Flere med temperamentsfulle barn?

[epla]

Vi har fått et barn med lyd, som en kompis så treffende uttrykte det. Snuppa er blitt ni mnd, og viljen og temperamentet er det absolutt ikke noe å si på! Hun sier meget klart fra dersom det er noe hun ikke liker eller er enig i. For eksempel: Jeg går med hjertet i halsen og angst for at hun skal sette i gang hver uke på babysvømminga. Å bade er kjempegøy - å bli kledd på i garderoben etterpå er absolutt ikke det!

Jeg skjønner jo at det bare er sånn jenta er - selv om jeg overhodet ikke kan forstå hvem hun har det fra!

Mannen i huset mener hun bare får rase når hun setter i gang, altså at vi ikke skal løpe til og løfte henne opp hver gang. Han er jo imidlertid ikke hjemme med henne hele dagen, og jeg blir rimelig svett i ørene av levenet innimellom.

Flere som har sånne? Hva gjør dere når raseriet setter inn?

[M og Lille E]

Vi har også ei lita kruttønne! Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver! Har akkurat den samme angsten for påkledninga på babysvømminga, og påkledning generelt er ikke noe som går upåaktet hen her i huset! HUn liker heller ikke å sitt i ro i vogna når hun ikke er trøtt, ligge på ryggen på gulvet osv. PUH! Vet jo godt at babyer til en viss grad ER slik, men jeg er helt overbevist om - og har fått tilbakemelding på - at det er litt ekstra krutt i lillesnuppa.

 

Har ingen gode triks dessverre, her prøver jeg balansere hårfint mellom å unngå for mye leven gjennom å "lure" henne, og å bare bruke mamma-veto-retten og tvinge ting gjennom, slik at hun ikke styrer hele huset

 

Må legge til at hun bare er 7 mnd, men en aktiv liten sjel.

 

 

[epla]

Hehe, det var godt å høre at det ikke er bare vi som har fått en sånn! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver også. Påkledning er ikke noe gøy, spesielt ikke å tre i armene. Det er helt KRISE. Nå for tida synger jeg "hjulene på bussen" mens vi tar på uteklær, og det funker sånn noenlunde. Dersom jeg stopper vogna for lenge mens vi er ute og handler, får hele butikken vite at dette finner hun seg ikke i. Dessuten får jeg høre det hvis hun blir lei av å ligge på magen/ ryggen/ sitte oppreist og leke. Det går altså hett for seg et utall ganger om dagen! Håper inderlig hun roer seg litt etter hvert, ellers skjønner jeg hva vi får å stri med fremover!

[GreitÅVæreAnonym]

Åå, sånn er lillegutt her i huset også. Han er 9 mnd, og HYYYYYYYLER så man bokstaveligtal får ilinger i marg og bein og ørsus når han er misfornøyd eller uenig. Han hater å kle på seg (det har han alltid gjort), og hvis vi tar i fra han noe han ikke har lov til å røre, som fjernkontroller og mobiltelefoner blir det BRÅK. Må si jeg er veldig spent på hvordan han takler sinne ettersom han vokser. Tror vi får litt å bryne oss på....Det verste er at det tar så lang tid før han gir seg også.. Han er skikkelig stri og sta... Puh

[Mamma til gutt og jente:)]

Som jeg skulle skrevet det selv, sånn er gutten min og. HYYLER av full hals uansett hva det måtte være. Har øresus som bare det. Han har alltid vært sånn, han hadde aldri den spede såre spedbarnsgråten, han skreik av full hals fra dag 1. Er veldig bestemt, så vi må nok være veldig konsekvente etter hvert som han vokser til.... Får han ikke det han vil, så feier han unna alt inne rekkevidde og hyler. Men han er til gjengjeld en solstråle hele dagen ellers!

[tomat15]

Frøkna vår har også litt av et temperament. Har et helt annet lynne enn storebror. Får hun ikke vilja si sier hun klart i fra med et vræl.

Var i åpen bhg forrige dagen, en liten gutt prøvde å ta fra henne det hun dreiv med, hun vræla så høyt at hun skremte gutten som begynte å gråte sårt.

Hvergang vi tar fra henne noe hun egentlig ikke får lov til å leke med hyler hun i raseri.

Tror vi skal bryne oss litt mer på henne enn på storebror;-)

Hun er blid og glad og leker fint alene, men prøv bare ikke å hindre henne i det hun vil. Da får man høre det.