PCOS - et slag i trynet!

[venteline]

Var nettopp hos lege pga. noe jeg bare trodde var en soppinfeksjon. Har hatt endel uregelmessige mens og smerter, så ble sendt videre til GU på sykehuset. De forsikra meg om at dette var nok noe helt uskyldig, men at det var bedre og være føre var.

Diagnosen ble PCOS,noe som ikke var litt forventet engang!! Legen var ikke flink å forklare noe som helst, fikk beskjed om at dette ikke var noe farlig, og eneste bivirkning jeg kunne merke var at det kunne ta opp mot et halvt år å bli gravid. Første en gjør etter å få en slik diagnose er selvfølgelig å sjekke på internett, for meg var dette hvertfall selvfølgelig. Og etter det jeg har lest så er den informasjonen jeg har fått totalt feil!!!

Blir nesten sint her jeg sitter, og fortvilet. Samboeren min og jeg har nå prøvd i 1 år uten at noe har skjedd, men dette har jeg skylda på at jeg gikk på p-sprøyte. (Nå angrer jeg som en hund på at jeg noen gang brukte p-sprøyte! Siden den har sann innvirkning på fruktbarheten lenge etterpå..) Vi er virkelig klare for å bli foreldre nå, og nå ser jeg bare drømmen forsvinne sakte,men sikkert. Det er vanskelig og ikke vite noe som helst!

Hva er sjansene for å bli gravid uten hjelp når man har PCOS? Hva kan man selv gjøre for å bli gravid?

Jeg er ikke overvektig, men har litt ekstra rundt magen som er svært vanskelig å bli kvitt. Har litt hårvekst ved navlen,men ikke nevneverdig mye. Eneste symptom jeg har er mens som egentlig er fraværende. Humøret fyker opp og ned, kanskje det også er et symptom?

[Cathreen]

Hei

Har akurat fått vite det samme. Vi hadde et år uten prevensjon og noen vanvittige lange sykluser jeg hadde.

Bestemte meg for å kontakte fastlege, han henviste meg vidre til gyn....men der var det kø og hodet mitt holdt på å koke bort i tankene. Jeg bestilte da time på volvat og fikk umiddelbart time. Innvendig UL viste PCO. Jeg sa forsiktig at nå begynner jeg å grine...nei det skal du ikke sa han. Dette går bra...men fremdelses fokuserer jeg tankene mine på at...går det bra.

Du trenger bare litt hjelp sa han...men ikke hvilken...jeg skulle komme tilbake om 4 uker...mannen min tok sedprøve og alt var bra... dette var de lengste 4 ukene i mitt liv...hvor latter og tårer har vært om hverandre. og tanken er hvorfor meg...og det er ille at man blir misunnelig på venner som får sin 2 og 3. Bare jeg kan få en, samme hvilket kjønn..men enting er sikkert vi skal få det til. Jeg går daglig på folat og div omega 3 (gravid- en pakke med doser for deg som ønsker å bli gravid eller er).

jeg er heller ikke overvektig, har mens som kommer og går når den vil og det vil derfor si at kanskje vi med PCO ikke har EL like ofte som andre og at det da kan ta lenger tid.

Jeg har vært gjennom en kur nå provera 3 tab daglig i ti dager så pergotime en tab i 5 dager hvor etter dette vi har prøvd men jeg ble altså ikke gravid. så når jeg igjen får mensen er det 2 tabeletter pergotime i 5 dager og prøve på nytt. Om ikke dette går skal jeg visst bli lapraskopert (kikkhullskirurgi) for å svi av de små cystene og på den måten bli gravid innen 6 mnd på normalt vis ettersom eggene da har passasje for å møte mannens sæd.

 

Så kjære venteline, du er ikke alene vi har ikke eggløsning like ofte som andre. kanskje et år for andre friske er et halvt år for oss med tanke på hvor ofte EL. så ikke gi opp, den som ikke har noe å se frem til og å lve opp til har ingenting.

