81]

Noen må bare oppleve alt. Men skulle det være et lite lyspunkt i det hele, må det være at han velger å dra før nummer to kommer til verden.Ut fra det du skriver virker det som om at han så vidt evner å ta ansvar for seg selv, langt mindre en hel familie. Sørg for at han flytter ut fortere enn fort så du får forberede et trygt hjem for deg og dine små. Husk det at vi damer klarer alt!!! Ikke la han stjele krefter fra deg.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.