Alle mine bekymringer...

[snøfilla - mamma til 2]

- trillinger ER et risikosvangerskap, både for mor og barn

- trillinger kommer før termin, ofte rundt uke 32 = prematurbarn

- prematurbarn er oftere plaget med astma, alergi, nedsatt syn/hørsel, sen motorisk utvikling, høyere risiko for ADHD osv.

- hvis jeg får varige rygg, bekken eller underlivsplager etter et tungt svangerskap kan dette gi meg smerter og ubehag resten av livet. Det reduserer min egen livskvalitet, i tillegg til at jeg kanskje ikke klarer å være en så god mor for de 4 barna mine som de fortjener

- hvis en eller flere av trillingene får varige mén av å være prematurbarn, vil det gå ut over de andre søsknene - og ikke mins even(tyret), som er adoptert og kanskje får sin egen historie å slite med etter hvert

- besteforeldrene på begges side er "godt voksne", og i løpet av 8-10 år er det ikke sikkert alle er her lengre. Hvem skal da avlaste oss nå 4 barn blir krevende?

- venner og annen familie har stort sett egne barn å ta seg av og følge opp allerede, så vi kan jo ikke "forvente" at de skal kunne stille opp i tide og utide

 

...som dere skjønner så er det mange bekymringer ute å går en uke etter sjokk-ultralyden. Jeg klarer i liten grad å glede meg over svangerskapet, og det gjør meg både trist og fortvila. Når jeg i tillegg ligger mesteparten av ettermiddagen med en uggen følelse i kroppen og er trøtt og uvell, så er dette ganske leit.

 

Jeg har ønske meg barn i maaange år, men aldri tre på en gang. Dette har visst rett og slett blitt for mye for meg!

 

 

 

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Uff skjønner at det ikke er enkelt dette Snøfilla....

3 på en gang er ikke noe å spøke med, hverken under graviditet og etter fødsel.

 

Skjønner at det var en sjokkbeskjed å få og at det går trill rundt for deg. Hva sier Snøfillamannen om alt dette da?

 

Jeg har troa på at dere skal klare dette alikavell. Og jeg er sikker på at Even(tyret) vil så god oppfølging av dere som overhode mulig. Dere er så bevisste på "fallgruvene" tror jeg at dere skal klare å forberede han på det som evt måtte kommer.

 

Håper så inderlig at du klarer å se litt positivt oppe i all galskapen.

Husk at det er mange premature som det går helt fint med også. De er jo blitt så flinke etterhvert med oppfølging i svangerskapet og etterpå.

 

KLÆM

[Ullergull]

Jeg tror du husker meg fra flere år tilbake. Jeg var en av de du traff i Oslo i sammen med Tullemor og Rose (jeg har vært litt til og fra på bim, og har hatt ulike nick). Har fått med meg at dere har blitt mamma alle sammen. Det er jo helt fantastisk

 

Først og fremst, gratulerer så mye med lille Even, og gratulerer med svangerskapet. Det er jo helt utrolig det du har opplevd. Jeg klarer ikke helt å sette meg inn i din situasjon selvfølgelig, men det er jo helt naturlig at du veksler mellom glede over å være gravid og fortvilelse over at det ser ut til å bli tre ... Jeg tenkte jeg hadde lyst å sende deg noen ord, fordi jeg har tenkt på deg. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen profesjonelle om dette så raskt som mulig. Det kan jo hende du allerede nå kunne få jordmor på helsestasjonen der du bor? Du kommer jo etterhvert til å få tett oppfølging på sykehuset, men det kommer vel kanskje etter noen uker? Ikke vær redd for å be om hjelp i alle fall ... Jeg opplevde å ikke trives med den første jordmoren jeg fikk på helsestasjonen, og er veldig glad for at jeg torde å si fra og bytte (så det må du ike være redd for om du opplever det).

 

Ellers er det jo mange som opplever å få trillinger, som det faktsik går bra med, det må du ikke glemme

 

Hvis dere opplever å trenge hjelp i heimen etterhvert, kan det jo hende dere har krav på noe fra komunen. Bare noen tanker fra meg dette her.

 

Hvis du er nyskjerrig å hvordan min situasjon er nå, så har jeg ei nydelig, aktiv jente på 2 år, som vi jo fikk på egen hånd. Det var jo mot alle odds. I morgen skal jeg til Riksen for å sette inn egg, om de overlever natten. 2. icsi dette her, første gikk rett i vasken.

Håper på bedre resultat nå.

Stor klem fra meg til deg.

 

 

[GORDONSETTER]

Kjære Snøfilla:)

 

Klart at dette er for mye for deg. Selv om du har slitt veldig for endelig å bli gravid, er det fullt forståelig at dette blir så alt for mye. Jeg har faktisk hatt deg i tankene om dagen, da jeg selv satt inn 2 egg. Og jeg må jo innrømme at 3 er en ganske stor forandring på det livet du lever i dag. Jeg kan fint se det for meg. Men når dette er sagt, så få en se det positive på det. Det finnes råd og hjelp å få, du/ dere kommer til å klare dette. Syns du virker som en klok og sterk dame. Man kommer ikke igjennom prøveforsøk i åresvis ved å være svak- du er sterk. Når du får summet deg, så kommer gleden skal du se. Jeg og sikkert mange andre her følger med deg og svarer deg i opp og nedturer:)

Med beste tanker

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

HEI ULLERGULL!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! åhhhh så koselig å se deg igjen også som mamma, helt fantastisk.. jeg håper virkelig du får det til denne gangen også.. jeg krysser alt jeg har!! Vi har jo møttes igjen i oslo så hvis du vil være med en gang så si i fra.. send meg en pm ))))

Igjen, det var utrolig koselig å høre fra deg igjen...

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Og snøfilla: jeg er ikke bekymret for at dere ikke fikser dette . du er så reflektert over dette her, du har kontroll skjønner du, men jeg forstår at det var en sjokk beskjed hvem hadde ikke synes det. Det er så forståelig at det dukker opp masse spørsmål, usikkerhet, fortvilelse osv osv...men dette går så bra, og skulle alle 3 spirene bli går det så fint, de er jo så flinke, du får tett oppfølging-.. pass på å prate med noen, det er nok smart, få ut alt du tenker og føler, få litt hjelp rett og slett!!!

Det hadde jeg måttet ha hvis det var meg...

 

Hadde jeg ikke bodd så langt unna deg skulle jeg ha hjulpet deg-- har jo bare Marius )) ikke bare de,t ikke sånn ment men skal jo ikke ha fler.. lille gull klompen min hihi...

 

Husk også at ungene får mye selskap og hjelp i hverandre også. Og Even blir sjefen hehe )))

 

Ring meg hvis du vil prate eller uansett hva du skulle ønske eller føle..

 

 

stooor klem fra meg..

[lillebie på`n igjen]

hei snøfilla!

 

jeg forstår du er bekymret - det tror jeg hvem som helst ville blitt om man så 3 hjerter på ultralyd!

 

jeg er overbevist om at dette kommer til å gå helt fint! jeg regner med du har kikket litt på disse sidene til de som venter flerlinger? kanskje det er noen der du kan snakke med som allerede har født trillinger?

 

Ja det er risiko å bære frem tre barn, men legene er så flinke i dag - og du vil få veldig tett oppfølging.

 

Og føle seg dårlig er "dessverre" en del av graviditeten, jeg var så dårlig selv at jeg visste ikke om jeg kom til å bli menneske igjen etterpå..men innen uke 14 følte jeg meg helt tipp topp..... vet ikke om det er slik at jo fler man har i magen jo lenger varer uvelheten? vil ikke tro det?

