Når er et navn opptatt?

[Kiiira]

Etter litt lesing her inne er jeg kommet over flere som har problemer med at yndlingsnavnene er opptatt. Men så tenker jeg - er de egentlig det? Synes vi nesten er blitt litt for redde for å "ta" noen andres navn nå for tiden.

 

Jeg tenker at man for eksempel må kunne bruke samme navn på søskenbarn og tremenninger om de ikke treffes veldig ofte og det føles unaturlig da. Det er gjort i min samboers fam (der er det MANGE gutter så ikke lett å unngå kanskje) -men når barna treffes to ganger i året er det vel ikke så farlig.

Samme med litt perifere venners barn.

 

Og de som er litt nærmere er det jo lov å spørre. Jeg syns bare det er koselig at min kusine vil gi en eventuell fremtidig datter "mitt" navn. og hadde gladelig "gitt tillatelse" til at et av min datters to navn ble brukt av venner, selv om bruk av hele dobbeltnavnet ville vært litt rart blandt de nærmeste.

 

Hva mener dere, er det med opptatte navn gått litt for langt? Finnes absolutte regler? Er ikke sunn fornuft og magefølelse nok?

 

[Miranda C]

Jeg syns ikke det er så farlig, med mindre de er like gamle, søsken, eller er veldig mye sammen.. Blir litt dumt med Eline og Elina på kusiner som henger sammen som erteris, f.eks Men skjønner helt klart poenget ditt! =)

[M ♥ ♂-2010]

Vi er en liten familie, jeg har to søsken, to kusiner og to sett med tanter og onkler. Vi er sammen på hver eneste bursdag, og på formiddagen på julaften. Derfor blir det fullstendig uaktuelt for meg å bruke navn i samme familie. Nære venners barn er også uaktuelt å ha samme navn på. Det føler jeg er helt ok og, men.. har et eksempel; Jeg liker veldig godt navnet Noah. Det gjør kjærsten min og. Han er "utflytter" fra hjemstedet sitt, og bor nå i "min" by, en times kjøring unna. Hans kompis som bor der han er fra, har en sønn som heter dette. De er sammen en del ganger i løpet av året, og har god kontakt ellers. Men, vi har aldri møtt sønnen. Er dette da for nærme? Jeg synes det er det, og han synes det også. Vi har ikke spurt de da, men føler liksom at det blir opptatt jeg da!

[Kiiira]

Om det blir rart å kalle sønnen deres Noah kommer vel an på flere ting. Først og fremst hva dere selv føler er naturlig selvfølgelig. DET VIKTIGSTE ER AT DERE FØLER DERE VEL MED DET. Men også hvor nær de blir i alder, hvor mye de kommer til å treffes etc. Kan jo være vennene deres bare ville tatt det som et kompliment at dere liker navnet så godt. Jeg ville selv syntes det var bare koselig.

Sønnen til en venn av meg har fått en kamerat som heter det samme som seg selv (de er fire år) og han syns det er utrolig stas, så for ungene er det sikkert greit.

 

Jeg mener bare at man kanskje er litt for redd for å trå hverandre på tærne og at man ikke "eier" et navn. I min vennekrets syns jeg det snakkes om at navn er opptatt omtrent bare fordi du kjenner noen som har brukt det og det syns jeg er å overdrive litt.

[herewego]

Vi er en generasjon individualister, hver og en av oss ønsker å være unike og det ønsker vi også for barna våre. Derfor er det blitt viktig for oss å finne et navn "ingen andre har"- eller som trådstarter er inne på- ihvertfall ingen i nær familie eller omgangskrets.

 

I tidligere tider var det stas å kalle barnet sitt opp etter noen- det var flott å hete det samme som noen. Når vi fikk en ny konge eller det ble født et barn i kongefamilien fikk navnet dette barnet fikk en veldig populæritetsbølge - jf. Oscar, Carl, Johan, Olav, Haakon, Astrid, Ragnhild, Harald osv... I dag er det vel mer slik at når et barn i kongefamilien får et navn er dette et navn vi helst ikke bruker for det er liksom litt "opptatt".

 

På lik linje var det også vanlig å kalle opp etter sognepresten, lensmannen eller andre som hadde betydningsfulle posisjoner i samfunnet. Tanter og onkler ble også hyppig oppkalt, da etter besteforeldrene selvfølgelig.... Gode naboer kunne også bli beæret med å få navnet sitt videreført på denne måten. Det var også vanlig at man ved barnedød (som det desverre var mye av) viderførte det døde barnets navn til neste barn som ble født, av samme kjønn, noe som vel kanskje kan oppfattes som en noe bisarr skikk for oss idag...

 

Jeg mener det viktigste må være å finne det navnet som passer best for dere. Å kalle opp etter besteforeldre, oldeforeldre osv. blir jo fortsatt sett på som en "søt" skikk, hvorfor er det noe værre å bruke et navn fordi venninda-di-som-du-lekte-mye-med-når-du-var-liten-men-ikke-har snakket-med-på-tre-år har brukt det? Jeg holdt på å kalle sønnen min det samme som sønnen til venninda mi heter, vi har daglig kontakt og guttene ville gått i samme barnehage...

Grunnen til at vi ville bruke det navnet er at det er navnet til svigerfaren min, grunnen til at vi ikke brukte det var at niesa mi har navnet til svigermora mi - da ville de hatt to barnebarn som hadde deres navn - total forvirring! Men vi har fortsatt ikke slått det fra oss helt og får vi en gutt til en dag kan det godt være vi bruker det...

 

Ingen "eier" et navn og ingen navn er "opptatte" - det er bare noe vi liker å tro

[Vannmann35]

Et av mine favorittnavn har alltid vært Caroline, men mannen min har en kusine som heter dette. Til tross for at han ikke har sett denne kusinen på minst ti år, så følte jeg at det ble feil av oss å bruke dette navnet. To Caroliner i familien ville blitt forvirrende for felles besteforeldre og øvrige tanter og onkler - jeg synes rett og slett det virket upraktisk.

 

Jeg kunne heller ikke valgt navn som venninner har valgt - også upraktisk...

[Gjest]

Men nå er det vel strengt tatt slik at man først og fremst tar praktiske hensyn idet man unngår å bruke navn som allerede er brukt i familie- eller omgangskrets. Mye mulig at enkelte ønsker å skille seg ut også, men hvis man kaller barnet Fredrik og ikke Henrik, fordi man kjenner 5 Henrik, skiller man seg akkurat ikke merkbart ut uansett.

[Gjest]

Caroline er et veldig vakkert navn, Vannmann, men dessverre for mitt vedkommende kjenner jeg 7 Caroline på bare min egen alder...

[...venter...]

Litt godt å lese disse innleggene. Kjenner selv at jeg er opptatt av "opptatte" navn. Har nå et veldig fint navn som jeg plutselig kom på at sønnen til sjefen min heter. Det har jo egentlig ingenting å si. Har jo aldeles ikke noe med ham å gjøre. Følte bare at det var litt rart/smisk og bruke navnet... søskenbarn, og tremenninger blir uaktuelt for meg, da vi har veldig nær og god kontakt i familien...