Noen som har erfaring med kronisk syk potensiell bf?

[Cornetta]

Det har tatt litt tid før mannen min endelig har kommet på gli, og mye av grunnen til det er nok at han lever med en kronisk sykdom. Han er i fullt arbeid på tross av dette, og det går ganske bra, men han er (ikke usannsynlig med god grunn) bekymret for å skulle ha foreldreansvar.

 

Det er jo en reel mulighet for at han kan komme til å gå på en skikkelig smell når vi evt kommer i småbarnsfasen, og kanskje i verste fall måtte uføretrygde seg helt eller delvis.

 

Jeg hadde satt stor pris på om noen har erfaringer å dele, både i forhold til valget om å få barn i en slik situasjon, og i forhold til småbarnstid med syk far.

[2 gull-ett i vente <3]

Hei!! Mannen min var også veldig treg til å bli med på babylaging sv den enkle årsak at han har en alvorlig kronisk sykdom. Jeg synes selv at jeg var tålmodig og "ventet" i 3 år før han vill prøve på en;) men en må bare respektere det valget også. I vårt tilfelle så slet han veldig med utmattelse i tider og da var tanken på barn heeelt fjern. Vi inngikk en avtale(jeg var veldig babysjuk ja.... om at jeg skulle ta alt av nattevåk og det meste praktiske med ungen., han trenger mye hvile så dette ble avtalen vår- jeg og babyen flyttet på eget rom på natten slik at pappaen fikk sove i fred-funket bra for oss, han måtte jo på jobb på dagtid. ellers så fikser jeg det meste me ungen- ungene- ja fikk faktisk to stk på under to år:) sistnevnte unge var det pappaen som foreslo-men kun hvis jeg ville:) Som han sier så kunne han tenkt seg maange unger med meg- men han vil ikke være pådriver for å foreslå å få barn fordi han ikke kan bidra så mye- så han vil ikke presse meg for senere å få høre at han bidrar så lite med barna.....

Jeg skkjønner hans ståsted og han skjønner mitt- jeg vil gjerne ha en til om noen år- han ikke....da blir det nok ikke.

jeg kjenner at jeg til tider er veldig sliten med "alene"ansvaret for to små i perioder, men jeg har ikke ville vært uten, jeg tror også at når man diskuterer slike ting/problemer på fårhånd så er det myyye enklereå stå på valget når tøffe dager kommer, for de kommer..

bare spør hvis det er noe mer:)

[Cornetta]

Hei!

Takk for svar! Godt å vite at det ikke bare er meg som er i denne situasjonen. Jeg innser at jeg bare må forberede meg på worst case scenario der jeg må regne med å ta det meste med ungen(e, håper jo på flere. Han ser det praktiske med bare to, jeg ser fordelene med tre søsken. Men den diskusjonen har jeg valgt å skyve litt foran meg, må jo først få en) og så bare ta alt han kan bidra med som bonus.

 

Jobben hans er å være katastrofetenkeren, mens jeg av og til kanskje er litt vel avslappa innimellom. Han er flinkt til å dra meg litt ned igjen til jorda ved å diskutere potensielle problemer. Men et av de vanligste argumentene mine er at det mange som har vesentlig mindre ressurser og med større problemer som greier familielivet helt fint. Jeg ser ikke noen god grunn for at vi ikke skal klare det.

 

Jeg er 100% sikker på at han kommer til å bli en fantastisk far, bare han greier å innse at barn kan være et alternativ også for oss. Jeg tror tanken bak å holde igjen er at han har lyst til å gjøre noe skikkelig når han først begynner, og føler på at han kanskje er nødt til å fire på kravene til seg selv, altså godta at han ikke alltid kommer til å kunne gjøre like mye for/med barna som han ønsker.

 

Mange tanker og ingen spørsmål egentlig, men godt å dele bekymringer.

[Ja73]

Heisann Jeg har en uføretrygdet mann og er selv i et såkalt lavtlønnet yrke, og vi har pr i dag 2 barn, og klarer oss godt. Det kommer an på hva den kroniske sykdommen til bf er, i vårt tilfelle har han hatt kreft og klarer ikke lenger å arbeide. Men og det er et stort men vi prøver å se positivt på situasjonen vår , at vi har en hjemmepappa som klarer det meste så lenge han kan ta ting i eget tempo. Yngste barnet (5 år) har alltid hatt pappaen sin hjemme på fulltid og slipper å gå fullt i barnehage og skal heller ikke gå i sfo når det blir skolestart neste høst. Dersom det finnes en støtteforening for bf sin kroniske sykdom kan det være lurt av deg å kontakte den for å få råd og eventuelt treffe par i samme situasjon som dere, så vil han nok innse at verden ikke går under selv om man har barn og er syk.