Dere med nattevåkne babyer!!

[Snabeltann]

Hvordan ser kvelden/natten deres ut? Min lille sovner ikke før i 3-tiden, de siste dagene har det vært før 4, og det er jo helt krise! Skjønner ikke hva jeg gjør gæærnt, storebror la seg i ti-tiden på dette stadiet. Mini blir åtte uker på fredag. Han små over hele dagen, men ikke noen kjempelange økter, han spiser hver 2-3 time og han er myye våken hele kvelden. Men legge seg, nei, det skal vi ikke.. Går dere inn på soverommet? sitter dere i stua? Jeg blir såååå frustrert etter å ha sittet i fire timer inne på et mørkt soverom og han enda ikke sover.. har lissom forhåpninger hver natt om at I DAG må han jo sovne, han har vært sååå mye våken, men det skjer jo aldri.. er jo vesentlig bedre å sitte i stua og se på TV egentlig. Men får han seg en power-nap her nede er jeg redd han holder det gåående til daggry. Tips om å snu døgnet riktig vei mottas med takk.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Huff- jeg vet SÅ godt hvordan du har det nå, Milly Vanilli!! Dette var som å lese om mine første uker med flisa- bortsett fra at hun sov minimaaalt på dagtid også.. Hun sovnet aldri før kl 03- 04 tida, og sov da helt til 13-14 tida, med mat innimellom. Helt omsnudd døgnrytme med andre ord, og til å bli totalt sprø av. For oss bedret det seg noe ved 8 ukers alder, da sovnet hun gjerne i 01-tida istedet (i en liten mnd, før det igjen falt tilbake til tilnærmet gammel rytme) Dette sammenfalt med ammeslutt og overgang til MME, men vet ikke om det hadde en sammenheng.

 

Jeg vil imidlertid råde deg til å gjøre det stikk motsatte av det som er den gjengse anbefaling- for jeg kan LOVE deg at man blir sliten og sprø i hodet av å sitte i mørket natt etter natt på et kaldt soverom og tenke hver kveld at "denne kvelden skal vi få det til". Bare for å oppdage at man IKKE kommer seg i seng før kl 04 denne natta heller, til tross for at man har fulgt alle rådene i boka om mørke, kveldsrutiner, lite service osv.. For slike ting har dessverre minimal effekt på så små babyer- de har sin egen rytme og er fornøyd med den! Eneste som kan funke (ifølge MIN erfaring ihvertfall), er å vekke ham for mat hver 3. time på dagen.

 

Så mitt råd- sett deg i stua, m dempet men koselig belysning, se på noen serier eller TV, og PRØV å gjøre det beste ut av situasjonen! Det angrer ihvertfall jeg veldig på at jeg IKKE gjorde- det beste for oss alle hadde vært om vi bare innfant oss med situasjonen og prøvde å slappe av med det, og ikke hele tiden stresset mot det umulige målet om legging kl 20...For det er utrolig slitsomt å jobbe mot et mål, kveld etter kveld etter kveld, bare for å innse til slutt at det var fånyttes, at man likeså godt kunne latt vær å sitte der i mørket time etter time.. For det VIL gå seg til etterhvert, av seg selv, og i mellomtiden får man bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selvom den føles helsvart der og da!

 

Jeg satt i halvmørket på soverommet, uten noe som helst stimuli (annet enn barnefars snork), i natt etter natt etter natt i over 8 uker. Jeg hadde kveldsrituale hver kveld, med bading og kos og stell- men LIKEVEL sovnet ikke jenta mi før klokken nærmet seg 04- okke som!!

 

Etter 8 uker orket jeg ikke mer, ble jo helt deppa av å sitte der alene i mørket, så tok med meg flisa ut i stua istedet. Dempet belysning og TVen lavt på i bakgrunnen. Så små babyer ser jo ikke på TVen uansett, og litt bakgrunnslyd er jo bare positivt å venne dem til. Omtrent samtidig begynte flisa endelig å sovne litt før- kl 01 istedet for 04. Dette til tross for stue og TV altså.

 

Jeg fikk etterhvert råd av Karin Naphaug, men da var flisa blitt 5 mnd gammel allerede. Rådene hun ga, var i hovedtrekk å vekke henne kl 07 hver dag- ut i dagslys og "tvinge" henne til å være våken i en drøy time, halvannen, gi mat og starte dagen liksom. Og prøve å legge kl 21, for så å forskyve det tidligere og tidligere. Men da var flisa som sagt 5 mnd gammel, og det er vel for tidlig å begynne sånn med en 8 uker gammel baby vil jeg tro...Så mitt beste råd er vel fortsatt å bare PRØVE å gjøre det beste ut av situasjonen, og trøste seg med at det sikkert snart snur for dere også!

 

Lykke til!!!! og hold oss oppdatert- kan jo hende at dette bare er en liten fase, som så mye annet i babyverden =)

 

(dette ble langt, men har kopiert det fra en tilsvarende tråd her inne for litt siden- samme problem, derfor samme svar;)

 

[25 år gammel mamma]

Hei.

 

Skjønner veldig hva du snakker om... Min startet slik for 1 mnd ca,blir 3 mnd denne uka. Det verste er egentlig at han vekker storebror ved å skrike så veldig høyt... Vi skal prøve kiropraktor idag siden jeg tror han kan ha kolikksmerter!

 

Føler også at jeg kan like gjerne være oppe 24t i strekk,legge meg gjør at alt virker mye verre. Dette er jo for at man forbinder senga med litt søvn,men det er mang en natt som jeg bare ligger og maserer den lille og ingen søvn. Kjenner jeg blir irritabel ovenfor de andre i huset og det er ingen bra situasjon... Så håper kiropraktor hjelper!! Håp hver kveld om at idag blir det mye bedre,men samme rituale som natta før!!

 

Lykke til med din,men noe råd har jeg desverre ikke,har prøvd alt m ulig selv som ikke har virket

[Snabeltann]

Takk for lange fine svar. Ligge og høre på samboerens snork ja, natt etter natt, lite moro. Og minin vår blir også sur når jeg prøver å tvangslegge han, og vekker storebror.. Får han ligge i armen er hanbare blid, men ned i senga, nei HOFF! noen ganger får jeg han tilslutt over i sin egen seng, men som regel sovner jeg i en eller ane håpløs posisjon i senga vår, da er jeg så trøtt at jeg antagelig ikke vet hva jeg gjør. I natt vekte jeg samboeren (han sover som en stein) i frustrajon og sa "hadde jeg visst eg hadde fått en sånn her urokråke så hadde jeg aldri fått flere barn"!--åå, er jo sånn man føler det der og da, men mener det jo selvsagt ikke. Storebror ssmåkrek fra 16-22 hver dag. Men så sov han i det minste. Vet sannelig ikke hva som er verst egentlig Ja, alt går over. TÅÅÅLMOODIGHET, men fy søren så frustrererende. I dag flytter jeg ned i stua!! Tar med meg dyna mi. Når han til slutt sovner her nede, burde jeg bare bli her, eller lirke med meg han opp trappen opp på sovereommet? Frykter han våkner igjen da, og holder det gående i fire timer til.. Legge han i vogna her nede og bære med meg bagen opp? Eller sammen med meg i sofaen? Å herre det er slitsomt å være småbarnsmor, men Gud så glad jeg er i han.