Regner med at jeg er tilbake her igjen :(

[Carina har to små gull]

Vært på UL idag, skal være 8 uker. Men i magen viste det seg kun å være en tom fostersekk som tilsa å være 3-4 uker. Ingen fosteranlegg. Så har nok hatt en MA/BO. Trodde virkelig vi skulle ha turem med oss denne gangen. Mista en gutt i uke 19 i vinter.

Har hatt litt små blødninger denne uka, men det kom fra slimhinnene og ikke fra fosteret. Tatt hcg prøver og ny ul om ei uka, men jeg vet nok hvordan det går siden jeg vet når jeg hadde el og fikk positiv test.

[Frk Marge]

uff fikk samme beskjed som deg for 3 uker siden... trodde jeg var i uke 15, men de fant bare en tom fostersekk hos meg også...

tror jeg har en de om hvordan du føler deg

 

lkke til, håper vi får ny levedyktig spire snart begge to

[Musemor med tre søte små]

Nei, nei, nei.................Vil ikke se deg tilbake her!!!!!

Så utrolig trist.

 

Sender deg en stor trøste klem

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Å neeeiiii. Kjære deg. Får utrolig vondt av deg nå. Dette var utrolig trist å høre. Skikkelig urettferdig!! Skjønner ingen ting lenger. Verden er urettferdig. Sender deg en stor og varm trøsteklem. Tenker på deg.

[J -76]

Å neeeei kjære Carina! så vondt, var sikker på at det skulle gå din vei nå, nå ble jeg oppriktig lei meg, stor stor klem J

[Carina har to små gull]

Takk for trøstende ord... Syntes selvsagt det er trist, men glad det ble oppdaga såpass tidlig.

Prøver selvsagt å klamre meg til håpet om at jeg kanskje er mye kortere på vei enn jeg hadde trudd. Og hadde det ikke gått forrige pp skulle jeg ha hatt mensen denne helga og da skal fosteret være 3-4 uker gammelt. Blir helt tullete, men regner med at det blir utskraping i neste uke om jeg ikke har begynt å blø til da.

[Indigo 08-10-13]

Neeeeeeeei, nå ble jeg lei meg på dine vegne! Hadde akkurat begynt å titte innom her rundt den tiden du ble gravid! Husker deg siden du også er Tromsø-jente! Og ble så glad på dine vegne! Håper virkelig det går bra med deg. Sender deg masse varme tanker!!

[engel81 - g08, g10]

Å, så trist! Føler med deg... Håper du tar deg god tid nå, det er lov å være lei seg! Så ønsker jeg dere masse lykke til videre!

[K ♥ tærten]

Off.. så trist å lese Carina. Håper egentlig du ikke kommer tilbake hit, men tar deg i mot med åpne armer. Sender en trøstende klem

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Å NEI, å nei, å nei - min kjære Carina =(

 

Dette var utrolig trist å høre - jeg fikk helt sjokk nå!!! Var helt sikker på at det skulle gå bra denne gangen!!!! Nå ble jeg fryktelig lei meg på dine vegne - sitter med gråten i halsen nå, jeg vet bare så altfor godt det du går gjennom nå...

 

Dette er virkelig ikke lett, det er så tøft psykisk å gå gjennom noe sånt, spesielt etter at du opplevde å miste så langt på vei sist! Så håpløst og så frustrerende, men man må bare tenke at ett eller annet sted var det noe galt i utviklingen, og heldigvis ble det oppdaget på ett tidlig stadium - jo lenger tid det går, jo mer innstilt er man på baby, fødsel, barsel og tiden etterpå, men det psykiske som gleden, planleggingen av de neste ukene, månedene og livet fremover er like tøft uansett om man mister 4-5 mnd på vei eller 4-5-6-7-8 uker på vei...

 

Jeg håper virkelig at kroppen din ordner opp av seg selv, det er forferdelig enten å måtte inn til utskraping eller få medikamenter for å sette igang rier/sammentrekninger (først Mifegyne og 2 dager etterpå Cytotec). Dersom du har/får mulighet til å ha med deg din kjære anbefaler jeg det på det varmeste. Jeg var dessverre alene begge gangene jeg mistet. Første gang utskraping, andre gang medikamentelt - det synes jeg var det verste!! Fikk først 2 cytotec, men ingen rier og ingen blødninger, etter ca 5 timer uten at noe skjedde fikk jeg 2 nye cytotec og da kom krampene som bare det, massiv blødning og en gang på toalettet gled det en stor klump ut av meg (på størrelsen med håndflaten min) og da svimte jeg av på gulvet, men greide å få ringt på hjelp - så jordmor hjalp meg ut og opp i sengen hvor jeg kastet opp (beklager alle detaljene altså, det var nok en kombinasjon av både medikamentene og smertestillende som jeg fikk underveis, fikk en sprøyte også husker jeg men husker ikke hva det var, ketogan eller ketorax? Husker dessverre ikke helt...), da gråt jeg fælt over det jeg opplevde og sorgen over å ha mistet og akkurat der og da skulle jeg virkelig ønske at mannen min var tilstede, jeg følte meg så fryktelig ensom og forlatt. Jeg fikk på forhånd beskjed om at jeg kunne ha med meg noen, men mannen min kunne ikke være tilstede/være med meg den dagen og det var en svært spesiell grunn til det, så hvis du har muligheten til å ha med deg din kjære - så gjør det - du trenger all den støtten og hjelp både fysisk og psykisk...

 

Uff - jeg føler virkelig med deg nå altså, er fryktelig lei meg på dine vegne!!! En har jo hørt om mirakler og en vet jo selv at embryoet vokser i rykk og napp den første tiden, egg som kan gå i dvale og utvikle seg senere og mange som har opplevd å få sjokk-beskjed om at det dessverre har gått galt og når de så har kommet tilbake igjen etter noen dager eller 1-2 uker at embryoet eller fosteret har vært i levende live, så alt kan jo skje - men samtidig er det greit å se realitetene også...

 

Gråt ut og sørg sammen med din kjære - og hvis du ikke har fortalt det til dine nærmeste ennå, er det like greit å gjøre det nå, slik at du kan få støtte og forståelse fra dem rundt deg - det er utrolig viktig, så du ikke går alene og undertrykker alle følelsene dine.

Hvis du føler behov for det - kan du helt sikkert få samtaler med en psykiatrisk sykepleier - jeg går fortsatt til samtaler med psyk.spl hver tredje uke etter at jeg mistet andre gangen - og jeg setter kjempestor pris på det!!! For jeg kommer aldri, aldri noensinne til å "komme over det", men jeg har lært meg å leve med det og jeg prøver så godt jeg kan å gå videre, men det er jo ikke særlig lett når babyønsket er så stort og hverdagen består i tanker om baby ditt og datt og EL og tester og IKM osv...

 

Som jeg har sagt i en annen tråd her til J -76.

Dette året har rast forbi uten det innholdet jeg egentlig hadde ønsket meg... så derfor bestemte jeg meg tidligere denne uken at jeg ville ta en pause fra det hele og trekke meg litt tilbake fra BIM til over jul - men lettere sagt enn gjort - er blitt helt avhengig av BIM, og det er så utrolig godt å få kunne "snakke ut" om følelsene og tankene sine her, for det er alltid en eller flere som er i samme situasjon og forumene her inne har virkelig hjulpet meg til å komme meg gjennom mine to MA og sorgen over disse... og støtte og oppmuntring og mot til å prøve igjen!!!

 

Jeg har funnet ut at jeg må få mer fokus på andre ting i livet mitt nå, jeg må bare respektere kroppen min, den er tydeligvis ikke klar etter siste MA og jeg må få harmoni og balanse tilbake. Jeg vil ha tilbake gleden og latteren i livet mitt - dette året har vært tungt nok med begge MA`ene og bestevenninnen min som døde for halvannen måned siden - det setter jo tingene litt i perspektiv også ja...

Så kanskje det kunne være godt for deg også nå(?) - og ta en pause fra hele dette babyprosjektet?? Du er jo ennå ung (mener jeg å huske, hehe) og har jo fortsatt mange år å få barn på, så prøv å ikke la dette knekke deg helt, selv om det er fryktelig frustrerende, trist og leit når man står midt oppe i det, hormonell og i ubalanse som man også er da!!!

 

Ville bare sende deg noen trøstende ord, og hvis du vil må du gjerne sende meg en pm med mailadressen din så kan vi "skravle" mer privat, jeg vil gjerne være her for deg hvis du har behov for å prate =)

 

Ta nå godt vare på deg selv og kom tilbake når du føler for det. Gråt ut, sørg og ta tiden til hjelp og så håper jeg at du og din kjære tar ekstra godt vare på hverandre nå, litt ekstra oppmerksomhet, litt ekstra nærhet og litt ekstra av både det ene og det andre - du trenger det nå!!!

 

Ble altså så utrolig lei meg på dine vegne nå altså og håper at det går bra med deg... Som sagt send meg en pm eller skriv her om du vil, og gi meg ett lite pip om hvordan det går med deg... Tenker på deg vet du =)

 

Stooooooor varm knuse-klemme-trøste-klem fra

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Uff nei det var veldig trist og lese kjære carina:/ Nå ble jeg veldig lei meg på dine vegne:/

 

Kan ikke annet enn og oversende masse trøste klemmer.....

[Carina har to små gull]

Takk igjen for trøstende ord og klemmer, setter stor pris på det.

 

☆Meg og lille snuppis☆2MA,20pp, du er så flink å skrive du Stort og flott innlegg. Jeg syntes du er tøff du, syntes du har srevd lenge nok og ja det er grusomt å oppleve å miste. Syntes ingen overhodet skulle kunne få oppleve det.

 

Enten takler jeg denne aborten veldig bra eller så har det overhodet ikke inn på me enda. Men jeg har hele tiden følt at jeg ikke var gravid så kan være noe der. Eller at jeg vet at det kunne gå galt. Har ikke felt en tåre og har ikke syntes verden er urettferdig. Men kan hende jeg får meg en reaksjon etterhvert.

 

Tenkte jeg skulle ringe sosionomen som fulgte oss opp sist jeg mista. Er jo litt annerledes denne gangen, men kan være litt gost å få prata med noen som er litt uttafor hele greia.

Foreldrene mine og sambo sine fikk vite det igår, men de sa også at jeg skal være glad det ble oppdaga nå og ikke seinere. Det er jeg også.

Det eneste jeg skulle ønske det var at kroppen min kunne støte ut fosteret når det var dødt. Kunne heller tenkt meg en SA enn å dra til utskraping, noe jeg regner med det blir i løpet av uka som kommer. Fostersekken har jo heller ikke vokse noe de siste ukene så hvorfor kommer ikke det ut??? Har tydeligvis en kropp som vil holde på barnet.

 

Lurer også på om livmora fortsetter å vokse når alt annet hat stoppet opp... Kjenner det stikker veldig til tider. men som sambo sier, det får vi vite til uka.

Min hærlige samboer, han vet liksom ikke helt hva han skal gjøre for meg om dagen. Han behandler meg som ei prinsesse

 

Håper jeg kommer til å begynne å blø snart så jeg slipper utskraping. Og vi hart bestemt oss for at dette skal ikke skremme oss. Blir å hoppe rett i prøvinga igjen så snart El er på plass igjen. Og mulig jeg prøver akupunktur på nytt igjen. Har stor trua på den.

 

klem fra

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Huffamei, det er godt at mannen din tar godt vare på deg. Har så vondt av deg at jeg sitter her og gråter. Min baby døde i magen nesten 3 uker før det ble oppdaga, men livmora den fortsetter å vokse, derfor merker du det på kroppen ja. Merkelige greier. Helt sant som du sier. Går det galt for meg igjen nå vil jeg heller ha en sa, og helst tidlig denne gangen. Sender deg masse trøsteklemmer og krysser alt jeg har for at du får en spire som sitter 9 mnd nestegang. ..

[Fru Fomle *ønsker seg..*]

HUFF, Carina, nå ble jeg helt satt ut her.. Føler så inderlig med deg... ;(

[Carina har to små gull]

Ja katta jeg håper på å komme etter deg om ikke så alt for lenge. Vi vet jo at vi kan bli gravide. Du får ha masse masse lykke til

 

Happy ツ, hadde håpt at det skulle gå bra denne gangen. Men får bare kjøre på. Vi blir i allefall ikke å vente. Men må vel få den utskrapinga først. Håper syklus kommer fort i rute igjen,

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Kjære, kjære Carina-jenta mi!!!

