Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #1 Skrevet 11. november 2009 Jeg er litt oppgitt over ei av venninnene mine, og må bare få tømt meg her, så jeg ikke eksploderer på henne når hun kommer på besøk senere. Vi hadde for bare et par dager siden en heftig diskusjon om sykdom og smitte, og jeg kjenner jeg blir så eitrende forbanna for at hun viser så lite hensyn. Jeg er da høygravid og ikke akkurat av den hysteriske typen når det gjelder sykdom. Sto over den så mye omtalte vaksine, og lever helt normalt uten noe hverdags-frykt for å si det sånn. Men nå hadde det seg sånn at hun var syk, og forklarte at problemet var magen... Jeg følte meg ikke lysten på magesjau, og sa at jeg ville stå over møtet vi hadde avtalt, for det er ikke noe særlig koselig å bli syk med oppkast og diarè. Dette var hun nesten sint for, og til sitt forsvar sa hun bare at jeg kunne da ikke vite om det som feilte henne var smittsomt! Jeg sa bare at jeg orka ikke ta den sjansen, spysjuke og sånt er som regel litt smittsomt, og med termin rett rundt hjørnet syns jeg det var unødvendig når vi kunne ta dette møtet et par dager senere. Ihertfall, etter å ha blitt enige om å være uenige, kommer hun på besøk idag da, og hun syntes at jeg kunne bake noe før hun kom. Jeg sa det at jeg er sliten idag, har vondt etter en tung vaskesjau igår, og har ikke sovet særlig bra pga ryggen og bekkenet verker, så derfor orker jeg ikke bake noe. (som jeg faktisk har gjort alle de siste gangene hun kom på besøk) Jo det syntes hun fortsatt jeg kunne, og kom med flere forslag på hva hun ville ha... Jeg sa hun kunne slå seg løs å bake hva hun ville, men jeg er sliten, og det eneste jeg "serverer" idag blir en skål potetgull. Det er tungt nok for meg å rydde huset før besøket kommer, og når jeg i tillegg idag må dra i stallen og ordne, har jeg ikke overskudd til å bake i tillegg. Jeg synes det er litt dårlig gjort, greit nok at jeg er den første i gjengen som får barn, og hun kjenner ikke til noe som helst om svangerskap, men når jeg forteller at jeg er sliten, er det så vanskelig å vise litt hensyn? Mase som en liten unge... akkurat samme når det gjelder fødselen og barselbesøk. Hun har fått for seg at hun skal være med på fødeselen, enda jeg gang på gang har forklart henne at det er bare meg og faren som skal ha dette, ingen andre er velkomne der. Hun vil ikke gi seg, og har omsider gått med på å vente til jeg har født, men da SKAL hun på besøk, fordi hun vil være den første som får se...! Prøver å forklare at vi vil ha fred og ro, å få hvile ut etter fødselen, og at det passer bedre med besøk dagen etterpå. Det trenger ganske enkelt ikke inn til hjernen hennes, jeg blir gal! Kan nesten si jeg er blitt litt lettet nå som sykehuset har stengt barselavdelingen for besøk, nå kan hun ikke bare dukke opp uten invitasjon... I tillegg til dette med at hun ikke evner å sette seg inn i andres situasjon, eller forstå noe jeg forklarer, irriterer det meg så langt inni granskauen at hun absolutt skal "dytte" seg opp i samboeren min ved alle mulige anledninger! Hun har alltid brukt å få mye oppmerksomhet fra gutter, og har alltid brukt å prøve å få oppmerksomhet fra venninnene sine kjærester. Min kjære overser alle hennes til tider tåpelige forsøk, og ler av ddem til meg etterpå. Det hun gjør kan være mye rart, men f.eks. lene seg ganske unødvendig over han mens han sitter i sofan, slik at hun faktisk dytter puppene opp i ansiktet hans (hun er gaaanske barmfager ja..) Det er komisk og se på, for alle vi i vennekretsen legger veldig godt merke til dette, hun er liksom klisjèen med å vise seg fram for mannfolka...