helsikes borgerlig konfirmasjon

[nybakt mams]

Hva f... er vitsen med det? Hvem fant på at man skulle ha det? En eller annen tulling som på død og liv ikke skulle gå glipp av pengegaver som fjortis? Og hva er det man BEKREFTER ved borgerlig KONFIRMASJON? At man endelig er i stemmeskiftet og får kviser? For no tull. Enten konfirmerer man seg i kirken som er der konfirmasjon opprinnelig skal foregå, eller så står man for valget å ikke tro og dropper hele greia!!!

[Gjest]

jeg tror det har noe med at man "trer inn i de voksenes rekker". Man kan gjøre dette i Guds navn (som så mye annet), eller la være. Så du mener at jeg ikke burde hatt lov til å gifte meg framfor en dommerfullmektig? Å inngå ekteskap har jo også tradisjonelt sett vært gjort i Guds navn.

Jeg er lei for at du enten har et barn i 13/14 års alderen, har en i familien på den alderen, eller må engasjere deg ufrivillig i borgerlig konfirmasjon på annen måte. Om du er religiøs kan du jo bare boikotte hele bøtteballetten. Valget er ditt

[Kabari med nr 1 på tur =)]

helt eni me førstogsist hær..

 

[*rottiemama*endeligmamma]

Enig med deg, nybakt mams! Det er jo kirken som er det opprinnelige konfirmasjonsstedet, nettopp for å bekrefte dåpen. Hvis man på død og liv ikke skal gå i kirka, så trenger man ikke konfirmere seg i det hele tatt! Det handler bare om pengene for de som konfirmerer seg borgerlig. Heldigvis har alle i familien min valgt kristelig, enda vi ikke er praktiserende kristne på noen måte. Det er tradisjon, og skal være sånn.

[Tabitha]

Har sett enkelte hevde at "confirmare" kommer fra en romersk soldat-tradisjon. Men om så var, hadde det vel likevel opprinnelse i en religion? Romerne var veldig religiøse og hadde mange guder. Egentlig finnes det nesten ingen tradisjoner som ikke er religiøse.

 

Blir litt bisarrt når human-etikerne plukker vekk de kristne elementene fra jula, men gladelig omfavner nisser, troll, sol-feiringer og andre ting fra norrøn mytologi. Da kan det virke som alt er greit så lenge det ikke kommer fra kristendommen. Hvorfor liker de ikke engler, men elsker blånisser f.eks.? Begge er jo overnaturlige vesener.

 

Men for å komme tilbake til konfirmasjon, så synes jeg at selve markeringen av konfirmantene blir lite spennende. De har hatt en undervisning bestående av toleranse og respekt for andre, og får høre en tale om at de bør kjenne etter hva som er rett for akkurat dem når de står foran valg i livet. Valg av livsstil blir opp til dem selv. Så får de et diplom på dette, og masse gaver. Det hele toppes med en låt av elevenes rockeband, som får de eldre i salen til å rive seg i håret (eller tupeen, får man kanskje si).

 

Når det er sagt, har stadig flere elementer forsvunnet fra kirkelig konfirmasjon i årenes løp. Den konfirmasjonen som er i dag, er slett ikke den samme som var for 100 år siden.

[nybakt mams]

Hi her

Selvfølgelig mener jeg ikke at det ikke skal være lov å gifte seg foran dommer. Da har du ikke skjønt hva jeg mener. Konfirmasjon betyr bekrefte, altså dåpen. Derfor mener jeg det er tull at humanetikerne på død og liv skal lage en "konfirmasjon" de også. hva er det de bekrefter, liksom? Kall det heller ungdomsfeiring eller noe sånt, men ikke prøv og lag deres egen konfirmasjon når det ikke har noe mer konfirmasjon å gjøre!

[mamma til twins]

I familien vår er tradisjonen borgelig, eller humanistisk som det nå heter. Akkurat det er jeg veldig glad for, det er viktig å holde på tradisjonene. Mine barn har nesten ikke noe valg når den tid kommer.

 

Skal love dere at det garantert er flere hykleriske ungdommer som konfirmerer seg i kirka for pengene, enn de som gjør det humanistisk.