Prøver å fortelle dette til meg selv, og er iblandt vansklig å lytte til det man sier....men hva kan vi for noe annet enn å leve i håpet.

 

En dag er vi der med mennene vi elsker sammen med vårt nydelige nyfødte barn.

Og et råd, for jeg blei veldig deppa av å lese på internett, alle kilder er ikke pålitelige. Er selv sykepleier og har lest på sykehusets diagnose sider, det skal nok gå bra håper jeg.

Ønsker dere lykke til, og oppsøk gyn ville jeg gjort enten om du tar privat eller offentlig. for å få hjelp.

Mvh Cathy

[Cathreen]

Og jo det sto på sykehuset i vestfolds sider at 75% blir gravide etter gjennomføring av ulike behandlingsmetoder. Alder har også innvirkning på dette.

 

 

[Cim]

Likte veldig godt å lese det du skriver Cathreen om at vi en dag kommer til å være sammen med vårt nydelige nyfødte barn:). Det som er så vondt med å ha pcos, er jo at vi vet at det er problemer med kroppen. Tenker på dette hver dag, for akkurat som dere; er ønske om et barn enormt stort. Syntes det er veldig vanskelig når venninner spør om ikke vi skal begynne å tenke på baby snart. Jeg har ikke fortalt dette med pcos til noen andre enn mannen. Syntes det er et veldig sårt tema, og vil ikke at alle og en hver skal vite dette. Hadde syklusen vært på 28 dager hver mnd, og eggløsningen trofast hadde dukket opp, kunne jeg gjerne fortalt hele verden at vi prøvde å bli gravid. Men med pcos er det ingen garantier føler jeg.. Men prøver å trøster meg med at prøverør MÅ vel fungere dersom pergo'en nå ikke gir eggløsning.

 

Lykke til med dobbel pergokur

[venteline]

Ja,jeg var hos gyn. på sykehuset, var der jeg fikk diagnosen. Så nå har jeg time hos fastlegen min neste uke,håper på litt mer informasjon der. Det er ikke akkurat lett å sitte å ta imot informasjon etter et slikt sjokk, i tillegg til at jeg hadde en gynekolog som var særdeles dårlig i norsk! Jeg forsto så og si bare at jeg hadde PCOS, og at jeg ikke skulle dø av det. Heldigvis forklarte sykepleieren litt mer da jeg skulle gå, så jeg slapp hvertfall å tro at det var noe livstruende. Jeg har aldri hørt om PCOS før nå!

Så nå har alle p-piller og kondomer blitt kastet, selv om jeg egentli skal igjennom en kneoperasjon før vi skulle begynne å prøve. Nå tenker vi at skjer det så skjer det.. Sjansene er jo små, med tanke på at menstruasjonen er så og si fraværende.

 

Blir hvertfall spennende å høre hva fastlegen sier. Jeg håper i det lengste at det er blitt stilt feil diagnose.. Så går meg vel på en smell der!

[Cathreen]

Hvordan gikk det med deg?? bare en god tanke håper det hjalp på.

[Cathreen]

Takk gleder meg til å følge deg og dere andre vidre føler meg som ei falsk verpehøne bare går å ruger på egga uten atte noe skjer....men satser alle odd tar meg en del fri dager fra jobb om dagen...jobber jo med mennesker (er sykepleier) har igrunn nok med meg selv om dagen....men en dag blir det oss, en dag!

:) praying for a miracle for all uf us!!

[venteline]

Har nå vært hos fastlegen min. Godt å få snakke med et kjent ansikt som har vært med meg på både opp og nedturer før.

At de kunne stille en diagnose kun ved innvendig UL mente han ikke var helt korrekt, det skal bli tatt blodprøve også. Så jeg ble tappet for ikke mindre enn 11 rør med blod,som alle ble sendt videre til Oslo for nærmere undersøking.

Venter brev i posten fra fastlegen når prøvesvarene er komt tilbake.. Grur meg til det! Føles som jeg venter på en dom,at juryen har gått ut og diskuterer min dom.

