Å date nye menn mens en er gravid

[Anonym bruker]

Hei, jeg er gravid (27+1) og veldig lykkelig for det. Venter mitt første barn. Traff barnefaren i august 2008. Vi fant ut at vi ville prøve å lage et barn sammen. Så skulle vi se hvordan det gikk med oss. Jeg hadde ønsket meg mann og barn lenge, måtte "skynde" meg litt pga alder. Han ville gjerne gjøre meg gravid. Han foreslo det fort. Det har vært mye opp og ned. Jeg har opplevd at han ofte har behandlet meg med lite respekt. Han har mye kontakt med ex damer, flirter åpent med andre når jeg er tilstede, kalte forholdet vårt for vennskap iblant etc. Tror han er en mann som vil ha alle muligheter åpne. Jeg har gjort det slutt flere ganger. Det har vært et belastende forhold. Samtidig har jeg vært veldig glad i ham. Vi klarte altså å få meg gravid - og jeg er uendelig glad for det. Dette er det største i livet. Samtidig er det trist og sårt med en mann som ikke stiller opp. Ville så gjerne dele det å få barn med en mann. Nå blir jeg alenemor - og jeg klarer det. Bor midlertidig hos bf til jeg finner en leilighet. Det er vanskelig å bo her. Forstår at det ikke går med oss - han er over 50 år og kommer aldri til å forandre seg. Samtidig trenger jeg altså en mann. Jeg trenger støtte, nærhet veldig sårt nå. Vondt å ligge ved siden av en kald mann om natten. Etter at jeg ble gravid føler jeg mye større behov for nærhet, hudkontakt - og sex også. Selv om nærhet er det viktigste. Lurer på hva jeg skal gjøre... Impulsivt meldte jeg meg inn på en datingside. Ble kontaktet av en sympatisk mann - som jeg kan tenke meg å møte. Jeg har ennå ikke fortalt at jeg er gravid. Men sagt at jeg er i en spesiell situasjon og at jeg vil fortelle. Lurer på hvordan menn ser på det å date en gravid kvinne? Alenemødre finner jo nye menn. Spurte bf i natt om han synes det er ok at jeg dater nye menn nå. Han sa det var tullete. Egentlig vil han vel ha et åpent forhold til meg, se hvordan det går.... Men jeg har et barn i magen, og vil vite nå. Jeg sa i dag at han bare kunne date nye damer- og at jeg kanskje dater nye menn. Vel, dette ble langt. Hva synes dere? Kan jeg prøve å date nye menn nå?

[Anonym bruker]

Tenker dere i det hele tatt på barnet som skal komme? Dere oppførere dere som idioter, og skulle ikke hatt barn!

[Gjest]

Relativt sjelden en mann vil date en gravid kvinne og ikke kan jeg skjønne at det er i dine tanker heller. "Lykke til."

[Anonym bruker]

For det første så høres dette opplegget deres passe uansvarlig ut.... Du ville ha barn, han ville gjerne gjøre deg gravid, men som par er dere håpløse? Ikke noen ideell situasjon i noe henseende. Jeg synes dere begge virker tåpelige.

 

Når det er sagt, så er du jo gravid da, og baby kommer.... Jeg synes du skal konsentrere deg på å få orden på livet ditt og forberede deg på å bli mamma alene. Mannfolk er ikke viktig nå, klart du kan treffe noen og kanskje bli glad i ham... Men å gå på let fordi du "trenger" en mann virker for meg en smule desperat.

 

Få orden på livet ditt først, og se hva fremtiden bringer da. Gi deg tid til å få livet ditt på skinner i eget bosted.

Jeg kan ikke helt se for meg den helt seriøse mannen som ønsker å starte ett seriøst forhold med en gravid kvinne som atpåtil bor sammen med eksen. De fleste mannfolk er nok mer interessert i en kvinne som er ferdig med tidligere forhold og ikke er på "desperat jakt etter en avløser".

 

(ps. godt du har skjønt den karen som er far til barnet du bærer ikke er noe tess, det er i allefall ett skritt på veien.)

 

Beklager om jeg er skarp i meningene mine, men det er så sånn jeg ser problemstillingen din utifra de opplysninger og tanker du forteller om.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Fortell mannen din at det er slutt og flytt. Hvis han ikke ønsker du skal date noen nå, synes jeg det er forståelig. Du har hans barn i magen og jeg vil tro han synes det er ekkelt at du har sex med en fremmed mann mens barnet hans er i magen.

