ett vellykket svangerskap, deretter 2 aborter :(

[Gjest]

Jeg og mannen min har en sønn på 2 år. Ble gravid på første forsøk og svangerskapet og fødselen gikk helt knirkefritt. Vi hadde ønske om å få et barn til når gutten vår var rundt 2,5 år.

 

Ble dermed gravid i begynnelsen av august, denne gangen også på første forsøk. Dessverre begynte jeg å blø i uke 6 og det endte i en spontanabort. Vil så gjerne ha baby, så vi prøvde å bli gravid igjen med det samme. Og det ble jeg uten å ha en mens i mellom. Denne gangen var jeg sikker på at det skulle gå bra, men den gang ei.

 

I uke 7 var jeg inne til ultralyd pga oppfølging etter jeg mistet sist. Der fant gynekologen kun et bittelite foster som tilsvarte uke 5+. Fikk ny time uken etter og fikk bekreftet at dette var en ma Har fremdeles ikke begynt å blø, og har det ikke skjedd noe innen fredag igjen så vil jeg få time på sykehuset.

 

Er så lei meg. Hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å få nr 2. Tror jeg vil vente til jeg har hatt en normal mens før vi begynner prøvingen igjen. Kjenner jeg er livredd for at jeg skal miste enda en gag.

 

Er det flere her inne som har opplved å få et barn og deretter miste 2 ganger? Hva har skjedd med dere i ettertid, ble dere gravide på tredje forsøk eller ble det ny abort?

Klem fra meg.

[123mm123]

Hei. Jeg lurer på det samme. Alle gode ting er 3? Jeg har mistet 2 ganger og testet positivt for 3. gang i går. Nå er jeg redd. Tror oddsen er større for å miste en å bære det frem siden det har skjedd 2 ganger og det bare har gått bra 1 gang. Jeg har mistet i uke 11 og 19.

[Luddes mamma]

Hei

Jeg har en sønn på snart 4 år, og vi begynte å jobbe med å få ett søsken till når han var litt over 2 år.

Vi ble fort gravide, og mistet i en MA i uke 8... Har i løpet av nå snart 2 år, mistet 5 ganger. Har hatt utredning, og har brukt blodfortynnende medisiner ved de to siste svangerskapene, uten at dette har hjulpet så langt. Men, jeg kjenner flere som har mistet 2 og 3 ganger og fått på 3 eller 4 forsøket, så det kan absolutt fungere!

 

Håper det fungerer for dere neste gang. Jeg unner ingen å miste slik jeg selv har gjort igjen og igjen.

 

PS. Jeg har ikke gitt opp helt ennå. Jeg har en liten prins, så jeg vet at det kan fungere...

 

 

[Gjest]

Huff, håper det klaffer for oss alle sammen neste gang. Vi har jo tross alt klart det før, så da må det jo være mulig å klare det igjen! Håper at det har vært tilfeldig at vi har mistet og at lykken er med oss neste gang!

[Erle79]

Så trist at du også har opplevd dette... Du er ikke alene...

 

Min historie er ganske lik din, jeg har en datter på fire år som ble født etter knirkefritt svangerskap. Etter to år ville vi prøve igjen og jeg ble gravid igjen på første forsøk. Alt var helt fint, men hadde MA i uke 13. Jeg ble utrolig sjokkert. Hadde ikke en gang tenkt tanken at det kunne gå galt. Ja ja, uflaks tenkte jeg, og prøvde igjen. Ny abort i uke 8. Prøvde igjen, og abort i uke 9. Det har vært utrolig slitsomt, jeg føler at det har preget hele livet mitt de to siste årene. Men nå er jeg heldigvis gravid igjen, og har kommet helt til uke 12, med påvist levende foster. Har magefølelse på at det skal gå bra denne gangen...

 

Så over til statistikken. 1/3 av alle som opplever tre gjentatte aborter har barn fra før, så det kan ramme alle, også oss med tidligere knirkefrie svangerskap. Det er ikke større sannsynlighet for abort dersom du "kun" har hatt to aborter på rad. Mest sannsynlig skyldes det uflaks. Ca en av fem svangerskap ender i abort, og sjansen for at det kan ramme to ganger på rad er ganske stor. Selv etter tre aborter (habituell abort) er sjansen for at det skal gå bra på fjerde forsøk 50-70%, så det er ganske gode odds for at det klaffer før eller senere.

 

De aller fleste får barn til slutt. Det er utrolig kjedelig å måtte prøve gang på gang uten at det lykkes, men hold ut, premien er så uendelig stor når det går bra!

 

[Gjest]

Huff, håper virkelig jeg slipper å miste 3 på rad. Vil så inderlig at det skal gå bra neste gang. Begynte dere med noe utredning når dere mistet 3 ganger på rad? Jeg var på sykehuset og fikk med meg hjem cytotec som jeg tok for 1 uke siden. Nå ser det ut som om blødningen er på retur, skal bli godt å komme inn igjen i normal syklus. Tenkte å vente ihvertfall en mens før vi prøver igjen denne gangen. Håper jeg får en 2010 baby!

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Hei Snule, er som å lese min egen historie dette her. Har en sønn på 2, knirkefritt svangerskap, satt på første pp. Da han var 18 mnd begynte vi å prøve på ny. Igjen satt spiren på 1. pp. Og sjokket var stort da jeg hadde SA i uke 14 (juli), rett etter at jeg hadde fortalt alle at vi ventet nr 2. Heldigvis ble vi fort gravid igjen, men for to-tre uker siden mistet vi igjen, denne gangen i uke 8. Første gang fikk jeg utskraping, andre gang cytotec. Jeg krysser fingrene for at syklus er i gang igjen, har allerede begynt å prøve på ny og tror jeg har hatt el. Synes også det er tøft dette. Blir nå sendt til spesialist av fastlegen min, men vet jo ikke om det vil gjøre noen forskjell. er uansett nysgjerrig på hva de vil si der, og tenker at det er godt å knytte seg opp til en gynekolog med UL, for når jeg blir gravid neste gang vil jeg på UL ofte.

 

Så som deg krysser jeg alt jeg har for at spiren sitter på 3. forsøk denne gangen, og ønsker deg alt godt fremover!

[Gjest]

Huff, trist å høre. Må være ekstra tøft å gå helt til uke 14 for deretter å miste. Håper virkelig at det klaffer for oss neste gang! Er jo en påkjenning å miste flere ganger etter hverandre. Når jeg stod midt oppi det denne gangen så tenkte jeg at nå skal jeg virkelig ta en pause. Men er rart med det, nå når jeg har sluttet å blø så ønsker jeg nesten å prøve igjen med det samme. Men har lovet meg selv at jeg skal vente til jeg har fått mensen igjen. Håper det blir en september eller oktober baby

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Ja, krysser fingrene for at spirene våre sitter fort og frem til termin denne gangen! Syntes det var verre å miste første gang enn andre gang. Andre gang hadde jeg ikke sagt til noen andre enn mannen min at jeg var gravid igjen. Og det var heller ikke like smertefullt fysisk som den første gangen. Kroppen synes også å ha kommet seg mye raskere. Nå håper jeg bare at jeg slipper å havne i habituell-abort-kategorien. For jeg må innrømme at det stikker litt i meg når "alle" rundt meg er gravide, selv om jeg selvsagt evner å glede meg for dem. Vil bare så gjerne ha en spire som sitter selv også.