( type: Ooops, jeg mista penna, nå må jeg bøye meg saaaakte ned foran de gutta der, med mitt überkorte miniskjørt...) Her om dagen gikk hun over streken, vi hadde vært ute og gått i regnet, og da vi kom hjem fikk hun låne en bukse hos meg. Når vi skulle kjøre henne hjem, nesten insisterte hun på at jeg ikke skulle være med, hun kune jo kjøre alene med kjæresten min. Men den avslo jeg, har null tillitt til henne, så ønsker ikke at hun skal være alene med han, hun begynner med en gang å snakke om upassende saker.. Deretter gikk sambo på badet for å hente noe, så døren sto på gløtt. Istedet for å vente til badet ble ledig, eller gå inn på soverommet vårt som er rett ved siden av, stiller hun seg opp rett utenfor baddøra og kler av seg! Hun måtte jo skifte tilbake til sin bukse, og setter ræva opp imot døra, å kler av seg så hun står der i bare stringen... Jeg ble så sjokkert at jeg fikk ikke fram et ord! Han kunne jo komme ut når som helst, det var hun fullstendig klar over, og jeg synes det er helt sinnsykt at hun går så langt for å prøve å få oppmerksomhet fra han. Dette plager meg veldig, lurer på hvor langt hun vil gå for oppmerksomhet hvis jeg ikke er tilstede... Liker ikke at hun chatter og melder med han, venter bare på øyeblikket der hun tar opp noe hun ikke ville ha snakka om med meg og der... Jeg stoler på han, men syns det er ekkelt at hun gjør sitt beste som fristerinne med å alltid styre samtalen inn på sex, eller snakke om meg på en måte som setter meg i dårlig lys... I tillegg vet jeg hvor moralen hennes ligger, når det ble slutt med min forrige kjærest, var hun rask med å hoppe på han. Hna var en dritsekk da, men hun overnatta faktisk hos han engang mens vi enda var sammen...og det er ikke noe særlig god egenskap hos en venninne synes jeg... Oppmerksomhetssyk jente, som viser fint lite hensyn til sin høygravide venninne, prøver å vise alt hun klarer av kroppen sin til kjæresten min. Det er respektløst, og spesielt når hun vet at jeg er usikker på meg selv med tanke på at jeg har gått opp 15 kilo i svangerskapet og gråter hvis noen kaller meg tjukka liksom (jeg vet, hormoner...) Men akkurat det innrømmer jeg og, er sinnsykt hormonell og hissig av meg, men er åpen med det, og syns jeg kan bli vist littt hensyn da.. huff dette ble fryktelig langt, måtte få det ut...for de som gadd å lese, hva syns dere om denna jenta? Er jeg urimelig, som blir irritert eller?
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #2 Skrevet 11. november 2009 Og du er venninne med henne fordi?
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #3 Skrevet 11. november 2009 Nei! Du er ikke urimelig i det hele tatt! Har en sånn venninne selv, og jeg blir sprøøøøøø! Hun og mannen var på besøk hos oss 2 uker før min termin (de har ingen barn), de kom kl 6. Vi så film og jeg lagde Lasagne. Filmen var ferdig kl 22, og da var jeg helt utslitt og ville legge meg. Tror du de tok hintet? Neida, de satt til kl halv 2!!! Da vi kom hjem fra sykehuset, kom de på besøk igjen, og da satt de jammen meg til halv 2 da og! Hun ble også sur hvis jeg avlyste avtaler da jeg var gravid, og viste ingen forståelse what so ever! Men, nå er hun gravid, og jeg gleeeeeeder meg til å gi henne samme behandling! Moahahaha!
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #4 Skrevet 11. november 2009 Jeg tror jeg hadde klikket på henne for lengst.. Syns ikke du er urimelig. Hva sier andre venninner om dette da? Syns de at hun er likedan mot dems kjærester, og like frekk? Jeg tror jeg ville kuttet kontakt med henne, evt bedt ho skjerpe seg. (da helst med flere rundt, sånn at det ikke blir dine ord mot hennes og hun vender alle mot deg.) Liker ikke slike folk.
Gunner Skrevet 11. november 2009 #5 Skrevet 11. november 2009 Jeg hadde aldri giddi å hatt ei sånn venninne. Ville ikke kalt henne venninne engang.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #6 Skrevet 11. november 2009 Du er ikke urimelig som blir irritert, synes du går langt som gidder kalle henne venninne. Hun framstår som kravstår, selvsentrisk, misunnelig på ditt liv- og gira på typen din......