Kanskje oppfører jeg meg som om det er verdens undergang å ha fått pcos. Det er det ikke, og jeg vet det egentlig veldig godt. Men det er noe å få vite dette,etter å ha prøvd å bli gravide i 1 år. Jeg er 25 år, og føler at tiden løper ifra meg. Må jo egentlig vente med å bli gravid før jeg har tatt denne operasjonen også. Men vil skjebnen annerledes,så ok. Tror neppe vi blir gravide på egenhånd innen det er gått 3 måneder.

 

En god nyhet er at jeg nettopp har hatt mensen,for 1 uke siden. Og det var da kun 2 måneder siden sist

 

Godt å kunne ha kontakt med folk i samme situasjon, Cathreen.. Dette er ikke noe jeg føler jeg kan snakke med venninner om, de forstår ikke helt hvor tungt jeg tar dette.

 

 

[Cathreen]

Nei og jeg har erfart at venninder forstår heller ikke....har prøvd dette ut selv, blir mer pes enn hva det er nyttig. Jeg er et år yngre enn deg og har jo også prøvd et år....jeg forstår hvertfall tilnærmet å tungt det er...tenker på det heeele tiden frivillig og ufrivillig :,-(.

Jeg har vel visst at jeg har pco i 2 mndr nå, og det er virkelig et sjokk. Forventer ikke at noe skal værra galt, i hvertfall ikke der på de vitale stedene når men er 24 og som du 25 år...

Det skal vel gå bra med oss, og da bruker jeg heller dette stedet isteden for venninder, som prøver å forstå men ikke kan forstå....

Her kan vi lufte ut.

Ønsker lykke til på BP-ene, ventet 4 uker selv det var de leeengste ukene i mitt liv.

Han sa at alt var normelt med hormonene og div der, så forstår igrunn ingentingen jeg.

Alt jeg kan si, nå er det ventetiden og har vi ikke noe å se frem til har vi ingenting. Alt vi kan sammen er å vente og være tolmodige.

Krysse fingre og tær

 

[venteline]

Dagene går sakte når man venter på noe! Har prøvd og drukne meg i jobb for å unngå å tenke på svaret som aldri kommer.. Har ikke hatt internett heller,noe som har vært både positivt og negativt. En positiv ting med det er at jeg ikke har komt meg på nettet og lest om flere negative ting om pcos. En negativ ting er at jeg har holdt alt for meg selv, har kun samboeren min å snakke med og han har problem med å forstå omfanget av pcos ennå. Han tror virkelig at det ordner seg bare vi prøver en stund til.

Men vi får se når svaret fra fastlegen kommer.. Kanskje blir det en god nyhet??

En annen god nyhet er at samboeren min har gått ned på kne.. Nå blir det bryllup om 2 års tid Det hadde vært nydelig å hatt en liten brudesvenn eller brudepike da

 

Hvordan går det med deg Cathreen? Las at mensen kom når du greidde å slippe ned skuldrene å slappe av.. Det er supert!! Håper du greier å slappe av og nyte forjulstiden.. Kroppen vår fungerer bedre når vi slapper av,virker det som i alle fall

[Lillesøster april 2012<3]

ja, PCOS! ER NOE MØKK!! greit at det ikke er verdens undergang, men jeg synes noen ganger at det føles slik alikevell! Selv om vi har vært så heldige å endelig fått en nydelig liten datter! Håpet er der!!! Aldri gi opp!!!! En dag blir det deres tur også!! kansje snarere enn dere tror! Jeg derimot, fikk ikke vite at jeg kansje har PCOS før etter mine tre graviditeter! (SA to ganger! den siste med tvillinger i hele uke 19 + 2) ..Var på en 6 ukers kontroll etter fødselen. Siden min datter ble født hele 3 mnd. fortidlig og vi mistet våre tvillinger så sent i svangerskapet ble det snakket mye, å snakk om litt mer sjekking for å finne det virkelige grunlaget.. Når jeg mistet tvillingene sa de det hovedsaklig var GBS (en bakterieflora i kjeden, som jeg fikk antibiotika fir under mitt siste svangerskap) som kan forårsake åpning i kjede og fortidlig fødsel. Men etter litt snakk med gyn. om at jeg hadde veldig uregelmessig mens (hadde ikke siste mens før 3 mdn. før jeg ble gravid me dtvillingene) og mye smerter i magen, underlivet og kjeden under forige svangerskap, i mellom og i det siste svangerskapet.. Ville hun ta en invendig UL av meg! Siden hun hadde små mistanker om noe.. Under UL`en kunne hun vise meg en masse cyster på eggstokekne, som jeg da ikke helt forsto innebar! Etterpå satt vi oss ned igjen og hun forklarte at dette sikkert var årsaken til at jeg hadde mistet før! Og at jeg fødte så tidligt nå.. Hun forklarte at det var PCOS og spurte meg om symptomer og forklarte hva sykdommen kunne innebære..

 

Jeg har enda ikke kontaktet læge å tatt noen bloprøver eller sjekket blosukkeret. men er HELT sikker på at det er PCOS jeg har! har de fleste symptomene!!

Men det jeg vil fram til, er at jeg trengte eller fikk heller ingen behandling for å bli gravid!! Å har klart det hele tre ganger!! så håpet er der!! Etter at vi så sårt mistet våre kjære tvillinger, ble vi me en gang veldig iverige på å prøve fortt igjen!! Og det ble noen få såre måneder der jeg nesten var "testoman" men ingen var posetive!... Og leste en masse på internett om råd for å bli gravid gjen, tok temp osv.

..Etter at vi mistet tvillingene ble det rett å slett for sårt å bo i den byen vi bodde i, og ingen av oss greide å begynne i den samme jobben igjen! Det ble bare for mye! Alt for mange vonde minner som satt igjen! (min kjære mistet også sin far litt tidligere i samme by som vi bodde i da, og jeg min bestefar! så dette spilte også selvsagt litt inn i at det ble for mye for oss) Så vi bodde lenge "hjemme" i våre barndomshjem mens vi gikk sykmeldte.. Så bestemte vi oss endelig for å komme oss videre, få en ny start liksom! Flyttet til en anne by som vi begge har hatt lyst til å flytte til før, men likosm ikke blitt nå av.. Her fikk vi oss en ny leil. Og jeg begynte på nytt på skole her, mens min kjære fikk seg ny jobb.. Etter en liten stund med litt sår prøving. bestemte vi oss for å slakke ned! Stoppe å prøve så fært! Jeg skulle jo begynne på skole igjen, og bestemte meg for heller å prøve å konsentrere meg om det, og mannen min om den nye jobben! Bestemte oss for å heller konsentrere oss om å få livet på rett kjør igjen! Og heller kose oss mer med våre venner her.. Jeg begynte ikke med p-piller igjen! Syntes det ble helt feil! For vi ønsket oss alikevell sårt å bli gravide igjen! Istede lot vi det fare, og tok det som det ville komme! Ble jeg gravid, så ble jeg gravid! Og da ville vi bli overlykkelige å ta der i fra.. Og jett hva!!!??? Jo bare 3 mnd. senere var jeg til legen, og fikk pluttselig vite at kvalmen som jeg hadde i to uker, sjyltes at jeg var gravid!!!!! Og det når vi minst ventet det!! elelr når det egentlig minst passet in i våre planer!..

Så mitt råd er å ta det med ro! Slapp av heller! Ta varepå hverandre! Nyt hverandre! Og ha sex for kosen sin skjyld! Det erlåv til å ta seg en pause også, når presset blir for hart, og stresset blir for mye!!! Hvem vet!! Kanjse dukker det pluttselig opp en liten overaskelse!!

 

..Min erfaring er ialefall at man forttere blir gravid når man IKKKE prøver, og når man minst venter det! eller når det minst passer inn med en liten baby!! Er jo kansje derfor det er så sårt å se andre konstant bli gravide, uten å gjøre noe! Og helt pluttselig uten at de ønsker det!! Men de får det jo også til.. Livet og verden er fryktelig uretfærdig! Men det finnes håp!! Tro meg!! Det er vårt lille gull et bevis på!!!

