Millamolly Skrevet 13. november 2009 #1 Skrevet 13. november 2009 Hva gjør dere for å holde motet oppe mellom forsøkene? Jeg har egentlig bare lyst til å gi opp, men så vil jeg jo VELDIG gjerne ha en baby...Og da må man jo prøve og prøve! Også har jeg så mange venninner som er gravide og/eller har småbarn at jeg blir helt tullerusk. Blir kontinuerlig påminnet min egen situasjon.... Jeg tror jeg må finne meg en hobby eller no som er skikkelig altoppslukende Tips? Sukk....Måtte bare få det ut....
snøfilla - mamma til 2 Skrevet 13. november 2009 #2 Skrevet 13. november 2009 Vi var i hvert fall veldig bevisst på at vi ikke skulle sette livet "på vent" selv om barna lot vente på seg. Vi flytet, skiftet jobber, tok ny utdanning osv. de åra vi var barnløse. Lykke til & klem fra
Nurket1 - prøver 2010 Skrevet 14. november 2009 #3 Skrevet 14. november 2009 Vanskelig det der ... Man vil liksom legge det til side...men så er den angsten der for om det går bra som en foræderisk lite en på skuldra.....den dukker opp uanmeldt og hvisker tinf som...jaaa men det koster jo...da er det ikke sikkert du har råd til et forsøk til..eller den ferien kræsjer med...osv.. Men jeg må sørge ferdig og så er det egentlig litt deilig når jeg er mellom...for da prøver jeg å senke skuldrene og gjøre andre ting... Det med gravide ER vondt...det stikker i hjertet hver gang noen blir gravide fremdeles... ja ja...vond prosess dette, og det tror jeg er viktig og erkjenne om man føler det slik... men tror og det er viktig og gjøre det man vil mellom forsøkene slik at man er opplagt og glad når de begynner... Lykke til! PS! BIM er jo fint å få ut frustrasjoner...så kan man vere litt mer norml i den virklige verdenen...godt å se at man ikke er alene...
Millamolly Skrevet 14. november 2009 Forfatter #4 Skrevet 14. november 2009 Ja, det er veldig godt å diskutere med andre her inne som er i samme situasjon. Fordi selv om venner prøver å forstå, så vet de ikke hvordan det egentlig føles. Jeg lever også som normalt hele veien. Byttet jobber, flyttet, reist på lange ferieturer etc. Men jeg har jo tankene og ønsket om barn med meg fremdeles. Skulle nesten ønske at jeg ikke ønsket barn så sterkt, for da hadde det kanskje vært lettere....Men til gjengjeld blir vel gleden desto større om det klaffer. Vi får støtte hverandre på veien Lykke til dere også jenter!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå