Tirilgirl/1MA + en i hjertet:

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Hvordan går det med deg?

Har tenkt sånn på deg de siste dagene =)

 

Ville bare gi deg en skikkelig varm klem igjen =)

 

Stor varm knuse-klem fra

[Mamma`n til Ole Kristian]

Også må jeg grine litt igjen......vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg:)

 

Nå skulle jeg faktisk inn og skrive en hilsen til deg, og vips der var du:)

 

Joda, det går bedre kjære deg. Var nok litt flere ting som gjorde at jeg gikk litt langt ned i kjelleren denne gangen. Min kreftsyke mor, svigermor med alzheimer som ikke vil være med på at hun er syk og trenger hjelp, pluss at det kom over over meg en sorg for de vi har mistet. Særlig han første. Han skulle liksom vært 5 mnd. nå, så jeg har nok fått en reaksjon på alt tror jeg:/ Og det slo meg litt ut......

 

Men ser litt lysere på det nå, har begynt på andre dobbel pergokur i dag og skal også begynne på Metformin. Insulin resistensen lå litt for høyt i forhold til det og få modne egg. Så da prøver vi den varianten også Pluss at jeg skal bli flinkere til og spise oftere og bedre mat og komme igang med trening igjen:)

 

Men det ble noen deppedager og mye tårer skal jeg si deg. Fastlegen min har sykemeldt meg for en tid, synes vi hadde hatt litt vel mye en stund. Pluss at det er fryktelig mye pes på jobben, masse tunge veldige syke pasienter. Mange svineinfluensa syke mennesker......

 

Jeg tenker også mye på deg. Har vært litt inne og lest i dag, men har vært en del i telefonen og fått ordnet med at mamma skal komme inn til blodoverføring på onsdag. Og sittet i kø til min egen fastlege og snakket med gynekologen også i dag. Hentet medisiner på apoteket og gått meg en lang tur. Og vips hadde den dagen gått. Min mann kom akkurat inn døren, jobbet sent for å få ferdig noe de måtte ha ferdig.

 

Siste mensdag i dag og den har vært rar. Blødde veldig masse koagler......synes dette var merkelig og tok det opp med gyn. Hun mente dette kunne ha med pergo bruken og gjøre.....det er som du sier min kjære venn, det er ikke bare bare med alle disse hormonene vi putter i oss......

 

Men forstår du ikke har fått noe mer positive tester og er litt ned pga dette, forstår deg så alt for godt:) Men klart det blir vår tur en dag, når vi kanskje klarer og slappe av og ikke være så opphengt i dette......men det er lettere sagt en gjort:)))))

 

Håper du har det fint og koser deg med dine:) God bedring og håper du er på bena igjen, men ikke ha dårlig samvittighet for å være litt hjemme og komme til hektene skikkelig........

 

Stor varm klem fra meg:)

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Ååååååå Tirilgirl/1MA + en i hjertet:

 

Du er bare såååå skjønn og herlig og jeg er så glad for at jeg har "truffet" på deg her på BIM!!!

 

jeg får så vondt av deg når jeg leser hva du har gjennomgått de siste dagene - det må være utrolig tøft både fysisk og psykisk. Og alt det som foregår rundt deg i privatlivet ditt - din egen kreftsyke mor og svigermor - gud så vanskelig du må ha hatt det =(

 

Du har nok fått en skikkelig reaksjon på det meste nå ja - og det er helt naturlig - vi er da bare mennesker og det skulle bare mangle at man får både oppturer og nedturer, vi er nok ikke så flinke til å takle nedturene - det stilles så høye krav til oss i dag, og vi er nok ganske så flinke til å tille høye krav til oss selv også, men innerst inne er vi alle sammen bare en liten jente (eller gutt) som trenger å bli tatt vare på og få kjærlighet... Det virker jo som om du og din mann har det veldig godt sammen - så sett fokus på det og vær litt sammen du og din mann - ta godt vare på hverandre nå, gråt ut på hans skuldre, kanskje dere skulle tatt dere litt fri sammen og reist bort litt?? Skjønner jo at det kan være vanskelig slik situasjonen din er med mor og svigermor, men kanskje bare for en dag eller to?? Så dere kan komme bort fra alt det triste som har skjedd hjemme, ta en deilig middag, eller spa-behandling, eller overnatt på ett hotell og bare vær kjærester... Glem alt av familieforhold - kanskje det kan hjelpe til å sette ting litt i perspektiv. Å tenke hva som er viktigst akkurat nå og så må jeg også si at nå skal du være litt egoistisk og bare tenke på deg selv - ikke ta hensyn til "alle andre" - det er vi altfor flinke til i en ellers så hektisk hverdag - man tar hensyn til alt og alle andre og så "glemmer man seg selv" og nettopp DU er viktig - DU betyr noe, vet ikke helt om jeg greier å få frem det jeg vil - jeg prøver vel bare å si at nå må du ta godt vare på deg selv!!!

 

Jeg er glad for at du er blitt sykmeldt for en periode - ta en dag av gangen og gjør noe hyggelig innimellom alt det praktiske som må ordnes/fikses ifht familiære anliggender.

 

Jeg har selv sykdom hos begge mine foreldre (uten sammenligning forøvrig da) - og svigermor er helt sprø og gal - bokstavelig talt, hun har vært innlagt på akuttpsykiatrisk avd på .... i Buskerud over 4 mnd - deretter overført til langtidsavd og ifjor overført til ett gamlehjem da hun ikke er istand til å ta vare på seg selv - det har vært mye frem og tilbake, innleggelser, hjemmeperm osv, osv - med truing av å ta livet sitt til andre små ting, legene har ikke peiling på hva de står overfor, det er hentet inn eksperthjelp fra både universitetet i Oslo, samt andre sykehus og de greier ikke å skille mellom psykisk syk eller begynnende alzheimer (men hun er motsatt da, sier at hun er syk og graver seg ned, og vil ikke ta imot hjelp fra andre) - uansett, så vet jeg godt hvordan det er å ha forstyrrende elementer i livet, og jeg vet hvordan det er å "glemme seg selv" midt oppe i det hele og ta hensyn til alt og alle andre, ikke minst jobbmessig, vi er jo super-kvinner som kan og mestrer alt(!!!) men på ett eller annet tidspunkt i livet er man mer sårbar enn andre ganger og da må man få lov til å få ut reaksjoner, gråte litt og synes synd på seg selv - det har vi bare godt av!!!

 

Du har opplevd mye og nå trenger du litt tid for deg selv - bruk tiden fornuftig - og sørg over de du har mistet, kanskje du ville hatt godt av å snakke med noen?? Jeg går jo fortsatt til samtaler med en psykiatrisk sykepleier jeg da hver tredje uke - og jeg synes det er alright - selv om jeg gråter i hver samtale vi har - så får jeg litt annet perspektiv og litt andre synsvinkler på ting og tang - kanskje det kunne være noe for deg også? Jeg ville nå råde alle uansett årsak til å ha en "tredjemann" som man ikke kjenner til å kunne snakke om alt og ingenting til, trivielle ting, hverdagslige ting - synes det er godt å kunne snakke om alt det som opptar meg - bare noen tanker fra meg altså =)

 

Ellers er jeg også sykmeldt - jeg føler meg så sliten generelt og jeg aner ikke om det er pergoen som lurer meg, pms, hormoner generelt, press og stress på jobben, hektiske hverdager, styr med enten mine foreldre eller svigermor og det praktiske rundt det - kropp og psyke henger jo sammen - så føler selv at jeg trengte noen dager å komme meg på.

 

Ville også bare si at jeg ønsker deg alt godt - ta nå godt vare på deg selv og så har du jo mailadressen min hvis du vil skrive noen ord privat vet du =)

 

Nei, nå er klokken så mange at jeg nesten må gi meg - skal tidlig opp og levere en viss lille snuppis i barnehagen i morgen =)

 

Som sagt send meg en pm eller privat mail hjem hvis du ønsker å "prate mer" - jeg vil gjerne være her for deg!!!

 

Stoooooor trøste-knuse-klemme-på varm klem fra en som har blitt veldig glad i deg... =)

[Mamma`n til Ole Kristian]

Nok en gang, tusen tusen hjertelig takk for dine varme ord og tanker:)

 

Kommer til og holde kontakten på mail vi to:))))) Kan jo ikke leve jeg uten fine gode råd og oppmuntrende ord. Samtidig som jeg kan skrive til deg når livet ikke er så lett.......og det samme gjelder vis a versa!!!!!!!!!! Og det håper jeg du gjør!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Varm klem fra meg:)