møtte bf for første gang i dag siden miraklet skjedde!

[Anonym bruker]

hei hei

 

dette innlegget ble litt lengre enn forventet:p men må bare få det ut:)

 

i dag traff jeg bf for første gang siden barnet ble laget.

 

jeg traff bf en fuktig lørdags kveld på byen. voknet dagen etter på å skjønte ikke i det hele tatt hvem det var som lå ved siden av meg! husket ingenting fra kvelden før! så jeg torte ikke spørre han hva han het eller noe sånt, for var litt flau over hele situasjonen (første gang jeg hae hatt med meg en vilt fremmede hjem).

men heldigvis lånte han tlf min og ringte en kompis (hans tlf var fri for strøm), og i og med at jeg bor i Sverige har jeg ett norsk og ett svensk nr (to tlf) og hver gang jeg ringer noen bruker jeg det norske tlf nr.

så tre uker sener da jeg fant ut at jeg var gravid hadde jeg enda kompisen sitt nr på tlf så da måtte jeg skrive den lange og flaue meldingen til kompisen hans om jeg hadde hatt med meg en kompis av han med hjem, men viste ikke hva han het, men at det var viktig at han tok kontakt. (var da ca.5uker på vei)

men jeg hørte ingenting fra noen av dem, så jeg ble ganske innstilt på at jeg kom til å bli helt alene om dette. Men i begynnelsen av denne uken fant jeg ut at jeg skulle gjøre ett siste forsøk på å få tak i barnefaren (vil jo at ungen skal ha en bf). så da skreiv jeg det som det var. at han kunne nu hilsen denne kompisen sin å si at han skal bli pappa til sommeren:p

noen timer sener fikk jeg svar av bf hvor han lurte på om jeg var gravid:p og hvor han skrev unnskyld for at han ikke hadde tatt kontakt før.

 

så i dag møtte jeg han for første gang på 8 uker. så har nå å et navn på han:p

han hadde nok håpet på at jeg skulle ta abort. Men da han skjønte at det ikke kom til å skje, å at jeg ikke kom til å forlange noe som helst av han, å at det var helt opp til han om han ville ta del i livet til ungen, for dette er et valg jeg har tatt, ikke han, ble han litt mer på gli:p

i begynnelsen begynte han å forklare at han ikke var klar for å bli noe far akkurat nå, å at han så vidt klarte å ta vare på seg selv (han er 25år)

men etterhvert som tida gikk, å han hadde sagt til seg selv ørtten 1000 gang at dette kommer til å gå bra:p så kom han nu fram til at han ville jo ta del i barnets liv så godt det lar seg gjøre (blir ikke lett med tanke på at jeg flytter hjem til norge om 5uker) men vi fant ut at vi bare må gjøe det beste utav det. å han lurte felt på hvordan han skulle fortelle foreldrene sine at de skulle bli besteforeldre (og enda til en som blir boende i Norge). men han regnet med de ville ha kontakt med ungen. så jeg sa at jeg kommer ikke til å nekte verken han eller dem noe som helst.

så det hele endte med at han måtte nu innrømme at det var litt kult å tenke på at han skulle bli pappa:p

 

syns han var litt søt der han satt å skulle overbevise seg selv at dette kom til å bli bra, samtidlig litt synd i han som får livet snudd livet sånn på hode sånn helt plutselig!

menmen, er spent på å se hvordan dette kommer til å fungere i framtiden. får vel bare krysse fingrene for at dette kommer til å gå bra:)

[Gjest]

Bra det ordnet seg på den måten

Lykke til videre

[Anonym bruker]

Kanskje du burde fri til han??

[Gjest]

Spennende! Jeg er i en lignende situasjon da jeg skal flytte til Sverige om EN uke, og fant ut at jeg er gravid for en uke siden (er litt over tre uker på vei, altså 5 eller 6. svangerskapsuke?). Jeg lurer på å komme hjem til Norge når jeg skal føde, og bo hjemme et års tid. BF bor i hjembyen min, men jeg vet ikke om han blir så veldig involvert, han sa også at han ikke ville bli far og håpet at jeg tok abort... Vi får se...

 

Lykke til, det er en fin begynnelse!

[Norsk/svensk spire i magen:)]

heihei jeg som har skrevet dette innlegget..

 

hehe tror ikke jeg skal fri til han:p

 

men jeg må si jeg er meget imponert over BF, å jeg tror ikke jeg kunne vært mer heldig med mitt tilfeldige valg av BF

 

men vi er nok bare venner.. Han bor i Sverige, mens jeg er flyttet hjem til Norge.. men vi har ukentlig kontakt

 

alene? det kan være han kommer seg litt når det bare går mer opp for han at han faktisk kommer til å bli pappa:)