 

Er du veldig intr. i denne mannen du traff på nett, ville jeg tatt kontakt med han pr tlf og forklart hele situasjonen og evt avtale at dere fortsatt har kontakt uten at dette er "dating" frem til barnet er født. Du må i såfall ha gitt klar beskjed til din nåværende samboer.

 

Kan du ikke fortelle samboeren din om mannen du traff på nettet, ville jeg tatt kontakt med nettvennen og forklart situasjonen og gitt beskjed om at du ikke kan "treffe" han mer, før du har avklart alt med din nåværende samboer.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Kjære deg, dette høres tøft ut for deg!

Synes iallefall du skal komme deg bort fra denne barnefaren for han gir deg jo lite av det jeg forventer av et forhold iallefall...

 

Tror kansje det kan være lurt å være åpen for nye muligheter, men kan hende menn blir litt stressa hvis de oppfatter at du er veldig på sjekkern og høygravid. Hvis du finner den rette og han føler det samme som deg vil aldri et barn være noe problem, uansett om det er på utsiden eller innsiden ennå...

Kansje til og med lettere for den nye mannen å forholde seg til babyen hvis den er helt ny, da får jo dere bli kjent med den sammen...

 

Slapp av og nyt graviditeten, tror nok du finner en ny partner når du er klar for det!

 

[Anonym bruker]

Dere virker utrolig uansvarlige og umodne. Håper dette endrer seg når barnet kommer!

 

Jeg er også gravid uten å være sammen med bf (han dumpa meg da jeg ble gravid. hadde vært sammen lenge...) og det siste jeg tenker på er å date nye menn. Vi er alle forskjellige, men tror du det er lurt å dra en ny mann inn i livet ditt nå? Tenk deg nøye om!

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Og fint at noen var hyggelige også :-) Ble kanskje litt misforstått av noen. Men fikk ikke skrevet alt i innlegget heller. Bf og jeg har aldri vært samboere. Bor her bare midl til jeg finner ny bolig. Barnet er svært planlagt, etterlengtet. Det betyr alt for meg. Det er forholdet til bf som ikke fungerte, men i utg punktet ville jo begge at det skulle fungere. Jeg klarer meg uten en mann nå, har nok å tenke på og forberede. Men jeg savner en mann å dele livet med. Det er vel ikke så rart. Alt ordner seg jo :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg er spesielt umoden. Har ikke hatt mange forhold og ønsker som sagt en å dele livet mitt med. Jeg håpet jo at det skulle være barnefaren. Ønsker at barnet skal ha en pappa som er tilstede. Jeg tenker tydeligvis annerledes enn noen/mange her, det er vel derfor jeg får så mye kritikk. Jeg tåler det :-) Nå kjenner dere bare en liten del av historien.

 

HI

[Anonym bruker]

Har da ingenting med umodenhet og gjøre, ikke alle lever a-4 livet.

Jeg har alltid vært alenemor , ville ikke det men det ble slik fordi bf er en idiot.

Jeg syntes godt du kan møte denne nettfyren.

Jeg traff min mann på nettet. Han er det snilleste mennesket i hele verden.

Alle slags mennesker er på nett nå for tiden.

Men vær forsiktig, barnet ditt kommer først

Få først alt på plass , kom igang med livene deres (du og babyens liv)

 

Så kan du date. Fordi du trenger all din tid til denne lille.

Vet du vil ha en og dele alt med, men faktisk så er det litt deilig og være alene med barnet sitt også, færre ting som opptar deg , mindre evnt krangling. Mindre irritasjon

Vi vet jo alle at menn kan irritere oss veldig.

 

Jeg ønsker deg lykke til :

Gratulerer med graviditeten.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Kjente igjen meg selv i innlegget ditt, så tenkte jeg skulle fortelle kort om en opplevelse jeg hadde da jeg var gravid.

 

Jeg var 22 år, sammen med barnefar i en kort periode, og ble uplanlagt gravid. Prøvde en stund å få ting til å fungere pga barnet, men forholdet med BF var dømt til å mislykkes, selv om vi hanglet oss gjennom det meste av graviditeten...

 

Gjennom chatting på nettet (ikke noe date-side) møtte jeg en mann, og vi fikk etter hvert en fantastisk kontakt. Fortalte ham om situasjonen min, og vi pratet om alt. Han var singel, og etter hvert (uten noen gang å ha møttes) ble vi begge følelsesmessig involvert.

Han gikk så langt at han fortalte meg at han ønsket et forhold til meg, ta seg av barnet mitt som sitt eget osv...