[Fuego]

Det er vel for å feire at man går fra å være barn til voksen. Noe som alle mennesker gjør uavhengig av religion. Man kan jo også velge navnefest, bryllup og begravelse humanetisk, da må man vel kunne konfirmere seg også?? Eller er alle slike begivenheter bare for de som tror på Gud?

[Fuego]

Så det har ikke med pengene å gjøre for de som konfirmerer seg i kirka uten å være troende??

[nybakt mams]

Ja hvor begraves humanetikerne forresten?

[Fuego]

Hahaha... de har vel ikke mye valg.

[satser & vesla]

Den var stygg må jeg si.

 

De begraves i kirkegården som andre flest.

[Gjest]

Hei på deg

Ordet konfirmasjon kommer fra det latinske ordet: Confirmare, som betyr, å styrke, å bekrefte. Tidlig i kristendommmen ble det brukt som et ritual for unge voksn menn som skulle gjøres klar for krig/kamp og bli bevitnet av Gud slik at hans styrke og helse ville bringe han trygt gjennom.

I Norge har det tidligere vært vanlig å knytte konfirmasjon opp mot bestått eksamen/ lærling/yrke slik at Gud skulle styrke denne unge mannen/kvinnen til å gjøre godt i livet sitt fremover. Et lite hell og lykke inn i en annen verden.

Her skal du få litt informasjon om de forskjellige konfirmasjoner som finnes og litt om betydningen.

 

Ortodoks:

I Den ortodokse kirke og de orientalske ortodokse kirker kalles konfirmasjonen gjerne krismering (samme ord som går igjen i Kristus = den salvede), ferming eller myronsalving. Krismering betyr salving. Oljen som brukes kalles hellig myron.

 

For tydeligere å fremheve Den Hellige Ånds gave ved konfirmasjonen føyde man meget tidlig i kirkens historie til en salving med velluktende olje (krisma). Denne salvingen peker hen på kristennavnet, for «kristen» betyr «salvet» og kommer av Kristi eget navn, Han som «Gud salvet med Hellig Ånd» (Apg 10, 38). Denne salvingsriten eksisterer ikke bare i de ortodokse kirker, men òg i Den katolske kirke.

 

Normalt fermes ortodokse kristne i forbindelse med dåpen, så i praksis er de fleste ortodokse «konfirmert» under barnedåpen. Konfirmasjonen innebærer dermed ingen forutgående opplæring i troen, men det innebærer at ortodokse kirker anser småbarn som fullverdige kirkemedlemmer som allerede fra de er døpt kan ta fullverdig del i kirkens liv og i nattverden.

 

Anglikansk konfirmasjon

 

Den tradisjonelle lære blant anglikanerne, slik det uttrykkes i De trettini artikler, er at konfirmasjonen er et av de fem alment betegnede sakramenter («commonly called sacraments»). Kun en biskop kan meddele konfirmasjonen. Når konfirmasjonen gis i meget ung alder, oppfordres kandidatene til å foreta en ytterligere fornyelse av dåpsløfter når de nærmer seg attenårsalderen.

 

Unitarisk konfirmasjon

 

Unitarisk konfirmasjon er en forbønnshandling, vanligvis når konfirmanten er 14 år gammel. Forut for konfirmasjonen har kandidaten gått gjennom ett år med undervisning i katekisme. Under konfirmasjonsgudstjenesten besvarer konfirmanten et spørsmål fra den unitariske katekisme. Presten vil deretter lede menigheten i forbønn for konfirmanten. I noen unitarmenigheter vil konfirmanten også for første gang motta nattverden og avlegge en spesiell unitarisk ed, der konfirmanten bekrefter sin unitariske dåp og sin tilhørighet i unitarmenigheten.

 

Konfirmasjon hos mormonene

 

I De siste dagers helliges kirke regnes konfirmasjonen som en frelsesnødvendig ordinans, og meddeles vanligvis kort etter dåpen. En eller flere som har del i det melkisedekske prestedømme legger hendene på vedkommendes hode, og en av dem fremsier ordinansens formular og tilføyer eventuelt noen passende veldsignelsens ord. Ved konfirmasjonen blir den konfirmerte offisielt medlem av kirken og mottar Den Hellige Ånds gave.

