min fødehistorie, førstegangs og igangsatt.

[bamaly]

Jeg hadde termin den 17. juli 2009 og hadde moderate smerter i magen hver kveld fra ca en uke før termin. Jeg var på sykehuset to ganger fordi jeg trodde vannet hadde gått, men det var bare en del av slimproppen eller noe. Den 30. fikk jeg kateter for å fremskynne modningsprosessen. Kateteret var en liten ballong som ble satt inn i livmorsåpningen og fyldt med vann til den var ca 3 cm i diameter. Ut fra ballongen var den en slange som ble festet med teip på innsiden av låret. Jeg skulle gå med den til den faldt ut, eller komme tilbake til sykehuset to dager senere og få den fjernet. Jeg synes det var veldig ekkelt og ubehagelig, og den fremkaldte smerter som vr like sterke som fødselssmertene. Ballongen faldt heldigvis ut hjemme samme dag. Den 31. juli be jeg innlagt på a-hus, og fikk modningspiller. Det var fremdeles helt umodent, og ca 2 cm livmortapp igjen. Fikk 5 modningspiller over det neste halvannet døgnet, og hadde nesten en halv cm åpning. Jeg hadde rier med 7 min mellomrom siden jeg fikk den første pillen så det var ikke snakk om å få sove. Samboeren min som i en av de stolene som stod der, men det ble ikke så mye søvn på ham heller. Jeg stor masse i dusjen, og forsøkte å gå turer. Men den 1. ville de ikke gi meg flere modningspiller fordi jeg hadde såpass sterke smerter. Det kom også inn en jordmor som insisterte på å gi meg vepsestikk, det var hennes spesialitet. Men det var så sinssykt vondt at jeg begynnte å gråte, og fødselen var jo ikke igang så det ble bae ubehag på toppen av riene. Så ved midnatt ble jeg sent inn til føden, jordmoren som jobbet nattskift syntes at jeg kunne settes igang, fremdeles var det bare en cm åpning. Jordmoren på fødeavdelingen undersøkte meg, me jeg sa også selv at jeg var for sliten til p føde, etter smertene, og mangel på søvn. Hun gav med en pinex forte og en sovepille. Så klarte jeg å sove i fire- fem timer den natten, det var kjempedeilig.neste dag skulle jeg settes i gang, og klokka 12 tok de vannet. Så lå jeg der og venta da. klokka 1 fikk jeg drypp og riene begynnte som en storm. De var ca dobbelt så vonde som dem jeg hadde hatt til da på sykehuset. klokka 3 hadde jeg tre cm åpning, kokka 4 hadde jeg 4. Hele tiden lå jeg på rygg i den fødestolen de hadde og brukte lystgass. klokka halv 5 ville jordmor at jeg skulle opp å stå litt, jeg var helt passifisert av hele situasjonen. Jeg sa til henne at hvis ikke noe drastisk skjedde ville jeg gjerne ha epidural. Da jeg hadde stått en 20 minutter følte jeg at jeg måtte presse. Jeg sa ifra, og var fortvila, fordi jeg på forhånd hadde vært redd for å få trykketrang for tidlig. Jeg la meg tilbake i sengen, og når hun undersøkte meg hadde jeg full åpning! Det som var litt dumt her var at jeg fortsatte å bli liggende på ryggen, og pressriene ble helt annerledes. Når jeg stod kunne jeg liksom føle hele babyen inne i meg, og det føltes helt riktig, og befriende å presse. Men når jeg lå på ryggen dabbet pressriene av og jeg presset ham ut nesten uten pressrier.Det tok ganske lang tid, jeg var såpass overtidig, og fostervannet hadde vært ganske missfarga så hun klippet. Pulsen til babyen gikk også kraftig ned når jeg pressa. Jeg var så fokusert på å presse at jeg ikke fikk med meg så mye informasjon, men etter at hun hadde klippet to ganger fikk jeg presset ham ut. klønsleppa sprakk, men det var bra at vi fikk ham ut, ha n hadde navlestrengen tre ganger rundt halsen, og så ganske forkommen ut. Men alt gikk så bra, og han var ute bare 4 timer etter at jeg fikk dryp. Mikael var 3800 g og 53 cm lang. Så alt i alt var det en kjempefin opplevelse, og jeg gleder meg nesten til neste gang. Tror nok at jeg kommer til å stå litt mer på krava neste gang da, har lyst til å føde stående.Nå er Mikael 3 måneder og alt er kjempebra!