 

Jeg avgjorde at jeg ikke ville møte ham, fordi jeg følte det ble helt feil, og det såret ham så mye at han ba meg kutte kontakten med ham så han kunne komme over meg... Jeg har angret noen ganger, fordi vi passet veldig godt sammen på alle måter, men vet at det ville være helt feil tidspunkt i livet å starte et forhold.

 

Jeg fikk først en kjæreste når barnet mitt var over to år, og ble samboer da han var over tre. Han er den beste pappan barnet mitt kunne fått, og nå planlegger vi søsken også, så- jeg ville hvis jeg var deg, kuttet ut både barnefaren og andre menn, og gjort alt for barnet mitt i en periode.

 

Man kan alltids få en kjæreste, men et barn setter man ikke på vent....

[Anonym bruker]

Gratulerer med graviditeten! Jeg skjønner dette er svært så etterlengtet. Jeg mistenker også at du er "godt voksen"?

 

Jeg ville, som de andre over her foreslår, funnet meg et sted å bo før du begynner å tenke på å date. Grunnen er at siden du så gjerne vil ha litt selskap, så er det altfor lett å bare "flytte inn". Jeg ville kjøpt, ikke leid. Det er viktig å tenke på fremtiden her, og en leilighet eller hus er den beste invisteringen (som regel). Da er det også lettere å holde litt avstand til nye menn, og det tvinger deg til økonomisk selvstendighet (uten at jeg vet noe om din økonomiske situasjon, selvfølgelig). Det siste er viktig for barnet ditt. Det er ikke riktig for barnet at du ikke har et rimelig stabilt liv og hjem.

 

Dersom du er helt klar på å flytte for deg selv, og ikke finne en potensiell samboer, så ser jeg ikke noen grunn til at du ikke skal kunne date dersom rett man kommer din vei. Man må jo gripe sjansen når den byr seg. Alikevel ville jeg vært _svært_ kritisk og spurt deg selv om dette virkelig er noe manneemne for deg. Ikke kast deg over ham, selv om han skulle akseptere graviditeten og barnet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nei, vent til etter du har født og henta deg inn etter svangerskapet. Uansett så vil man få mer enn nok med baby første tiden uansett, har ike tid til mannfolk og mas da. Trolig er de fleste mannfolk som er mulig å huke i slike situasjoner ikke de som er verdt å beholde, joda, finnes unntak, men i det store og det hele er det ikke naturlig for menn å date gravide kvinner.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker bare at jeg ALDRI I VERDEN hadde orket eller giddet å engang tenke på å finne meg en ny mann under en graviditet.. Herremin, kan du ikke bare konsentrere deg om deg, ditt ufødte barn, tilværelsen, bygge mammarede, alt det der..

Jeg synes uansett at du bare skal blåse i menn akkurat nå, du har viktigere ting å tenke på! Ta nå en ting av gangen, fokus på baby, fødsel og barsel

 

En annen grunn til at jeg synes det er idiotisk å treffe nye mens man går gravid, er at det kan skje mange ting man ikke er forberedt på..prematur fødsel, sykt barn, lengre sykehusopphold, komplikasjoner under fødsel/ks osv osv.. Ting som KAN skje, sier på ingen måte at noe av dette vil skje deg! Men, jeg har i hvert fall lært meg å tenke hva hvis..opplevd mange uforberdte ting selv ift å få barn.

HVIS noe skulle skje... kanskje ikke så greit å ha en inne i det hele som du har kjent bare et par mnd..da har du nok med deg selv og barnet

 

[Anonym bruker]

Beklager men du virker ikke helt rasjonell. Lage barn og SÅ se hva som skjer med forholdet.....eh!!!!

Hva med å tenke på at dine relasjoner til menn i årene fremover vil påvirke ditt barns opplevelse og inntrykk av hva som er normalt av forhold. Hvis du til stadighet innleder forhold til menn av grunner som likestilles av hvordan man bestemmer dagens middag........barnet ditt vil vokse opp i god tro om at dette er normalt.

 

Er det slik du vil ha det?

 

MÅ du ha en mann til en hver tid?

[Anonym bruker]

Var singel som gravid , og singel som mamma.

Menn har IKKE noe imot og bli stefar!!

Jeg møtte fullt av menn som ville ha oss begge og gifte seg og stifte familie.

Er ikke stolt av dette med fullt av menn....

Men det er sant. Du trenger ikke ta han der du snakker om nå bare fordi du er redd ingen andre vil ha deg.

Fordi menn bryr seg lite om at man har barn.