 

Humanetisk konfirmasjon

 

I Humanistisk konfirmasjon (kalt borgerlig konfirmasjon til 2005) tar man utgangspunkt i et ikke-religiøst, sekulært verdensbilde, og har til hensikt å støtte og styrke konfirmanten, samtidig som man foretar en symbolsk markering av overgangen fra barn til voksen. I forkant av den humanistiske konfirmasjonen går konfirmanten gjennom et kurs der temaene kan være menneskerettigheter, identitet, ungdom og samliv, rus, ansvar for verden, livssyn og humanisme, verdensreligioner, med mer. Avslutningshøytideligheten finner gjerne sted i rådhus eller kulturhus, og inneholder som regel en høytidelig prosesjon, hilsningstale, kulturinnslag og utdeling av kursbevis.

 

Humanistisk konfirmasjon arrangeres av Human-Etisk Forbund. De fleste deltagerene fyller 15 år i løpet av det året konfirmasjonen finner sted. Forbundet har siden 1997 kunnet innhente navne- og adresselister fra Det sentrale folkeregister over alle i aktuell alder, og kan derfor med brev invitere alle, både medlemmer og ikke-medlemmer til konfirmasjon. Dette har en parallell i Den norske kirkes senere massehenvendelser til alle i samme aldersgruppe.

 

Navneskiftet fra borgerlig til humanistisk skjedde ved vedtak av Landsmøtet i Human-Etisk Forbund i september 2005, etter at det i forbundet var vokst frem en overbevisning og en politikk om at uttrykket humanistisk burde betraktes som et synonym for human-etisk, og hadde tatt ordet humanistisk i denne betydning i en rekke sammenhenger for å få gjennomslag for en slik språkforståelse på norsk.

 

Holistisk konfirmasjon

 

Holistisk Forbund gjennomførte i våren 2006 første omgang med holistisk konfirmasjon som et pilotprosjekt. Undervisningen ble lagt over sju ukentlige kurskvelder med faste konfirmasjonsveiledere supplert med gjestelærere. Kurset ble avsluttet med en helgesamling med overnatting i lavvo ute i skogen. Det legges vekt på at tilbudet skal være opplevelsesrettet og uten fasitsvar. Selve konfirmasjonen skjedde så gjennom en høytidelig seremoni på tradisjonelt vis med deltakelse fra familie og venner. Foreløpig har holistisk konfirmasjon kun funnet sted i Oslo, og det ser ut til å kunne bli et årlig tilbud. Holistisk Forbund regner med å kunne utvide tilbudet til også å gjelde andre byer, for eksempel Bergen og Tromsø.

 

Akademisk konfirmasjon

 

Sosialhumanistene opprettet Akademisk konfirmasjon i Oslo i 2006. Det er en livssynsnøytral undervisning med et akademisk/vitenskapelig fokus. Arrangørene forsøker å tilpasse undervisningen, slik at ungdom som følger annen konfirmasjonsundervisning også kan følge denne. Hensikten med kurset er å introdusere konfirmantene for forskning, og å gi dem en idé om akademias betydning. Kurset har også til hensikt å være et instrument til hjelp for konfirmanten i møtet med de kommende årene. Likestilling går som rød tråd gjennom hele konfirmasjonsopplegget.

 

Videre vil jeg påpeke at det er viktig å ha respekt for andre mennesker tro og livsyn.. Slik at du/dere kan forvente den respekten tilbake.

Humanetisk forbund kremerer ofte sine avdøde og hva som gjøres med asken bestemmer familien.

 

 

 

[ellesant]

De kan kremeres og få asken sin spredt et spesielt sted tror jeg? Eller graves ned i naturen et sted eller noe? De behøver ikke ligge i kristnet jord dersom de ikke ønsker det. Men det må vel gjelde andre religioner også? Når det gjelder ordet konfirmasjon er jeg enig med HI, man konfirmerer en tro, ikke mangelen på den. De kan finne på et annet ord for ritualet kanskje?

[sprellemor]

Min erfaring er at de aller fleste som konfirmerer seg i kirken, gjør det for gavene. Dette avhenger nok litt med hvor i landet man bor. De som velger å konfirmere seg borgerlig, må (igjen etter egen erfaring) begrunne dette mye mer enn de som velger å ta det i kirken. Derfor er det altså en enklere løsning å gjøre som "alle andre", dvs. de fleste, å konfirmere seg i kirken, selv om de ikke er troende. I mine øyne er det mer hyklersk å konfirmere seg i kirken når man ikke er troende, enn å velge en av de andre typene som krever mer forklaring og begrunnelse for eget valg.

 

Humanistisk konfirmasjon er en alternativ seremoni til den kirkelige konfirmasjonen. På lik linje er humanistisk eller på andre måter borgerlig ekteskapsinngåelse, en alternativ seremoni til kirkelig bryllup. Igjen mener jeg det er mye mer hyklersk å inngå et løfte fremfor en gud man ikke tror på bare fordi det er regnet som tradisjon i familien, enn å velge en annen seremoni.

 

Man kan jo også anse humanistisk konfirmasjon som en anti-konfirmasjon av dåpsløftet, dersom man er døpt i kirken. Eller en konfirmasjon (bekreftelse) av at man fortsatt holder seg til et humanistisk syn, dersom man har hatt navnefest eller ikke er døpt i det hele tatt.

 

Jeg lurer på hva HI mener om de som ikke er døpt i kirken, men som velger å konfirmere seg i kirken. Men de må vel kanskje døpes først?

[nybakt mams]

HI her

De som ikke er døpt men som allikevel ønsker å konfirmere seg i kirken må døpes først. Jeg synes det er flott dersom noen ønsker dette. Enig med deg at det er hyklersk når noen konfirmerer seg i kirken selv om de ikke er troende, og de gjør det selvfølgelig kun for gavene da. Men da er det jo disse personene som er totalt umodne, egoistiske og, som du sier, hyklerske. Konfirmasjon handler jo også om det å bli voksen, og disse personene viser jo at de er alt annet enn voksen. Dersom man ikke er troende i det hele tatt har man ingenting med konfirmasjon å gjøre! For konfirmasjon er noe man gjør i kirken, ellers lar man det være! Konfirmasjonsforbredelsene går jo ut på å snakke rundt dette med tro, bibelen og hva ungdom føler rundt disse tingene. Her kan jo ungdom prate med presten om tvil osv, og kanskje få svar på noen av spørsmålene sine... Og hvis en ungdom finner ut at han/hun vil konfirmere seg og foreldrene ikke har døpt de, og de velger å døpe seg for så å konfirmere seg syns jeg det viser at denne ungdommen har tenkt igjennom dette og virkelig ønsker det. Den må da virkelig skille seg ut, og sikkert besvare masse spørsmål om hvorfor osv, og viser jo da ihvertfall at den er voksen nok til å ikke gå den lette veien for å komme dit den vil, men heller følge hjertet.

[Gjest]

Selv er jeg konfimert kristelig, men skulle gjerne tatt en borgelig konfirmasjon. Jeg fikk ikke mye ut av den kristelige konfirmasjonen fordi jeg følte at alt peila seg inn på det å være kristen. Jeg er døpt og går i kirken i jula, men noen av mine verdier motsetter kanskje de mer troende kristene seg.

F.ks retten til selvbestemt abort. og jeg er for å skille stat og kirke.. er ikke noe spesielt opptatt av at faget kristendom skal komme inn i skolen igjen heller..

Det er noe med etikk i den daglige verden som humanetisk forbund er flinke til å formidle videre til dine konfirmanter, det å gjøre godt mot andre å være en sterk person med sine egne meninger og tanker.

Det er jo også sånn at norsk kirke, altså den protestantiske delen av kristendom, ikke har rettigheten på ordet konfirmasjon... Simpelt det i grunn fordi ordet er brukt i flere sammenhenger.

Som Humanetikerne sier, din tanke er fri

[nybakt mams]

ja... men da tenker jeg at du ikke burde konfirmert deg i det hele tatt...hvis du egentlig ikke ville ha gjort det kristelig...

[Gjest]

nå må du ikke missforstå meg, jeg synes kristelig OG borgelig konfirmasjon er flott! Synes det er flott med en Bar/Bat Mitzva .. etc. etc. Uansett hvilken religion det gjelder

Men at du tenker at ikke jeg burde ha konfirmert meg har vel ikke så mye å gjøre ang din iritasjon mot borgelig konfirmasjon.

Dåp, bryllup, konfirmasjon.. alle i forskjellige utgaver..

Vi må passe oss for å "spotte" andre.. da kan du ikke forvente annet tilbake selv vet du! sånn er den verdenen vi lever i.

Og husk, selv om tanken er fri kan man desverre ikke si og gjøre som man vil.

[sprellemor]

Dette synes jeg blir temmelig latterlig. Som det også er skrevet i innlegg under her, så er ikke ordet konfirmasjon forbeholdt kristendommen. Det er ikke sånn at man må være troende for å bekrefte noe. Som du selv skriver så handler konfirmasjon også om å bli voksen, og det kreves ingen tro for å bli voksen. Hvis du hadde lest innlegget mitt over hadde du sett flere forslag til hva en ikke-kirkelig konfirmasjon kan bekrefte. Konfirmasjon betyr faktisk bare bekrefte. På engelsk brukes ordet confirm og confirmation i dagligtalen, og har ingenting med tro å gjøre.

 

[Gjest]

veldig enig sprellemor! der setter vi en strek for denne diskusjonen!

[Gjest]

ble selv komfirmert borgerlig.. det hadde ingenting med penger eller gaver å gjøre.. det handler om at jeg ikke lever i den kristene tro, men ville fortsatt "smake" på det voksene livet.. noe vi gjorde på de møtene som vi møtte opp på, selve sermonien var en hyllest til det voksene liv, og min inntredelse i den de kommende årene..

 

alt handler ikke om tro her i verdenen.. ganske enkelt..

[nybakt mams]

Ja, som du sier betyr ordet konfirmasjon bekrefte. Vår konfirmasjon i kirken er da en bekreftelse av dåpen. jeg er klar over at ordet konfirmasjon i utgangspunktet ikke har noe med religion å gjøre, men navnet på aktiviteten konfirmasjon (som vi kjenner fra kirken) er ment som en bekreftelse på dåpen som også skjedde i kirken. Dere misforstår meg hvis dere oppfatter meg som spottende. Jeg mener at borgerlig konfirmasjon ikke har noe med konfirmasjon å gjøre, fordi man ikke bekrefter noe. Ja, man feirer at man trer inn i de voksnes rekker osv, men jeg syns det blir for dumt å kalle det konfirmasjon. Lag et annet navn på det, noe nytt, annen feiring ett eller annet, men ikke prøv å likestill det med kirkens konfirmasjon fordi det ikke er det samme! Jeg syns også det er flott med ikke-kirkelige feiringer, selvfølgelig! og andre religioner har sine feiringer, slik som den jødiske bar mitzva som kan sammenlignes med vår konfirmasjon.. Humanetikerne bør kalle den feringen sin noe annet...

[Anne-B.]

Konfirmasjonen er et overgangsrituale. Selv om ikke mye endrer seg nå til dags fordi vi har lovfestede regler som sier noe om når man får forskjellige rettigheter og plikter, så er det likevel et "utdannende" rituale, hvor man forberedes på voksenlivet. Enten det er kristen eller borgerlig konfirmasjon, så er man gjennom samtaletimer på forhånd hvor man skal reflektere over forskjellige ting som har med voksenlivet å gjøre. Det handler rett og slett om å etablere grunnlag for en identitet. At man skal bevisstgjøres på hva det forventes av en etter hvert som man blir voksen.

 

Så det man bekrefter i en borgerlig konfimasjon, for å svare på spørsmålet ditt, er at man ikke lenger er et barn; man er likevel ikke helt voksen, men man har begynt på veien dit. Som du selv sikkert vet, er det ikke gjort i en håndvending å bli voksen; det er en modningsprosess, og det er her denne prosessen er ment å starte. I en tid hvor man gjerne vil beholde barnlige rettigheter, erverve noen av de voksne, men slippe unna voksne plikter, er denne bevisstgjøringa viktig. For hovedpersonen selv er det også viktig å bli anerkjent av andre mennesker.

[fiskelisken]

jeg konfirmerte meg borgerlig og det er noe jeg ikke har angret på. Siden jeg ikke har en kristen tro så følte jeg det at jeg fikk mye ut av de timene jeg fikk. Lærte mye om livet som 15 åring og vet at jeg gikk ut med helt andre synspunkter og litt mer voksen i oppførselen.

Alle har da rett til å ha en eller annen form for konfirmansjon...enten man er religiøs eller ikke.