 

MEN den dagen du kjenner de første sparkene - ah gud for en følelse )) jeg tror du vil glede deg mer og mer ut i svangerskapet - de første 3 månedene er kun bekymringer og uvelheter - mens 2 trimester - det skjer så mye ) du blir kjent med den som har bosatt seg i magen din - i ditt tilfelle 3 søsken - med hver sin personlighet ) det blir bare bedre og bedre :0)

 

tror det kan være godt å få snakket med noen, satt deg inn i hvilke rettigheter man har når man får trillinger osv )

 

 

ønsker deg masse lykke til videre i svangerskapet )

 

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Du er helt normal. jeg skjønner du er bekymret. og de første mnd er et slit.... resten og for den sak syld. graviditet er overvurdert men likevel så herlig å oppleve. Når skal du til UL igjen? det vil være en god anledning til å snakke med legen om alle dine bekymringer.

forøvrig de fleste kommuner tilbyr gratis hjemmehjelp opptil 30timer i uka det første året når du føder trillinger. så er det jo det at kanskje det bare blir to. da har du lov til og både være glad og skuffet på en gang. uannsett det er høyst normalt og til og med litt sunt og ha alle disse tankene, men snakk med noen neste gang du får anledning. lykke til.

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for svar alle sammen *klem*

 

Jeg er "bare" 8+3 i dag, så mye kan fortsatt skje - og jeg liker jo ikke å være typen som bekymrer seg for alt mulig på forhånd. Jeg vet også at mannen og jeg klarer denne jobben, hvis vi må, den virker bare så utrolig lite fristende... Det går seg vel til etter hvert, og bare jeg får time på Ullevål får jeg forhåpentligvis medisinske fakta-svar på alt det jeg er engstelig for.

 

Klem

[Rose69]

Jeg krysser fingre for en positiv UL mandag :-) Ufattelig spennende dette her! For en thriller!!!

[Rose69]

Ullergull, så koselig å høre fra deg igjen!Jammen lenge siden sist ja!Og mye har skjedd.

Gikk det bra m innsettingen igår??

 

Klem/

[Astra71 - tvillingmor]

Hei Snøfilla!

 

Jeg forstår at du er bekymret nå. Faktisk så kjenner jeg meg litt igjen i noe av det du skriver, selv om jeg 'bare' venter tvillinger og ikke har et adoptivbarn fra før som krever sitt. Jeg har ikke bare vært lykkelig disse ukene, selv om det er litt tabu å si det. Men jeg tror nok - som de andre sier her - at første trimester er bekymringens tid. Vi ivf-damer har vært gjennom så mye, og når man plutselig lykkes, så er det akkurat som om alt topper seg. Det er ikke så lett å henge med følelsesmessig på denne berg-og-dalbane-turen, og en aldri så liten stressreaksjon er visst helt normalt i denne fasen, i følge Haugesund sykehus. Dere har selvsagt en ekstra utfordring siden dere får tre på en gang, og jeg tror derfor også det kan være lurt om du oppsøker noen å snakke med om disse tingene så snart som mulig. Kanskje kan du få informasjon fra kyndige som kan berolige deg? Jeg er helt sikker på at dere vil få supergod oppfølging, både underveis i svangerskapet og etter fødselen. Og alt går :-) Som en betrodd slektning og barneskolelærer sa til meg i helga: 'Kanskje du bare skal være glad for at du får to samtidig? Hvis du bare hadde fått ett barn, så ville nok du, som en voksen kvinne, ha overøst det med oppmerksomhet og ellers vært svært påpasselig med at alt gikk helt riktig for seg, med 'riktig' oppdragelse og pedagogisk stimulans etter alle kunstens regler. Når det blir to, så må ting naturlig nok gå litt kjappere, og du får ikke så mye tid til å være en skikkelig hønemor. Sikkert en fordel både for deg og barna!'

 

Jeg tror kanskje hun har et poeng...satser på det :-)