Et oppmuntringsinnlegg (får vi håpe)

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Hei jenter,

 

mange av dere er nye her, så jeg kjenner ikke så mange her inne lenger. Heldigvis får jeg vel si. Forhåpentligvis har de fleste fått gullungene sine. Jeg har ikke vært her på lenge heller, men for 3-4 år siden tilbragte jeg mange, mange timer per dag her inne. I mange år.

 

I dag har to deilige småtasser som vi ventet på i mange år.

Den gangen syntes jeg tiden gikk så uendelig sent, og absolutt hele livet dreide seg om tanker om hvorvidt vi noengang ville få egne barn. Jeg var mer eller mindre besatt, og ble fryktelig lei meg når mine nærmeste mer eller mindre insinuerte at det var min feil, siden jeg stresset sånn med det. Vel, det gjorde det i hvertfall ikke enklere å bli gravid. Sannheten er vel heller at jeg ble fly forbanna når folk sa dette.- Ikke kunne jeg styre det, og tanken på at min ulykke, og ikke minst min manns ulykke, var min egen feil, gjorde ikke saken bedre.

 

Mange års prøving etter naturmetoden, med påfølgende 4 runder med pergo, resulterte til slutt i ivf-forsøk. Vi fikk diagnosen uforklarlig barnløse (som 1/3 av dere statistisk også har).

 

Det var ikke meningen å dra dette ut:), men jeg ville gjerne fortelle to -tre ting:

 

Jeg ble gravid på første forsøk, men mistet dessverre etter en uke. Igjen var jeg like heldig og ble gravid på første fryseforsøk. Jeg hadde 7 egg på frys, og de 3 første ampullene de tok opp (med to og to egg), gikk til grunne. Dette er IKKE vanlig, så jeg håper ikke jeg skremmer noen med dette. Den siste ampullen overlevde opptining, men gikk fra å være et"perfekt" 4delt, men i prosessen med opptining, "avskallet" embyoet celler og jeg fikk satt inn et todelt og ikke et som legene hadde særlig tro på. Men dette resulterte i min lille, vakre, viltre toåring. SÅ fortvil ikke dere jenter som skal i fryse-ilden. Selv "skadede" egg kan vise seg å være gull-egget!

 

En ting jeg også vil fortelle, er at selve rugetiden (som for meg er selve definisjonen på både sakte tid og besettelse), har vært helt like for meg, både de gangene jeg har vært gravid og de hundrevis av månedene jeg ikke har vært gravid. Jeg husker jeg kjente etter 24/7 etter innsetting, og symptomene kom og gikk, og det samme gjorde troen min. Så derfor må dere ikke fortvile om dere ikke er kvalme, ikke har hovne bryster osv- det har heller aldri jeg hatt.

 

Jeg er en" testoholiker" av rang. Jeg har ikke tall på hvor mange tester jeg har kjøpt. Derfor klarte jeg heller ikke å vente til rugedag 14 som jeg ble anbefalt. Første innsetting, testet jeg på rd 8 (!! unødvendig, ja:)) og den viste selvsagt negativt. Jeg testet igjen på rd 9 og den viste svakt postivt og jeg sendte mannen ut for å kjøpe digitaltest. Der stod det "gravid" og det var så uvirkelig som det går an. Når en aldri før har sett en slik positiv test, be det nesten for mye:)Dessverre endte dette forsøket dårlig. Rett i kjelleren og ikke særlig ved godt mot mtp fryseforsøk. Det var jo tross alt ikke ferske egg tenkte jeg da. Vel, den historien kjenner dere nå.

 

For å komme til poenget, var jeg selvsagt like ivrig og opphengt ved neste rugeperiode. Den gangen viste ikke testen positivt på rd 9. Selv om jeg visste at all håp ikke var ute, gikk jeg i kjelleren. RD 10 også negativt. Da mensen ikke kom på RD 14, kjente jeg håpet stiget, men testen viste sitt ubarmhjertlige "inte/ikke gravid". Den kvelden var jeg i 40 årsdag og hadde meg nokså mange glass vin og røykte som en gal (etter flere års opphold). Da mensen ikke kom, testet jeg videre som den testoholikeren jeg er. Først på RD 17 viste testen GRAVID! O lykke!

 

Så selv om jeg fikk satt inn egg med bare noen få mnd mellomrom, så lever de små eggene sine egne liv, og vårt lille mirakel bestemte seg visst for å finne drømmestedet og feste seg litt senere enn det som kanskje er normalt. Det kan stemme veldig med den lille krabaten vår i dag også. Layback som bare det, men veldig bestemt på å gjøre det sånn som bare hun vil. Herlig egenrådig.