Helt sant !

Finnes Mange menn som vil ha familie. Mange.

Ikke stress , en mann finner du alltids.

[Anonym bruker]

Herregud du over her.

Man kan ikke planlegge alt her i livet skjønner du.

Ja det med og få barn burde planlegges, men det er ikke alltid såå enkelt.

 

Man kan ikke planlegge at barnefar oppfører seg ordentlig.

For han er sitt eget menneske.

Og gjør som passer han, dessverre.

Han kan ha vært perfekt , for så og frike ut når barnet er født, slikt vet man aldri.

Må bare gjøre det beste ut av livet.

 

Og barn tåler mye de, de må også lære livets realiteter.

til en grense SELVFØLGELIG !

[Anonym bruker]

Så fint at mannen din nærmer seg 70 år når barnet er konfirmant:)

 

Lyke til..

[Anonym bruker]

Jeg mistenker sterkt at HI har blitt gravid fordi det begynner å haste for henne, og at bf er brukt som "donor". Helt fint det da! Det er jo mange kvinner i dette landet som drar til Danmark og gjør omtrent det samme. I dette tilfelle synes til og med bf at ordningen var helt i orden. Dvs at barnet faktisk får beholde kontakten med sin biologiske far. Virker som om han er en helt greit type også, selv om han har et par problemer med å binde seg til moren ;-) Correct me if I'm wrong!

 

anonym, 13:24

 

 

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg syns det er mange her som velger å misforstå hovedinnlegger. Slik som jeg kan skjønne har HI nærmet seg en alder hvor det begynner å bli på tide å tenke på barn, og har funnet seg en som har vært villig til å hjelpe henne med det, men som siden har vist seg å ikke duge til så mye annet. Det å få barn er en ganske livsomveltende greie, og jeg skjønner at du, HI, kanskje på mange måter ønsker å finne deg en ny mann for å ha noen å dele gleder og sorger, og ikke minst ansvar med.

Når det er sagt, så må jeg nesten være enig i mange ovenfor her, og si at jeg tror det eneste du bør fokusere på nå fremover, er barnet ditt!

Og han fyren som har gjort deg gravid, og funnet ut at han ikke gidder mer, syns jeg du skal kutte ut tvert. Det er kanskje stygt å si, men jeg vil tro at det er bedre å ikke ha en pappa, enn å ha en pappa som aldri kommer til å stille opp, men alle skuffelsene det medfører for et barn...

 

Gratulerer med graviditeten og lykke til videre!

[Anonym bruker]

Godt at noen forstår meg! Enkelte misforstår også. Barnet mitt kommer selvsagt alltid i første rekke! Har ønsket meg barn i mange, mange år. Har enormt sterke følelser for babyen i magen min! Jeg formidlet bare at jeg ønsket noen å dele det med. Jeg hadde ønsket meg en mann som kunne stryke meg over magen iblant (jeg gjør det hvertfall masse selv!) og støtte meg. Alder, ja. Jeg kunne ikke vente så veldig mye lenger med barn. F@ntemusa har rett i det. Fant ikke den rette, vurderte Stork. Men ønsket meg så inderlig både mann og barn. Så traff jeg altså bf. Han foreslo det med barn først, sa vi kunne se an det med oss. Jeg ønsket meg hele tiden en mann å ha et ordentlig forhold til. De gangene jeg hadde gjort det slutt, holdt jeg meg unna. Da maste ham; "Har du eggløsning nå?", "Du har vel ikke så mange egg igjen". Det er vel heller slik at han har brukt meg for å spre genene sine først og fremst. Han har nok vært glad i meg også. Da jeg var 8 uker på vei - dro han utenlands på ferie/jobb. Han hadde sex med en dame som han hadde gjort gravid 2 ganger før han traff meg. Den utenlandske damen (som også jobber for ham) mistet imidlertid begge gangene. Det er sårt at han ennå ikke har fortalt sine voksne barn og gamle mor at han skal bli pappa igjen. Jeg spurte en gang hvordan han trodde de ville reagere, han sa at den yngste sønnen ville nok synes det var kult at han spredde genene sine! Vi har nok hatt forskjellig utg punkt. Men det legger jo ingen demper på den store gleden over barnet i magen min! Det med å se etter en annen mann nå; impulsiv tanke. Ambivalent. Men trengte å lufte tankene mine. Takk for svar. Igjen: Godt at noen forstod meg!

[Anonym bruker]

Ja, og det var meg, HI, som skrev (del lange) innlegget over.