Jeg har så mange svarte jubileer...

[Nurket1 - prøver 2010]

Og i dag er en av dem...

Jeg er kanskje koko...men nå rett etter siste vansklige forsøket, gjør det ekstra vondt...

 

Jeg har så urolig mange "Termindatoer" og babyer rundt meg som er like gamle som mine forsøk og MA...SA..kjemiske...

 

Sikkert teit å huske disse dagene...men de er spikra i hodet...

 

Dagen i dag kunne sett helt annerledes ut en dagen i dag gjør...og det er bare jeg som husker disse dagene....

 

Tøfft å være prøverører...

[Antiope]

Uff. Det er lett å leke "hvis" leken når det kommer til dette, fordi det var så nært å bli sant! Datoene sitter spikret i hodet ditt og da må du nesten ta hensyn til det. Jeg misunner deg ikke. Skulle ønske jeg kunne trøste bedre enn dette. Du skal i hvertfall vite at nå er det flere som tenker på denne dagen sammen med deg.

[Pia76..]

Jeg skjønner deg så utroli godt/////. Man skal jo ikke gå rundt å tenke på sånt,,,men sånn har det blitt her å//.

 

Jeg har bestandi vært SUPERGLA i jula. Alle sier att jeg er som ett barn selv i høytiden. .

Men så mistet jeg noen uker før jula i fjor.

Å no er ALT ødelagt.

Jeg gleder meg ikke til jul. Ønsker ikke å feire den. Alt for mye vonde minner dukker opp.

 

Så du er nok ikke alene om å slite enkelte dager((. Men du får gjøre som meg,,,prøøøøve å se fremmover.

 

Det skal bli greit---til slutt..

[Søskenhåp adopterer]

Jeg har 3 bekjente av meg - vi ble alle gravide samtidig, hun ene hadde til og med samme termindato som meg. Men så mista jeg i uke 12. De barna er jo levende påminnere for meg om hva som "kunne ha vært" men saken er jo den at det "kunne ikke ha vært" fordi det jeg hadde inne i meg var rett og slett ikke liv laga for å si det sånn....høyst sannsynlig var det kromosomfeil og da slutter det å utvikle seg. Jeg tenker sånn at så lenge aborten skjedde veldig tidlig så var det ikke noe "barn" for meg. Det må være helt annerledes for de som mister et nesten fullgått barn, det er det virkelig ingen mening med.

[Antiope]

Søskenhåp for Edvart jeg tror du har en veldig riktig og sunn tankegang her. Men det er ikke alltid en klarer å være rasjonell og fornuftig. Lykke til, til oss alle sammen. Måtte alle lykkes og få mange gode minner!

[Søskenhåp adopterer]

Jeg skjønner det veldig godt.... greier ikke alltid tenke sånn jeg heller. Men man må ikke gå i den fella å "dyrke" dette for mye - jeg tror veldig mange her gjør nettopp dette og det er ikke bra. Man må legge det bak seg rett og slett, men det tar tid...

[Nurket1 - prøver 2010]

Lover deg at jeg prøver...men noen datoer er vonde...sånn er det bare...og som sagt...når mann nylig har et tøfft forsøk bak seg...så blir det ekstra sårt...jeg dyrker ikke disse dagene...vil bare at de skal forsvinne...synes det er godt å lufte slikt her...for i den virkelige verden er det ikke rom for slikt....synes det er det som er godt med disse sidene...

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Du er nok ikke alene om dette. Jeg og har 3 termindatoer som jeg har tenkt masse på oppgjennom årene. Dersom min første graviditet ikke hadde gått galt ville jeg hatt en som var 3 mnd eldre enn min søsters eldste. Dvs at den ville vært drøyt 6,5 år... Den sist jeg mistet ville vært 4 mnd yngre enn min søsters minste....

 

Er lettere å tenke på dette nå som jeg har ei nydelig selv. Har etterhvert klart å skyve disse 3 som skulle/kunne vært mere i bakgrunn.

Jeg hadde også en kjemisk, men den har jeg ikke tenkt på på samme måte. Den har jeg på en måte klart å skyve helt i bekgrunnen.

 

Nei, ingen som har vært igjennom så mye kan skjønne dette, men du skal vite at det er flere som føler det samme og som ikke synes det er rart at du gjør det!

 

Klæm

[Nurket1 - prøver 2010]

Og det er det som hjelper meg...

Takk for at dere forstår!

Er det for ille så bare hopp over innlegget :-)

Og ja..dette gjelder den som vi misstet i uke 11...den var liksom blitt en av familien...