Mrs.HvorErNøkleneMine? Skrevet 11. november 2009 #7 Skrevet 11. november 2009 Sier det samme som anonym over her.. Du er venninne med henne fordi...??
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #8 Skrevet 11. november 2009 Jeg synes faktisk du fremstår som litt dum når du gidder å ha omgang med henne.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #9 Skrevet 11. november 2009 Dere har tydeligvis venner med lav sosial intelligens, og jeg syns dere er urimelige som ikke sier fra til dem på en skikkelig måte. "hei, gå inn på soverommet å skift, da" "orker ikke bake, hvis du vil ha bakst må du ta med. Punktum". "Du har puppene dine i fjeset til kjæresten min, gidder du kutte ut!" Jeg F A T T E R ikke hvorfor folk har sånne venner!! Kan dere forklare meg det?
Dronningen! Skrevet 11. november 2009 #10 Skrevet 11. november 2009 Vet du hva? Du lever en gang så hvorfor ha venner som forsurer livet ditt (opptil flere ganger)? Barnslig...
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #11 Skrevet 11. november 2009 Kjenner til den typen kvinnfolk. Bare å kvitte seg med henne med en gang. Har aldri opplevd eller hørt om at noen av dem har fått særlig bedre selvinnsikt med årene heller.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #12 Skrevet 11. november 2009 okey må takke for svar... joda har vært venninner i flere år, vanskeli å "kaste henne ut" hvis dere skjønner... problemet har ikke vært der alltid, det kom liksom når hun ikke var midtpunktet lenger. Ja kanskje er jeg dum som noen sier her, men det er akkurat det at jeg har følt at jeg er paranoid og lar hormonene styre meg....godt å høre andres mening på dette..Har ikke orket å ta opp dette med at hun dytter seg i tryne på han, for det "aner" hun ingenting om...når vi har snakka om det ved andre tilfeller spiller hun dum, og skjønner ikke hva jeg prater om... Hun har jo andre gode sider, og er morsom å være sammen med så lenge jeg ikke har noen plager eller problemer hehe... Ja andre venninner ser akkurat det samme når det gjelder deres kjærester, hun er faktisk hakket værre med en annen. så det er ikke bare meg som er paranoid der ihvertfall... Men igjen takk for svar, godt å få det ut...kanskje jeg tar mot til meg å setter henne på plass, fordet om jeg mest sannsynlig mister henne som venninne da, eller har en månedslang krangel foran meg...:S blæh for et slit....skal ihvertfall huske dette den dagen hun blir gravid, å forklare hvor artig det var når hun behandlet meg på denne måten..
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #14 Skrevet 11. november 2009 Du har rett til å bli irritert. Jeg har også en sånn x-venninde, som elger seg innpå alle kjærestene/mennene i vennegjengen. En gang jeg var på ferie og samboeren hjemme, dro hun til leiligheten vår og stod å ringte på døra (hun var full). Samboeren min slapp hun ikke inn, men kjørte henne hjem. Etter det ble hun utstøtt av vennegjengen, og nå 5 år seinere er hun så vidt inne i varmen igjen. Og nå trår hun veeeldig forsiktig.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #16 Skrevet 12. november 2009 hvorfor i alle dager har du henne som vennine? respektløst spør du meg.... hadde ikke orka sånt jeg, hadde kuttet henne ut med en gang... det finnes andre gode med full respekt for deg . :-)
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #17 Skrevet 12. november 2009 å ha ei venninne som du ikke kan la være alene med typen din er jo helt sykt! Ikke akkurat det du trenger nå når du er gravid i allefall... Vær ærlig med henne! si hva du føler, bruk disse hormonene til noe positivt Enten så tar hun seg sammen, eller så stikker hun. det er en vinn-vinn situasjon! Fysj....synes hun høres skikkelig ekkel ut....ville aldri ha spart på henne. Ikke den typen venninne du trenger n¨når du skal bli mamma iallefall
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #18 Skrevet 12. november 2009 Uff...etter å ha lest innlegget, må jeg si at jeg er glad jeg har voksne venner. Som ikke oppfører seg slik i det hele tatt. Hi, syns du burde dumpe denne venninna di. Eller hvertfall be henne skjerpe seg, ellers dumpe du henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå