finnes det flere som blir alene?

[Flereåelske]

Jeg har akkurat funnet ut av barnets far ikke akter å være med på moroa. Han vet ikke engang om han klarer å være til noen støtte. Så jeg lever litt i vakum her.

Har jo to fra før som jeg har vært mer eller mindre alene med i 8 år, da dette barnet ble planlagt var noe av det beste at her skulle det bli under ordnede forhold. Vi har slitt endel i det siste og ting har vært ganske turbulente og jeg er vel ikke akkurat uskyldig for at ting har blitt som det har blitt.

Det som er så synd er at det ikke er så mye for min del jeg trenger hans støtte det er for barnets del. Skal han liksom trekke seg helt bort nå for så å skulle hoppe rett inn i fødselen om sju måneder? Han vil gjerne være med på fødselen, men jeg vil ikke ha ham der hvis han ikke stiller opp nå.

Jeg trenger noen som brys seg om barnet på samme måte som meg, og det er liksom ikke flere enn far som kan det.

Samtidig vet jeg at jeg har familie og venner som stiller opp og hjelper til så godt de kan. Pluss at siden jeg allerede er enslig mor vet jeg jo at vi ikke kommer til å sulte ihjel heller. Det er det å føle at jeg er helt alene om denne graviditeten som er det værste.

Håper jeg med dette kan finne noen som forstår hva jeg går igjennom eller noen som alikevel vil være min venn selvom alt er helt A4 hjemme hos dere:-)

[Anne_84]

jaaa jeg forstår akkurat hva du går gjennom. Jeg har et barn fra før som jeg ble alene med i slutten av september. Grunnen var at faren har problemer (som jeg ikke vil gå dypere inn på) som gjør at han mister omsorgsretten helt. Uka etter han flyttet ut fant jeg ut at jeg var gravid på nytt. Jeg har vært mye frem og tilbake om jeg vil beholde, men jeg fant ut nå nylig at jeg vil virkelig ha dette barnet. Drit i faren. Dette barnet vil ha en mamma som elsker h*n og en super storebror. Jeg vet at jeg også har en del familie og venner som stiller opp. Likevel så er det jo vanskelig da, spesielt på disse forumene, hvor man leser om de lykkeligste familier som har de flotteste pappaene som alltid er støttende. Jeg vil gjerne at barnefar stiller opp, om så det tar 7-8 måneder, men da skal han ha fått hjelp og bevist at han har sjerpet seg. Ellers er det uaktuelt.

[Mina™]

kansje eg blir aleina. Men holde på å prøve å ordne ting. Syns det er så vanskelig for me planla dette barnet sammen men nå på 2 uker er hele forholdet snudd på hodet. Alt e totalt kaos. Krysser fingrene for me klare å finne utav d sammen

[Tullball]

Huff, jeg ble litt lei meg jeg naa. Jeg har egentlig ikke noe aa si, jeg er vel en av de heldige som ikke er alene. Jeg ville bare si at jeg foeler med deg (dere).

Om jeg kan gi noen raad saa er det at familieterapi har funka utrolig bra for oss. Kan det kanskje vaere en mulighet? Det hoeres jo ut som om dere begge i grunn vil ha barnet? (Hvis det var planlagt mener jeg...)

[Flereåelske]

Det er ikke så lett når barnefar har bestemt seg for at han ikke har de rette følelsene lenger. Vi hadde planlagt å begynne å prøve i september allerede ved nyttår. Men han turte visst ikke å innrømme før det var for sent at han ikke ville prøve alikevel. Men vi var sammen en gang den måneden det skjedde og det var eneste gang vi har prøvd, og jeg skal si den satt. Hvis en skal legge sånt til de høyere makter kan det jo virke som om dette barnet er ment for å bli en velsingnelse.

Ting har vært turbulent en stund og han tror ikke det kan ordne seg virker det som. Samtidig er han veldig avvisende og det kan virke som han sliter skikkelig han også. Han skal fortelle foreldrene sine til helgen så man får vel bare håpe at noe kan løsne da. Håper jo på et godt samarbeide om vi ikka kan få til å finne tilbake til hverandre.

Men nå har jeg i alle fall funnet ut at jeg skal klare meg på egenhånd med et barn til, får heller krype i det og vurdere å bosette meg på en litt rimeligere plass en 3 mil fra Oslo.

Men det jeg lurer litt på er hvordan samværet vil virke i praksis med så små barn, kan jo ikke sende det avgårde med far heller. Ikke akter jeg å ikke amme for at han skal få være med barnet sitt heller. Men det ordner seg vel på et vis det også kanskje...