SKulle utredes, men viste seg jeg var gravid, legen sa vi da måtte vente til barnet var født? Kan man ikke få noe med. eller terapi når gravid. Føler meg helt elendig og har null energi om dagen.

[Anonym bruker]

Jeg og sambo. gikk til parterapi etter mange lange diskusjoner om det ene og det andre, unger ikke unger etc. Vi er en såkaldt ny moderne familie med hans to barn og vår datter på 2 år og nå en til påvei. Ikke planlagt, men jeg gleder meg, men jeg merker han ikke er veldig positiv, og jo mer tid han bruker på barna han har fra tidligere jo mer vemmelig blir jeg for jeg føler han gir fullt ut blaffen i meg og vårt barn. (Skal sies at jeg har stått sammen med han i tykt og tynt siden han yngste var et halvt år og det er 7 år siden.)

Jeg ble først sykemeldt gr. stressreaksjon og fant så ut jeg var gravid da blandt annet en helt inntens kvalme inntok kroppen min. Ble sykemeldt nok en mnd etter å ha prøvd meg to netter på jobb. Jobber kun nattevakter og jeg kjenner det er slitsomt med kvalme og at jeg blir så forferdelig sliten. Men begynte igjen igår så jeg får ta en natt av gangen.

Uansett, terapeuten vår kunne ikke utrede meg, men hun anbefalt en hun kjente godt til, men da jeg gikk til legen satt jeg bare og gråt og fikk ikke frem et ord og samtidig etter hun tok flere prøver av meg kom det frem jeg var gravid og da sa hun vi skulle vente til etter svangerskapet. Huff, merker jeg er fullstendig sliten og alt er et ork er så glad jeg har en sååå utrolig fantastisk dagmamma til datteren min på 2 år uten henne hadde jeg ikke visst hva gjort? Tenker ofte at hun hadde hatt det bedre med henne som mor, men jeg gjør så godt jeg kan.

Kjenner helgene er spesielt slitsomme er så alene, ikke et veldig stort nettverk her jeg bor og de venninnene jeg har har ikke barn og bor et stykke unna oss. Min sambo engasjerer seg lite i oss to bare de 2 eldste føler jeg, skal alltid skje noe med dem. Også er det typisk fra han.. skal hun sove nå (som at endelig litt fred og få) hun er så utrolig snill og god den jenta sover 12 timer på natta og halvannen på dagen og spruddlende utenom. Det sårer så gæli at jeg føler han tenker slik, men er det så rart da uansett hva jeg spør om han kan gjøre i forhold til henne så er det alltid et men, jeg skulle....hver enda gang aldri et kjapt ja såklart til tross han stort sett annenhver uke med sine større barn gjør hva pokker han vil mens jeg sitter hjemme, ikke at det gjør meg noe å sitte hjemme med gullet mitt, men jeg er så sliten.... Ser alt jeg skriver nå bare blir et eneste stort rot, hodet mitt er helt proppet, sitter jeg og ser på veggen til vennene mine på fjesbok så ser jeg hvor mye kontakt og hvor mange venner andre har blir jeg helt super nedfor, men jeg sitter her i ensomheten, men jeg kan jo invitt til meg, men probl. er at jeg sovner så utrolig tidlig også blir jeg så forferdelig nervøs, senest her om dagen da jeg skulle hente datteren min hos dagm, så ble jeg stående og prate litt med mannen hennes, men jeg begynner å kaldsvette og blir helt uvel i kroppen, klarer ikke så mange mennesker, men han var jo bare en. Var også på konsert for litt siden og da ble det bare helt grusomt og stå blandt folk at jeg svimte av, var ingen trengsel bare mye folk.

Hvordan skal dette gå, med barnebursdager etc i årene fremover når jeg ikke tør omgås så mange folk på engang og bare føler meg stokk dum...

 

Huff ble mye rart dette, men setter stor pris på tilbakemeldinger hvir noen er i samme båt og vil veldig gjerne høre om noen som har gått på med. mens gravid...

Tusen takk :-)

[Anonym bruker]

Hei:)

Det er helt klart at du må ha noe hjelp, du kan jo ikke gå rundt og ha det sånn... Jeg går på antidepressiva, er et helt annet menneske med medisinene:) Gikk på antidepressiva under første svangerskap, og det gikk helt fint. Men jeg kunne ikke amme med de medisinene. Er nå gravid på nytt, og går på de samme medisinene. Har denne gangen krevd å bli fulgt opp nøye ift medisiner, i og med at jeg vil være forberedt på om jeg kan amme eller ikke. Planen er at jeg prøver å bytte medisiner i 3.trimester, slik at jeg kan amme. Hvis jeg blir mye dårligere, så får jeg heller gå over til de medisinene jeg bruker nå igjen og la være å amme. Det er helt pyton å være deprimert og ha panikkangst, uten medisiner kunne jeg vel ikke hatt barn i det hele tatt, mens med medisiner er jeg meg selv igjen:)

 

Jeg anbefaler absolutt at du ber fastlegen din henvise deg til fødepoliklinikken (eller gyn/fødeavd), slik at du kan ta opp situasjonen din der. De kan igjen konferere med psykiatere ang hvilken type medisin som er best. Man anbefaler jo generellt ikke medisiner til gravide, men det er fordi alle legemiddelfirmaer skal sikre seg i tilfelle den knøttlille prosenten skal slå ut. Gravide skal jo helst ikke ta en Paracet engang. Men antidepressiva er noe som begynner å bli godt utprøvd, og jeg anbefaler deg som sagt å bli henvist til sykehuset og ta opp dette. For det høres ikke noe ok ut å slite seg gjennom et helt svangerskap + ammeperiode slik du har det nå.

Ønsker deg masse lykke til, håper formen din kan bli mye bedre:)

[Anonym bruker]

Hei:)

Det er helt klart at du må ha noe hjelp, du kan jo ikke gå rundt og ha det sånn... Jeg går på antidepressiva, er et helt annet menneske med medisinene:) Gikk på antidepressiva under første svangerskap, og det gikk helt fint. Men jeg kunne ikke amme med de medisinene. Er nå gravid på nytt, og går på de samme medisinene. Har denne gangen krevd å bli fulgt opp nøye ift medisiner, i og med at jeg vil være forberedt på om jeg kan amme eller ikke. Planen er at jeg prøver å bytte medisiner i 3.trimester, slik at jeg kan amme. Hvis jeg blir mye dårligere, så får jeg heller gå over til de medisinene jeg bruker nå igjen og la være å amme. Det er helt pyton å være deprimert og ha panikkangst, uten medisiner kunne jeg vel ikke hatt barn i det hele tatt, mens med medisiner er jeg meg selv igjen:)

 

Jeg anbefaler absolutt at du ber fastlegen din henvise deg til fødepoliklinikken (eller gyn/fødeavd), slik at du kan ta opp situasjonen din der. De kan igjen konferere med psykiatere ang hvilken type medisin som er best. Man anbefaler jo generellt ikke medisiner til gravide, men det er fordi alle legemiddelfirmaer skal sikre seg i tilfelle den knøttlille prosenten skal slå ut. Gravide skal jo helst ikke ta en Paracet engang. Men antidepressiva er noe som begynner å bli godt utprøvd, og jeg anbefaler deg som sagt å bli henvist til sykehuset og ta opp dette. For det høres ikke noe ok ut å slite seg gjennom et helt svangerskap + ammeperiode slik du har det nå.

Ønsker deg masse lykke til, håper formen din kan bli mye bedre:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og for at du sparka meg litt bak. Var hos legen i dag og begynte bare å tutgrine, var så ekkelt, men heldigvis har jeg en fantastisk flott lege som tok tak i det med det samme (det var vikaren hennes som sa jeg måtte vente med å bli utredet til etter svangerskapet, min lege var helt uenig). Hun skulle henvise meg til DPS samt ta kontakt med sykehuset der jeg skal føde. Skal inn igjen til henne allerede på mandag og hun håpte da hun hadde noe klart. Blir nok fulgt opp mye bedre nå fremover tenker jeg. Har bare sittet hjemme tutet siden jeg kom hjem. Er også blitt sykemeldt, men vet ikke hva si til arbeidsgiveren. Har så lite lyst til å ringe henne. Legen ville ikke jeg skulle jobbe netter og jeg jobber fast natt.

 

Uansett tusen takk for svaret du gav meg!!

[Anonym bruker]

Så bra at du får medisiner!!

Jeg bruker "lykkepiller", og tok de i svangerskapet nå. Gikk helt greit det, men måtte la være å amme fant vi ut etter noen dager, da jenta ble veldig urolig/grinete, og legene mente det var pga medisinene. Men som de sa, det er bedre at jeg gir flaske og er en fungerende mamma, enn at jeg på død og liv skal amme, og så har det helt jævlig!!!