 

 

Og så slenger jeg bare med noen få tips/kjerringråd for å bli gravid:

 

- Spis is! skal vist hjelpe på livmpren eller noe..(ikek alltid så bra for oss med PCOS og som skal passe på vekten men)

- Drikk te (de som drikker te, lever somregel litt sunnere)

- legg en pute under rompen etter samleie, for å få rompa opp..

- ha sex på morgenen (testosteron nivået til mannen er høyere da!)

- ikke ha sex under vann, eller dusj/bade etter samleie! Da sæden lettere glir ut igjen..

- ha sex annehver dag.

- ta temp om morgene før du står opp! (gjerne til samme tid) for så å føre et sjema, å finen ut når du har eggløsning.

- lev som du er gravid! spis sunt og være i aktivitet..

- drikk vann istede for brus!

- ta folsyretab. og omega 3 tab. (finnes "gravid" pakker med begge deler i)

- "doggystyle" er en stilling som kan funke bra! Fordi penisen kommer jupt inn/båtner mer og kommer nermere kjeden, slik at sæden får korttere vei opp..

- la penisen være inne i kjeden en stund etter samleie (nesten til den er slapp igjen) for å sikre seg at mesteparten av sæden kommer i kjeden, og ikke renner ut igjen..

- ta deg også tid til å slappe av/hvile!..

- ha sex når dere har lyst! Og ikke bare for prøvingen skyld!!

- kos masse med hværandre! Ta hvare på hværandre! bytt på husarbeidet!

- la menne gå i boxershorts, så testiklene har go plass og ikke blir overopphetet! (sædcellene lever medre/er mer aktive når det er kalt!)

- Så varme i setene på disse kalde vinterdagene til mannen er fyfy!!!

- prøve å slutte å røyke om man gjør det!! Gjelder begge to!!!!

- La mannen også leve som han skulle være gravid! spiste sunt å være i god form! (Kan fremme sædkvaliteten!)

- ligge i sengen med rompa opp i 20-40 min etter samleie, uten å bevege seg! (bruker tyngdekraften til å få sæden lengst mulig neover inn i kjeden! Så veien fram til egget blir lettere og går raskere)

 

..er vel de jeg kan komme på nå i farten..

 

Lykke til videremed prøvingen! håper en liten spire snart vil komme å overaske der også!! Og feste seg gått, så den blir der sålenge den skal!!!

 

********

******

*****

****

***

**

*

...Lykkestøv til dere!...

[Anonym bruker]

Hei.. skal innrømme eg leste ikke alle innleggene nedover, men kan jo putte inn en liten solskinnshistorie... Fikk påvist pcos for en del år siden.. og fikk da beskjed om att eg kom nok til å ha problem med å bli gravid. Måtte nok ha hjelp den dagen eg ville prøve å få det til. Er også ganske overvektig, og det hjelper jo heller ikke på.

Syns jo dette ikke var så arti, men hadde ikke planer om barn på det tidspunktet.

Fikk meg en ny kjæreste i sommer. Siden alt var nytt, var heller ikke noe barn inni bildet på dette tidspunkt, men skal vel innrømme, att det var noen ganger man ikke var like forsiktig med prevensjon. Mye pga att eg trodde ikke eg kom til å bli gravid. Så tenkte att da gikk det nok bra den gangen og.. Helt til mensen plutselig ikke dukket opp... Og fremdeles ikke har det... Nå er eg 20 uker på vei, med en liten spire i magen. Og gleder meg veldig til mai, da eg får se det lille nurket ordentlig for første gang..

Ting skjedde kanskje litt for tidlig og litt for fort i forholdet, men ting er nå bra, enda vertfall.. Og eg prøvde ikke engang..

Så det er håp... Gi ikke opp... Slapp litt av, og la naturen gå sin gang, så tror eg det dukker opp en liten prins eller prinsesse til slutt.. Lykke til.