 

TIl slutt vil jeg bare fortelle en liten gladsak som jeg aldri, aldri trodde skulle bli del av min historie. Vi ble spontant gravide når lillejenta var bare 8 mnd, så nå har vi ei deilig lita til på snart et halvt år. Da jeg frekventerte disse sidene, må jeg innrømme at slike "vi klarte det selv"historier gjorde meg trist. Sett i ettertid, er jeg uviss av hvilke grunn. Det husker jeg ikke. Men jeg tror jeg ble lei meg for at andre kunne være så heldige og at aldri kunne skje meg. Og dette var slett ikke et " de slappet av og hadde klart å få barn, så ble de jammen gravide på egenhånd"-barn. Fra førstejenta var 4 mnd, prøvde vi hver mnd på søsken, ettersom vi ikke hadde fått noen klar diagnose. Jeg testet like ivrig den gangen også. Så alt er mulig.

 

Jeg burde ikke oppmuntre til å leve annet enn sunt i rugetiden, men vil bare fortelle at for meg var det viktig å ha det litt gøy og gi "litt faen" (noe jeg selvsagt ikke gjorde "ordentlig", for jeg tenkte jo på det hele tiden). Men jeg gikk derfor i de fester jeg var invitert til og hadde meg noen glass og gjerne også noen festsigaretter.

 

Gjør det som dere blir lykkelige av mens dere ruger, og husk at de aller aller fleste kommer i mål. Det er et forbanna slit, og ingen som ikke har vært gjennom det selv, kan virkelig forstå dimensjonene av det.

 

Vi er noen tøffe jenter (og gutter), og det beste av alt- når de deilige barna kommer, tåler man gjerne en ekstra skrikenatt og trassige småtasser. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på veien vi måtte gå for å komme hit vi er i dag. Jeg unner ingen den tøffe tiden, men den takknemligheten vi føler i ettertid er ubetalelig.

 

Nå ser jeg at dette innlegget er det lengtste EVER! Jeg beklager det.

Dette kunne jo vært sagt med tre setninger:

1. Jeg merket ingen forskjell hva angår symptomer

2. "dårlige" egg kan være gullegget!

3. negativ test betyr ikke alltid at håp er ute.

 

Tastaturet bare hamret i vei av seg selv:)

 

Jeg ønsker dere alle sammen lykke til i bøtter og spann. Og så håper jeg at veien mot målet blir kortest mulig!

 

Mange gode tanker fra en (for tiden) dødssliten, men lykkelig tobarnsmamma.

 

 

[sitron72]

Hei MaliMali,

og tusen takk for et oppmuntrende og godt innlegg. Akkurat det jeg trengte å lese nå etter en rævva dag hvor jeg er spesielt drittlei alt dette styret. Godt å få opp håpet og ikke minst optimismen og realismen litt igjen.

Så igjen tusen takk!

Hilsen Sitron.

[Nurket1 - prøver 2010]

Skriver under Sitron som vanlig...godt å lese..

 

Det med å klare det selv kan nok stemme for noen...men for os som aldri kan bli gravide på egen hånd teller ikke det...dessverre...

 

Herlig historie...godt å lese i dag som jeg fikk en sutrete mail av en venninne som..."UPS...we did it again.." Stakkar var blitt gravid igjen (nr. 3) og syntes det var noe dritt... ($%%$##%///(((//())

 

Sukk hvem fordeler babyer? De bør finne seg en annen jobb...

 

[sitron72]

Uff var hun blitt gravid med nr. 3... Stakkars. Nå blir vel livet et slit for henne. (Sarkasmen ligger i tjukke lag her!)

Godt sagt - de som fordeler babyer bør finne seg en annen jobb!

[Nurket1 - prøver 2010]

Jepp dårlig opplæring...særlig avdeling logistikk...

 

Tror jeg er litt Sitron 2 i dag :-)

 

 

[Lady-alice]

 

Hei MaliMali-

Tusen takk for kjempe fint innlegg..kom en liten tåre her..

Setter stor pris på alle som kommer med oppmuntrende Lykke historie=) gir håp til oss andre som er gørr lei all venting,gråt,ruging,negativt svar.. ja..you name it...

 

Igjen tusen takk.

 

ønsker deg og din familie alt godt..

 

klem fra 6 snart 7 års sliter=/

[Vicy]

Hei MaliMali,

Kjempefint at du tar deg tid til å skrive selv om du har oppnådd målet. Innleggett ditt var veldig oppmuntrende! Takk!

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

Det er bare en ting å si om dette innlegget: TUSEN TAKK;)

Utrolig flott innlegg som faktisk rørte meg ganske mye...

MYE bra du hadde på hjertet, og er kjempetakknemlig for at du delte det med oss her inne.

Og du..Gratulere så masse som 2-barnsmor:)

Ha en fin dag:)

 

Stor klem fra meg til deg;)

[xwoman]

Takk for et flott innlegg! Det gav meg virkelig håp, noe som jeg trengte nå.

[Frid78]

Hei hei!=)

 

Tusen takk for utrolig oppmuntende innlegg!Det er så godt å høre sånne solskinnshistorier!=)

[★tøysekroppen&prinsene★]

takk for at du delte malimali!!))

 

dette ga håp..du beskriver mine egne tanker enkelte steder!!snodig....

håper jeg og flere med meg kan få komme tilbake til bim å skrive ett ligende innlegg i framtiden!! )))

 

takk.....

[håpefull *er mamma*]

Godt å få noen gladhistorier servert:-)