Livredd epiduralen.

[Anonym bruker]

Jeg har en veldig lav smertetærskel, i tillegg til at jeg har ekstrem sprøyteskrekk. Har skjønt at epiduralstikket ikke kommer til å vere noe godt, og er livredd hele opplegget. I tillegg kjenner jeg en tiltagende angst for å revne under fødsel. Er bare i uke 24, men får helt anfall av å tenke på det. Samtidig vil jeg jo føde barna mine og kjenne at de blir satt til verden. Hvilke alternativer har jeg egentlig? Syns det er så skummelt...

[Anonym bruker]

Heisann, kjenner meg litt igjen der når jeg skulle føde dattera mi. Da hadde jeg hatt litt dårlig erfaring med en tidligere tvillingfødsel som ikke gikk bra da jeg fødte dem altfor tidlig. Jeg fikk epidural den gangen men det hele gikk så fort at jeg fikk ikke noe virkning.

 

Jeg grudde meg veldig til å føde jenta mi når jeg ble gravid på ny, denne gangen skulle jeg liksom føde en stor baby. Jeg snakket mye med jm om det og fikk samtale på sykehuset også. Jeg leste mye på nettet om hvilke smertelindringer det fantes for jeg var så redd for å revne.

 

Jeg fikk ihvertfall epidural (ikke så god opplevelse da de bommet en del ganger og traff nerver som gjorde vondt, men egentlig så skal det gå ganske så greit). Du får jo først en lokal bedøvelse slik at du ikke kjenner det så godt at de stikker deg. Du må bare sitte helt i ro. Gi dem beskjed at du er veldig redd og nervøs før de skal gjøre det. Ellers fikk jeg lystgass også den hjalp meg på den måten at jeg kunne fokusere litt påandre ting og syns det var veldig godt. Mot slutten i når jenta var på vei ut fikk jeg pudendal blokkade som er bedøvelse i kjeden, det var liksom den fasen jeg var mest redd for og jeg ville helst ikke kjenne noe om jeg skulle revne. Denne blokkaden var helt fantastisk. Anbefales. I etterkant når vesla var født tenkte jeg at det var faktisk ikke så gale som jeg hadde trodd, det var vondt og slitsomt, men ville ikke vært uten den følelsen.

 

Prøv å slappe av enda, man vet liksom ikke hvordan fødselen blir, og da er det synd å måtte bekymre seg altfor mye. Jeg prøvde ihvertfall tenke slik:P Vær åpen og si hva du trenger til jordmoren din som skal være der under fødsel. Spør om du kan snakke med noen om fødselen... slike ting hjelper litt på. Ønsker deg masse lykke til og det kommer nok til å gå veldig fint:)

 

Jeg må også nevne at jeg har ei vennine som slet veldig med angst, hun var klar for ks. Men når fødselen satt i gang tok det 2-3 timer så var gutten hennes ute og hun syns det gikk veldig fint.

 

Dessuten er de veldig flinke på å ta imot barn nå uten at man revner, de bruker det såkalte finske grepet som skal redusere revning. De sier når du skal presse og når du skal slappe av under siste fase slik at du revner minst mulig. Jeg fikk bare en liten rift og sydde et sting og jenta mi var 3700, 50 lang og 36 rundt hode

[magica fra tryll]

Tatt epidural 2 ganger,-gjorde ikke vondt!! Om du revner litt, kjenner du det ikke da du er naturlig helt "nummen" der nede;) Prøv å ta det som det kommer,du ....-kanskje du rett og slett føder kjempegreit:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar! Ser fram til å ha en god samtale med jordmor om dette, og håper ho kan roe meg tilstrekkelig ned. Veldig greit å få høre deres erfaringer:)

 

HI

[*Lissja*]

Jeg var også kjemperedd for å revne når jeg fødde.. til meg klippet jordmor for at barnet skulle komme fort ut til slutt (dette pga komplikasjoner da..) Men jeg kjente ingenting! Du er som sagt så nummen at du er bedøvd..trenger omtrent ikke bedøvelse for å sy etterpå heller

 

Lykke til:)