 

I morgen er det en ny dag...

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

OBS... denne kan være veldig tøff å lese!!

 

Ja, det er ekstra tøft med de som man går så lenge med. Jeg og mistet den siste i uke 11.

Husker jeg ble helt på tuppa når den plutselig lå der i do etter mange timer med smerter

 

Hadde så inderlig lyst til å ta den opp og se på den, men endte med at jeg kastet papir over den slik at jeg ikke så den når jeg trakk opp.... Jeg angret vanvittig etterpå, men gjort var gjort... Tenkte i det jeg trakk opp at dette skulle jeg aldri gjort. Skulle tatt den opp og fått noen "proffe" til å se på den. Vet ikke engang om de ville kunne gitt meg et svar på hva som evt var grunnet til at jeg mistet den heller, men har jo i ettertid funnet ut at jeg har et koagulasjonsproblem så er sikkert det som er grunnen...

 

Nei, enkelte får sin dose og mere til, men hadde vi ikke klart å håndtere det så ville vi i alle fall ikke gått videre for å prøve på nytt.

 

Nå tenker jeg at hadde jeg IKKE mistet alle disse ville jeg aldri hatt henner jeg har.

I mine tyngste øyeblikk tenkte jeg på ei jeg kjenner veldig godt som mistet 5. Den siste var hun kommet 6 mnd på vei. Hun holdt den til den døde i armene hennes.

 

Når hun klarte å komme over det og la livet gå videre burde jeg klare det også...

 

Nei det er sannelig ikke måte på hva enkelte av oss mennesker må oppleve og tåle, men det er som regel verdt det til slutt....

[Nurket1 - prøver 2010]

Åhhh BC...så trist å lese....så sent er det både hode...kropp...og alt er der liksom...huff så ufattelig trist...

 

Men jeg vet også at går dette bra til slutt...så reparerer det mye av det triste...

 

Og livet går jo videre...men jeg tror det er viktig og innimellom ta seg tid til å kjenne etter og sørge...det blir fort til at man bare svelger skuffelsen og tenker mot neste forsøk...jeg tror, for min del, at alt hoper seg litt opp...

 

Huff så trist BC...lykke til nå da...gjett om du fortener det!!!

Klem!

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Takk Nurket

 

Jeg tenker på det innimellom og synes det til tider er veldig trist, men etter at jeg har fått snuppa mi, tenker jeg mindre og mindre på det. Og nå som forhåpentligvis hun skal bli storesøster så er det greit liksom. Gjør jo selvfølgelig ikke "tapet" mindre, men det er enklere å forsone seg med de man har mistet da.

 

Tenk at dette faktisk er mitt 5 svangerskap

Men nå skal jeg fokusere all min positive energi om den spiren som ligger i magen min og så satser vi på at jeg slipper flere slike grusomme opplevelser.

 

Får håpe at du kommer etter på nyåret Nurket!

 

Klæm

[Nurket1 - prøver 2010]

Takk BC

Vet at om det går bra igjen...så ordner det mye..angsten er jo hva hvis det ikke gjør det...da blir det tungt...

 

Lykke til med spiren!

[MammaHåpet]

Uff...ja dessverre så blir det sånn...merker det selv og.

spesielt nå som min egen söster(!) er 4mnd på vei, og har exact samme termin dato som jeg hadde....så min egen tanteunge vil väre et levede minne om det barn jeg mista...kult.

men jeg tror alle mennesker har forskjellige datoer som de syns er vansklige, eller årstider, eller steder. feks om man har mistet noen när og kjär, eller at man opplevde noe annet traumatisk og vondt. så det finns sånne dager i livet som er sårbare for oss alle.

men jeg tror man kan vende de vonde minnene til gode minner med tiden. feks så hadde jeg veldig dårlige vibber rundt valentinsdagen för, for det förste så ble jeg alltid glemt den dagen , av mine eks, og for det andre,og ikke minst, så prövde jeg å ta livet av meg den dagen en gang. men da jeg mötte min nåvärende mann, så fortalte jeg han om de dårlige minnene, og han sa at da var det bare å vende om på det, og heller gjöre det til en fin dag, snu det onde til det gode, liksom. og det har det blitt. hver valentinsdag, har han sendt blomster til meg på jobben, og gjort mange fine ting for meg. Så nå har det blitt en god dag for meg, med gode minner...

håper det kan bli bedre for deg også, med tiden...

klem

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei...sterke ord...

 

ja da...året har flest gode dager heldigvis...men noen er litt sånn ettertenksomme...kanksje er det godt det og? Så kan man tenke over alle de som er gode?