 

Jeg heller felte ikke en eneste tåre den andre gangen det skjedde - men det kom etterpå - og i bøtter og spann, så en reaksjon må du påregne å vente, men det kan ta lang tid - det tok mange, mange uker og jeg føler meg fortsatt sånn "kald" etter at det skjedde andre gang, tenker ikke så mye på det - men det sitter der nå egentlig ganske dypt allikevel, det merker jeg når jeg er på samtaler på sykehuset mitt hver tredje uke - jeg gråter hver eneste gang!!! Så det sitter nok dypere enn du tror, uansett, ta godt vare på hverandre nå og spesielt deg selv!!! Tenker masse på deg!!!! En dag blir det vår tur til å sitte med en liten baby i armene våre =)

 

Ha en så fin helg som du kan ha det i disse omstendigheter =/

 

Stooooooor klem fra

[Carina har to små gull]

Regner med at jeg sikkert blir å få en reaksjon, har bare ikke kommet enda. Tror jeg blir å kontakte sosionomen min iløpet av uka. Blir i allefall å ta meg ei uka sykemelding. Orker ikke å jobbe noe nå. Bare lyst å pleie meg selv og samboer.

Tenkte de skulle få ta noen prøver av meg, mistenker at jeg har lite progesteron.

Har kosa oss i helga tross at vi har mista.

 

Tenkte kanskje jeg skulle prøve å trekke meg litt unna bim, hvis jeg klarer. Blir jo totalt avhengig av å være her.

 

Håper du har hatt ei super helg tross tantekreket. Vi skal nok begge bli gravde på nytt forhåpentligvis snart og få en sprell levende baby

 

Klem fra

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Kjære kjære Carina..... Dette var fryktelig trist lesning! Det høres jo ut som du takler dette bra tross alt og jeg tror det kan være fornuftig p kontakte sosionomen som du sier......

For meg har alle graviditetene som har gått galt i år blitt et spøkelse i skapet. Det går veldig fint med meg stort sett hele tiden, men så plutselig, helt ujt av det blå kam jeg bli så innmari trist og bare gråte og gråte og så plutselig går det bra igjen......

Sender deg de varmeste trøstklemmer og så må du huske at vi er her for deg hvis du ønsker å ha kontakt av og til.

Stooooor klem

[TogT]

Uff, nå ble jeg lei meg... Så trist, men som du sier, godt å oppdage det så tidlig. Lykke til videre

 

klem fra

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

ååååå så trist det er jo bare så typisk! men vi håper det går fint med deg!!!! masse klemmer sendes!!! <3

[har4barn]

Hei!

Jeg hører ikke til her inne lenger, men synes det er spennende å "snike" litt her inne enda:).

Ville bare si at jeg føler med deg. Opplevde akkurat det samme da vi prøvde på sistemann. Ordinær ul i uke 18+3 i feb 07. Et sjokk da vi så en død baby. Ble gravid igjen i desember samme år. Tidlig ul i uke 8, men så da at alt var gått til grunne. hadde ingen blødninger eller smerter ved noen av abortene. Fikk tilbake mensen 14.feb, og 14.mars satt jeg med en positiv test i hånden igjen, og 8 måneder senere ble gutten vår født.

 

Jeg håper det ender like godt for deg også, og at du ikke trenger å vente så lenge på postiv test igjen (når dere evt blir klare for å prøve igjen).

 

Lykke til!!

[Carina har to små gull]

Jeg håper du har rett har4barn Jeg gir ikke opp og blir å kjøre rett på igjen. Går det ikke før jeg har fått mensen igjen blir jeg å bestille ny akupunktur time.

 

Fått hcg svarene idag. Stigning fra 3000-3300, ikke stort nei. Men klarer legene å ta noen beslutning.. ser ikke slik ut. De mener at hcg ikke bestandig er rett og til å stole på så jeg må nok pent vente til UL på torsdag. Har bare lyst å bli ferdig med det slig at jeg kan komme igang med prøvinga igjen.

Vært å fått meg ei uke sykemelding idag, skal bli gost å bare være hjemme å trø noen dager.

Fastlegen sa idag at når jeg er ferdig abortert skal jeg komme etter et par uker for å ta en del prøver for å sjekke om jeg har for lite progesteron og østrogen. Noe jeg mistenker. Greit å få det sjekke før man blir gravid på nytt

 

 

Dere får ha takk for alle klemmer og trøsteord.

[♥Axinija♥]

Kjære Carina!

Fikk virkelig vondt i meg da jeg leste tråden din....uff!

Håper at (dersom det viser seg å være MA) du får hjelp til å få "orden" på kroppen din, og at neste gang ender med en liten spire...det fortjener du kjære venn!

Vet ikke hva jeg skal skrive, ble nok litt klønete skrevet.....

 

Stor klem fra