Et lite "uhell"?

[Anonym bruker]

Har lest flere som vurderer "uhell", og enda flere som støtter slike "uhell". Argumentet er gjerne: det er ikke bedre av ham å la henne vente i all evighet enn det er om hun har et "uhell" og blir gravid. Derfor er det på en måte greit å "lure" ham.

 

Men dere glemmer jo det viktigste mennesket her, barnet. Hvordan tror dere det blir for barnet om far ikke er klar, og ikke blir det heller? Kjenner ei lita jente her i byen som er et slikt "uhell". Han ble rasende og dro, og hun har aldri møtt faren sin, stakkar. Hun er ti nå, og så vidt jeg har skjønt har han ingen planer om noensinne treffe henne. Han er rasende på mor, og greier ikke tilgi dette.

 

Enig i at han er barnslig, men poenget er at man aldri kan vite hvordan mannen vil reagere på å bli uønsket far. Så kjære dere, tenk på barnet. Gjør det som er best for barnet.

[Anonym bruker]

Jeg er uenig i det du skriver.

 

Hva med de barna som virkelig er et uhell? Når en mann har sex kan han bli far, planlagt eller ikke.

 

At han blir en udugelig far er hans valg, og ingen andre enn han selv kan gjøre noe med det. Det er desverre barnet som må lide for det, men like fullt kun hans valg.

[surfepia]

Hei, jeg ser hva du mener... Jeg ville aldri ha lurt noen til å tro jeg gikk på prevensjon mens jeg ikke gjorde det. MEN jeg synes innlegget ditt blir for svart/hvitt, det er forskjell på slike "uhell" i langvarige samboerforhold/ekteskap og de blant mer tilfeldige partnere. Jeg har lest endel innlegg her, og de jeg leser forteller jo om forhold hvor barn har vært tema lenge. Mannen har bare ikke vært klar til å ta det endelige skrittet med å si: ok, nå setter vi i gang med prøving. Men mange av mennene har jo sagt at de vil ha barn.. Uhell i form av uforsiktighet og uhell hvor man har pratet om tema kan jeg forstå og forsvare. Andre "uhell" hvor man rett og slett lurer en mer tilfeldig kjærest eller sengepartner er en helt annen sak og er nok ikke bra for noen. Men her bør jo også menn kunne lære å ta ansvar for å bruke prevensjon da.

[Anonym bruker]

Mener du det er bedre for barnet å ikke bli født enn å leve et liv uten en tilstedeværende far?

Jeg er et slikt barn og er så glad i livet mitt. Har så klart mye sorg over mangel på far, men livet er ikke garantert uten utfordringer.

 

En ting er jeg enig i... Jeg kunne aldri lurt samboeren min, men tror kanskje meste av det handler av at jeg elsker han over alt på jord og aldri kunne gjort det mot han. Jeg tenker at det viktigste er kjærligheten vi har til hverandre og at jeg ikke vil føre han bak lyset. I mitt tilfelle vet jeg at samboeren min er relativt klar for et "uhell" da. Han er derimot ikke klar til å planlegge å bli gravid men sier at man har jo ni måneder å forberede seg på hvis det skulle skje. Litt frustrerende for jeg vil gjerne planlegge i stedet for å håpe på "uhell".